Nyklassisk økonomi


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 26 av 51 artikler om Markedsøkonomiens historiske utvikling
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Rundt 1871 -72 fikk vi et paradigmeskifte innen økonomien. Paradigmeskifte kalles for den marginalistiske revolusjon, og markerer fødselen for moderne mikroøkonomi.

«Nyklassikere» er en samlebetegnelse vi bruker for å betegne de økonomiske teoriene nye og fremtredende økonomer kom med 1870 – 1900. I motsetning til «klassikerne» var nyklassikerne opptatt av mikroøkonomiske problemstillinger. De studerte produsentene, konsumet og prisdannelsen i ulike markeder.

Walras (1830 – 1910) viste i sitt tankeskjema hvordan de enkelte delene av økonomien hang sammen via prisdannelsene på markedene. Et enkelt marked både påvirker og blir påvirket av utviklingen i andre markeder («alt påvirker alt»). Men så lenge prisene kunne justeres (varepriser, rente og arbeidslønn), antok Walras at tilpasningen i økonomien skjedde glatt og friksjonløst. Arbeidsledighet ville ikke eksistere over lengre tid.

For første gang ble matematikken viktig innenfor økonomien, noe som medførte at man tok i bruk nye metoder. Den viktigste av disse metodene er antagelig de marginale analysene, som er et verktøy for å treffe differensielle avgjørelser i markedet. Godkjenningen av de marginale analyser og full realisering av deres viktighet og innvirkning kom allikevel ikke over natten, men utviklet seg sakte i løpet av perioden 1870 -1900.

For å illustrere hva pradigmeskifte, fra klassisk til nyklassisk økonomi, besto i har jeg lagd følgende matrise:

Klassisk/marxistisk økonomi                            Nyklassisk økonomi

Tok utgangspunkt i historiske sosiale klasser. For å klassenes atferd måtte man se på hvilken klasse de tilhørte., da deres adferd var klassebetinget.Politisk økonomi. Man var opptatt  av inntektsfordelingen mellom sosiale klasser. Gav dynamiske konsekvenser.

Prøvde å utvikle en objektiv verditeori.

En teori om relative (langsiktige) priser. De utviklet en arbeidsverditeori. Det var produksjonen som bestemte de langsiktige prisene.

Produksjonsperspektiv. Forholdene i produksjonen bestemmer prisene.

Et macroperspektiv. Utviklet en makroøkonomi som var opptatt av dynamisk vekst og kriser.

Et økonomisk overskudds perspektiv (surplus). Et utbyttingsperspektiv.

I nyklassisk økonomi snakker vi ikke lenger om klasser, men om historiske individer som er opptatt av å maksimere nytten . De blir styrt av nytteprinsippet. De er egoistiske, og for å forstå dem må man derfor se på deres motiv og drivkrefter.Opptatt av fordeling av knappe ressurser til gitte mål. Hvordan man skal kombinere ressursene for å nå ulike mål.

Lagde en subjektiv verditeori. Hvor målet var å vise at prisene ikke ble bestemt av objektive faktorer, men av subjektive verdier. Subjektiv nytte bestemmer de relative prisene.

Nyklassisk økonomi la til grunn et markedperspektiv for å forklare prisene.

Et mikroperspektiv. Opptatt av prisdannelsen i markedet. De var ikke opptatt av vekst, men av et statisk likevekstprinsipp på frie markeder.

Alle produksjonsfaktorene får betalt etter hva de bidrar med.

Veksten av marginalanalyser i den nyklassiske tenkningen resulterte i man hovedsakelig fokuserte på mikroøkonomiske problemer, istedenfor makkro- økonomiske problemer. Ved bruk av høyst abstrakte modeller av husholdninger og bedriften, prøvde de å forklare hvordan husholdningene og bedriftene prøvde å maksimere profittmulighetene sine.

De viktigste nyklassiske økonomene var:

– W. S. Jevons
– Carl Menger
– Lèon Walras
– Jeremy Bentham
– Alfred Marshall

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
  Gå til neste/forrige artikkel i denne artikkelserien:  << Nyklassisk økonomiNyklassikernes mål >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Økonomisk tenkning – den historiske utviklingen
  • Tidlig preklassisk tenkning (Økonomisk tenkning)
  • Gresk tenkning & slavesamfunnet
  • Det føydale økonomiske system
  • Skolastikerne ( År 1200 – 1500)
  • Pre-klassisk tenkning
  • Merkantilismen ( 1500 – 1750 )
  • Fysiokratene (1750 – 1776)
  • Den klassiske perioden
  • Adam Smith ( f. 1723 )
  • Smiths verditeori
  • Thomas R. Malthus (1766-1834)
  • Jean Bartiste Say (1767 -1832)
  • David Ricardo (1772 – 1823)
  • Inntektsfordelingen i den klassiske perioden
  • Ricardos verditeori
  • Teorien om komparative fordeler
  • John Stuart Mill (1806 – 1873)
  • Karl Marx (1818 – 1883)
  • Marx erkjennelseteori
  • Materialistisk historieoppfatning
  • Hva bestemmer produktets pris (Bytteverdien) ?
  • Marx verditeori – en arbeidsverditeori
  • Hva er profitt, og hvordan skapes profitten?
  • Nyklassisk økonomi
  • Nyklassisk økonomi
  • Nyklassikernes mål
  • Alfred Marshall (1842 – 1924)
  • Hva bestemmer prisen (Partiell likevekt)?
  • Priselastisitet
  • «The Cambridge cachballance version of the Quantity theory of money»
  • «The transaction version»
  • Hva bestemmer prisen ?
  • Hvordan måle nytteverdien?
  • Hvilken nytte har vi av inntekten (pengene)?
  • Grensenytte og etterspørsel
  • Sammenhengen mellom tilbud og etterspørsel
  • Nyklassisk innteksfordelingsteori
  • Introduksjon til moderne økonomi
  • Moderne mikroøkonomi
  • Moderne makroøkonomi
  • John Maynard Keynes (1883 – 1945)
  • Keynes løsning på arbeidsledigheten
  • Hva bestemmer etterspørselen og forbruket (C)?
  • Hva bestemmer investeringene (I)?
  • Keynesiansk motkonjukturpolitikk
  • Keynesiansk politikk og inflasjon
  • Monetarisme
  • Tilbudsidepolitikk
  • Den klassiske motrevolusjon
  • Oppsummering av moderne økonomi
  • Andre artikler i samme kategori er:

    Nyklassisk økonomi
    Rundt 1871 -72 fikk vi et paradigmeskifte innen økonomien. Dette paradigmeskifte har også fått navnet den marginalistiske revolusjon, og markerer fødselen for moderne microøkonomi.
    Priselastisitet
    Hva er priselastisitet, hvordan beregne den og hva sier den meg?
    Nyklassikernes mål
    Det overordnede målet til nyklassikerne var å ta knekken på den klassiske verditeorien.
    Hva bestemmer prisen (Partiell likevekt)?
    Klassikerne mente at det var tilbudssiden (produksjonskostnadene) som bestemte prisen. Nyklassikerne var ikke enige i dette. De mente at prisen ble bestemt av etterspørselssiden (nytteverdien).
    «The Cambridge cachballance version of the Quantity theory of money»
    Dette er en teori som ble utviklet av Alfred Marshal, og prøver å forklare pengenes verdi.
    Hvordan måle nytteverdien?
    Nytte kan måles med absolutte tall. Kardinaltall (heltall). Prinsippet om avtakende grensenytte. Jo mer vi konsumerer av en vare, jo mindre blir nytten/gleden av varen.
    Grensenytte og etterspørsel
    Gossen`s andre lov slår fast at man maksimerer nytte ved å bruke begrenset inntekt, slik at den siste enheten av penger brukt på hvilken som helst gode, gir den samme grensenytten som den forrige bruk...
    Sammenhengen mellom tilbud og etterspørsel
    Jevons og Menger mener at verdien eller prisen, ikke er helt avhengig av nytten eller etterspørselen, men av både tilbudet og etterspørselen.
    DEL
    Entrepenør og forretningsutvikler med mer enn 20 års erfaring og 14 selskaper bak seg. Utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH. Jobber som daglig leder i OnNet og er ansvarlig redaktør for IKTnytt.no og eStudie.no. I tillegg er han styremedlem i 4 andre selskaper. Les mer.