«Lykkelig levde de alle sine dager» er en klisjé som bare finnes i eventyrene. I en organisasjon vil alle hele tiden prøve å manøvrere seg til fordelaktige posisjoner, og gårsdagens tetgruppe kan være uten plassering i morgen. I organisasjoner, som i fotball og sjakk, kommer og går spillerne, men spillet består. Den politiske rammen sier at du trenger makt for å oppnå resultater, og du må være forberedt på å føre en eller flere kamper for nå dine mål (Bolman & Deal -94).
Fra en politisk synsvinkel er alle organisa-sjoner, som andre arenaer, utformet og bygd opp for å romme konkurranse. Arenaen avgjør hvilket spill som skal spilles, hvem som skal være konkurrenter, og hvilke interesser som skal forfølges. Fra denne synsvinkelen er enhver organisasjonsmessig forandringer alltid politiske, siden de kommer når en bestemt person eller gruppe er i stand til å påtvinge systemet en bestemt agenda. Personer og grupper kan dekke sine initiativer bak mange forskjellige forkledninger, men de gjør det for å skjule sine egentlige mål: å omforme verden med det for øyet å tjene sine egne interesser.
Gamsons (1968) skille mellom makthavere og partisaner (de som ikke har formell makt) innebærer at politiske initiativer kan deles inn i to hovedgrupper (Bolman & Deal -94):
1. Nedenfra-og-opp-initiativ.
Nedenfra-og-opp-initiativ er avhengig av at interessegruppene mobiliserer og samarbeider for å få tilstrekkelig makt til å kunne legge press på den formelle makten (de som fatter beslutningene).
2. Ovenfra – og ned – initiativer.
Dette er initiativer som er avhengig av makthavernes evne til å øve innflytelse på sine underordnede.
Alle faktorer som skaper politisk strid innen organisasjoner, finnes også i forholdene mellom organisasjoner og deres omgivelser. Organisasjoner har egne interesser og konkurrerer med andre organisasjoner om en rekke knappe ressurser. Eksterne organisasjoner har dessuten ofte betydeligere makt enn de interne interessegruppene. Den politiske lederen må derfor konsentrere seg like mye om omverden som om de interne forholdene i organisasjonen.
Du leser nå artikkelserien: Politisk ledelse
