Som vi husker fra min innledende artikkel kan persepsjon defineres som:
“De prosesser mennesker er i når de velger ut, organiserer og tolker stimuli, slik at deres oppfatning/opplevelse av verden blir mest mulig akseptabel og helstøpt”
I mine foregående artikler har jeg sett på hvordan vi velger ut de stimuli vi lar oss eksponere for og hvordan vi organiserer disse sanseinntrykkene. Jeg skal i denne artikkelen se nærmere på hvordan vi vil velge å tolke de stimuli vi mottar etter at de er organisert.
Hva påvirker vår tolkning?
Når vi tolker det som skjer rundt oss, bruker vi erfaringer og kunnskaper vi har fra før. I tillegg påvirkes tolkningen av en rekke andre faktorer, som for eksempel:
- dagsform – er du sliten og i dårlig form, vil det vanligvis gjøre deg mindre oppmerksom slik at du ikke får med deg alle detaljer
- relasjoner – hvor godt du liker personen, kan påvirke hva du oppfatter av budskapet, og hvordan du tolker det
- kultur, alder og kjønn
- språk – forstår en det språket som prates, får en med seg mer av innholdet, mangel på felles språk kan lett føre til feiltolkinger
- tydelighet – enkelte ting er lett å oppdage og kan vanskelig mistolkes, for eksempel et liggesår hos en pasient, andre ting er mindre tydelig og krever at du er langt mer oppmerksom for å oppdage det, for eksempel depresjoner hos eldre på et sykehjem
- sanseorganene – det at sanseorganene fungerer som de skal, har stor betydning, for eksempel vil en som er blind, ikke få med seg kroppspråket til den han snakker med, og han må derfor foreta sine tolkninger på grunnlag av det han hører.
Perseptuelle eksponeringsreaksjoner
Etter at sanseinntrykket er blitt organisert i henhold til prinsippene om perseptuell organisering, blir de aktivt tolket. De reaksjonene som blir utløst når forbrukerne kommer i kontakt med stimuli kalles med en fellesbetegnelse for eksponeringsreaksjoner.
Reaksjonen kan være positive eller negative, men uansett hva reaksjonen måtte bli har du vunnet en liten seier. Fordi du har fått mottakeren til å ta stilling til ditt stimuli. Dvs. at mottakeren har blitt oppmerksom på deg og ditt budskap. De har tatt stilling til et stimuli og gjort seg opp en mening om deg og ditt stimuli. Det er det ikke alle som kan slå i borde med. Dessuten er det bedre at forbrukerne har en formening om deg, enn at de ikke vet at du i det hele tatt eksisterer.
Tolkningen vil skje i relasjon til personens tidligere erfaringer, kunnskaper og vurderinger. Stimuliet vil bli vurdert som “bra” eller “dårlig”, avhengig av om det er lystbetont eller ikke. Fremmer et stimuli lyst eller reduserer smerte, vil vi tolke dette stimuli i tråd med det vi vet fra føre. Eller sagt litt mer akademisk. Vi vil sammenligne et stimuli med vår referanseramme.
Et begrep som kan defineres omtrent slik:
