Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.

    Denne artikkelen er del 8 av 22 artikler om Psyko-, sosio- & antroplogi >> Psyko-sosial påvirkning
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


    Denne artikkelen er del 1 av 11 artikler om Psyko-, sosio- & antropologi >> Persepsjon
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Persepsjonsprosessen er:

de prosesser mennesker er i når de velger ut, organiserer og tolker stimuli, slik at deres oppfatning/opplevelse av verden blir mest mulig akseptabel og helstøpt.

Begrepet persepsjon kan også defineres som:

”Hvordan vi oppfatter verden rundt oss, her og nå”

eller slik:

”Persepsjon er den kognitive prosessen som omfatter vår oppfatning av objekter og begivenheter i de fysiske og sosiale omgivelsene med utgangspunkt i våre sanseinntrykk her og nå”

Persepsjon er basisen for all menneskelig aktivitet og kan deles inn tre basale del-prosesser:
persepsjon-kognisjon-motori

Hva er persepsjon?

Begrepet persepsjon kan forklares slik. Fra vi står opp om morgenen til vi legger oss om kvelden vil alle mennesker konstant være opptatt av tre ting:

  1. Vi tar imot stimuli utenfra
  2. Vi tenker og sammenligner de stimuli vi får utenfra med den informasjonen vi har liggende lagret i vårt eget minne (hjernen)
  3. Vi trekker så en konklusjon, beslutning eller foretar en handling (f.eks. et kjøp)

Innenfor psykologien kalles dette persepsjon, og er et uttrykk som så sagt består av tre del-prosesser:

  1. Sansing
  2. Tolkning
  3. Adferd

Sammenhengen mellom disse tre prosessene som ender opp i en sluttet sirkel kan illustreres slik:

persepsjonsprosessen

Ut i fra ovenstående modell kan persepsjon defineres som:

Studier av hva vi ubevisst legger til og trekker fra sanseinntrykkene nå vi danner vår egen private opplevelsesverden.

Persepsjon starter med at vi mottar ulike stimuli (sanseinntrykk) via sansene våre.

Med stimuli menes:

Ethvert inntrykk som treffer våre syns-, hørsels-, smaks-, lukte-, følelse- og bevegelses sanser

Sanseinntrykkene blir så organisert ved at hjernen automatisk vil prøve å finne en sammenheng mellom sanseinntrykkene den mottar. Ved å ta i bruk all tilgjengelig lagret informasjon (tidligere erfaringer, kunnskap, intuisjon og de ytre impulsene), vil hjernen prøve å ordne inntrykkene og knytte delene sammen til en meningsfull helhet. Læren om dette blir i psykologien kalt for gestalt – teori – en psykologisk retning som legger vekt på at vi oppfatter helheter og reagerer som en enhet.

Etter at sanseinntrykkene er organisert vil vi prøve å tolke dem for å skape en mening om dem. Dette gjøres gjennom å sammenligne de mottatte stimuli med tidligere erfaringer og kunnskap om lignende stimuli.

Mye av tolkningen vil skje uten at vi tenker på det. Tolkningen skjer med andre ord ofte i ubevisstheten vår. Vi tenker ikke på at vi foretar en tolkning av signaler når vi ser et trafikkskilt, en politimann eller en sykebil. Tolkningen skjer i ubevisstheten. Her ligger det store muligheter og begrensninger for enhver markedsfører.

tolkningsformer

Selektiv eksponering

Imidlertid har ikke hjernen kapasitet til å ta imot og tolke alle ytre impulser (sanseopplevelser). Hjernen vil derfor kontinuerlig være opptatt av å selektere (velge ut) og sortere ut det som er viktig, og det som er mindre viktig informasjon (stimuli). Vi lar oss eksponere for det vi finner lystbetont og prøver å unngå det som ikke er lystbetont.

Når vi kjøper en avis velger vi en avis som bekrefter vårt politiske syn. Er vi ute og kjører bil legger vi hovedsakelig merke til veien, skiltene og de øvrige trafikkantene. Vi legger ikke merke til arkitekturen til husene eller klærne til de forbipasserende. Vi selekterer ut det som vi anser som viktig (trafikken), og overser resten (omgivelsene). Hadde vi under bilkjøringen prøvd å fange opp alle signaler som kom fra omgivelsene våre, ville det garantert oppstått trafikkfarlige situasjoner og risikoen for kollisjon ville ha vært stor. Siden vi oppfatter farlige trafikksituasjoner og kollisjoner som lite lystbetont, prøver vi å unngå dem ved å konsentrere oss om veien og trafikken. Slik vil det være i alle livets situasjoner, også i forbrukeratferden. Denne selektive utvelgingsprosessen av signaler som alle individ kontinuerlig foretar blir innen psykologien kalt selektiv eksponering.

Perseptuelle blokkeringer og forsvar

Psykologen Joseph Klapper kom fram til at mennesker ikke ukritisk mottar andres meninger og synspunkter – ihvertfall ikke reklamebudskap. Vi har en tendens til å se bort fra informasjon (stimuli) som bryter med de inngrodde forestillinger og holdninger. Tror du Helsedirektoratets advarsel på alle sigarettpakker om at det er helsefarlig å røyke når frem til de som aller mest trenger å endre sine røykevaner? Neppe. Vi sensurerer bevisst, men som regel ubevisst, ut det som ikke oppfattes som lystbetont eller som strider mot våre verdier. Denne forsvarsmekanismen kalles av psykologene for perseptuelt forsvar. 

Et annet sentralt begrep i denne sammenheng er perseptuell blokkering – mennesket evne til å stenge ute uønskede signaler. Snakk med en som bor på Snarøya. Han legger ikke merke til flystøyen, eller spør en person om hvilke reklamefilmer som har blitt vist i løpet av kvelden. De husker kun to eller tre av de kanskje 20 – 30 innslagene som har blitt vist i løpet av kvelden. Hvert år øker informasjonsstrømmen fra samfunnet til individene. Aldri har vi hatt større tilgang på informasjon og aldri har vi blitt utsatt for flere budskap og stimuli enn i dag. Men til tross for at antall reklamebudskap og andre stimuli årlig øker, lærer forbrukerne seg til å motta stadig færre av dem – gjennom perseptuell blokkering. Hadde vi ikke hatt en slik evne til å stenge visse stimuli ute, ville vi kanskje enkelt blitt “overstimulert”. Alt ville ha blitt et stort kaos, da ingen er i stand til å motta, tolke, huske og forholde seg til alle stimuli man blir utsatt for i løpet av en “normal” dag i det moderne informasjonssamfunnet.

Selektiv oppmerksomhet

Dem som går med planer om å kjøpe seg en ny bil blir lett oppmerksom på reklame, avisartikler o.l. om biler, mens de som ikke går med slike planer omtrent ikke kan huske å ha sett en eneste bilannonse. De har i hvertfall ikke lest noen av dem de har sett. Fenomenet kalles selektiv oppmerksomhet, og går ut på at alle bevisst eller ubevisst har “antenner” ute som fanger opp informasjon som er av interesse for vedkommende i dag.

Selektiv persepsjon

For å verne om våre egne verdier, holdninger og fordommer mot alt som kan utfordre de foretar vi det psykologene kaller selektiv persepsjon. Dvs. at vi tolker impulsene som slipper gjennom den selektive eksponering prosessen slik at det best passer overens med våre eksisterende standpunkt og meninger. Spesielt er faren for selektiv persepsjon stor hvis budskapet er uklart. En tredje prosess som er med på verne våre meninger er selektivt minne. Dvs. at vi har en tendensen til å huske det vi ønsker å huske, og glemme resten. Det vi ønsker å huske er selvfølgelig det som passer med våre eksisterende meninger og holdninger.

Vi kan derfor si at persepsjon er:

De prosesser mennesker er i når de velger ut, organiserer og tolker stimuli, slik at deres oppfatning/opplevelse av verden blir mest mulig akseptabel og helstøpt

persepsjonprosessen

Fysisk og sosial persepsjon

Vi skiller normalt fysisk og sosial persepsjon.

Når vi snakker om fysisk persepsjon er det først og fremst persepsjon av fysiske objekter vi mener. Her er det sansbare krefter som dominerer. De fysiske objektene vi persipiere i løpet av en dag er flerfoldige og det er sansene og de ubevisste prosessene som gjør jobben for oss.

Sosial persepsjon dreier seg om opplevelse og vurdering av andre mennesker og sosiale situasjoner. Persepsjon av våre sosiale omgivelser krever en høyere grad av intellektuell tolkning enn hva som er tilfellet ved fysisk persepsjon. Sosial persepsjon deles inn i personpersepsjon og attribusjonsmekanismer.

Grunnmekanismer i persepsjon

Det er fire hovedmekanismer i persepsjon som påvirker hvordan vi opplever omverdenen:

  1. Stimulusreduksjon

Det at noen stimuli ligger utenfor registreringsområdet for våre sanseoppfatninger.

Mennesker er ikke i stand til å persipiere alt. Det finnes et begrensningsområde på hva vi tar kapasitet til å ta inn av inntrykk. De absolutte tersklene forteller oss nedre og øvre grense for vårt persepsjonsregister. Vi reduserer informasjon som har liten betydning for oss, filtrerer den bort.

  1. Stimuseleksjon

Et bestemt utvalg av stimuli innenfor et bredere område som kan registreres.

Går ut på at vi til en viss grad bestemmer selv hvilke stimuli i omgivelsene vi velger å ta inn. Vi velger ut informasjon fremfor noe annet. Dette er bevist.

  1. Stimulusorganisering 

Bestemte måter å organisere våre sanseoppfatninger på.

Går ut på at vi automatisk organiserer og grupperer stimuli. En bestemt måte å sette sammen informasjon på, figur/bakgrunn.

  1. Stimulussupplering

Aktivitet hvor vi legger mer informasjon inn i den stimulus som er objekt for vår persepsjon

Dersom stimuli vi oppfatter i omgivelsene ikke er tilstrekkelige for å danne oss et helt bilde av persepsjonen supplerer vi egen informasjon som vi ikke vet om stemmer. Dette gjør vi for å skape en sammenheng vi kan plassere persepsjon i. Dette kan føre til ukorrekt persepsjon. 

I de påfølgende kapitlene vil jeg gå igjennom hele persepsjonsprosessen steg for steg.

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
    Gå til neste/forrige artikkel i serien:  << Sansesystemet (våre 7 sanser)Hjernen >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Psyko-sosial påvirkning
  • Arv og miljø
  • Instinkter og drifter (Homostasen)
  • Hormoner
  • Behov – målobjekt – ønske
  • Motiv og motivasjon
  • Sansesystemet (våre 7 sanser)
  • Persepsjon
  • Hjernen
  • Tanker (tenking)
  • Intelligens (IQ)
  • Kunnskap og kunnskapbegrepet
  • Læring
  • Sosialiseringsprosessen
  • Emosjoner (følelser)
  • Emosjonell integligens (EQ)
  • Kreativitet
  • Vaner
  • Stress
  • Religion og atferd
  • Holdninger
  • Personlighet
  •     Gå til neste/forrige artikkel i serien:  Selektiv eksponering: – Hvordan velger vi ut hvilke stimuli vi lar oss eksponere for? >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Persepsjon
  • Selektiv eksponering: – Hvordan velger vi ut hvilke stimuli vi lar oss eksponere for?
  • Psykiske forsvarsmekanismer som styrer vår atferd
  • Selektiv oppmerksomhet: – Hvordan få oppmerksomhet?
  • Gestalt teoriene
  • Perseptuell organisering: – Hvordan organiserer vi sanseinntrykkene?
  • Hvordan tolker vi sanseinntrykkene? (Persepsjon og kognisjon)
  • Hvordan påvirke den selektive tolkningen?
  • Attribusjonsteori
  • Hukommelse (selektivt minne)
  • Behov, motiver og verdier
  • Andre artikler i samme kategori er:

    DEL
    Entrepenør og forretningsutvikler med mer enn 20 års erfaring og 14 selskaper bak seg. Utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH. Jobber som daglig leder i OnNet og er ansvarlig redaktør for IKTnytt.no og Kunnskapssenteret. I tillegg er han styremedlem i 4 andre selskaper. Les mer.