Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.

    Denne artikkelen er del 25 av 51 artikler om Økonomi >> Markedsøkonomiens historiske utvikling
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Prisens historiske utviklingRundt 1871 -72 fikk vi et paradigmeskifte innen økonomien. Dette paradigmeskifte har også fått navnet den marginalistiske revolusjon, og markerer fødselen for moderne mikroøkonomi. Nyklassikerne var de første som innførte matematikken for alvor i den økonomiske tenkningen omkring pris-begrepet. Det ble utviklet nye metoder, hvor de marginale analysene, som er et verktøy for å treffe differensielle avgjørelser i markedet kanskje er den viktigste.

Nyklassikernes overordnede mål var å ta knekken på den klassiske verditeorien. De eksisterende teorien utilstrekkelig for å forklare de kreftene som påvirker og bestemmer prisen.

De mente at klassikernes verditeori manglet noe. De mente at prisen ikke var avhengig av produksjonskostnadene, arbeidsverdien eller andre kostnader som tilhørte fortiden.

At produktet var dyrt å produsere, betyr ikke nødvendigvis at kundene var villig til å betale en høy pris for varene. Når varene kommer på markedet, vil prisen avhenge av hvilken nytte kjøperen forventer å få av produktet. Noe produsenter som «bommer» på etterspørselen er smertefulle oppmerksomme på. Uttrykkene «dødt lager» og «hyllevarmere» er uttrykk som brukes for å referere til de typer varer som etterspørselen har funket så lavt at prisene er mindre enn produksjonskostnadene.

Richard Whately, en tidlig kritiker av Ricardos arbeideverditeori, sa det omtrent slik en gang i 1930-årene:

« Perler er ikke verdigfulle fordi menn har dykket etter dem, men menn dykker etter dem fordi de er verdigfulle».

Nyklassikerne mente at bruksverdien, eller rettere sagt nytteverdien, bestemte produktets bytteverdi.

For å forklare dette tok de et filosofisk utgangspunkt, basert som Jeremy Benthams «utilitarisme» – moralfilosofi.

Benthams moralfilosofi går ut på at individenes handlinger må vurderes ut i fra hvilke konsekvenser handlingene får. Han vurderer markedet med andre ord ut i fra et mikroperspektiv, og glemmer at mennesket først og fremst blir påvirket og styrt som et gruppemedlem (mackroperspektivet).

Bentham mener at menneskets handling blir bestemt av hvilke konsekvenser handlingen medførte. I de fleste valgsituasjoner vil vi som regel ha flere mulige løsninger å velge mellom. Disse vil vi vurdere opp mot hverandre og rangere etter hvor «gode» eller «dårlige» de er. Den løsningen vi mener er «best» velger vi.

Men hva er det som er «godt» og «dårlig». Hva er den «beste» løsningen ?

For å svare på dette spørsmålet viste nyklassikerne til en annen teori – HEDONISMEN.

For å forklare individenes atferd i økonomien, slo de i sammen disse to teoriene og lagde en ny som var en syntese av de to første. Denne teorien kalte de «utilitarismisk hedonisme».

«Utilitarisme» + «Hedonisme» = Utilitarismisk hedonisme

Utilitarismisk hedonisme kan oppsumeres slik:

«Individet vurderer sine handlinger ut i fra hvilke konsekvenser de får. Handlinger er «gode» hvis de fremmer lyst, og reduserer smerte »

Sagt med andre ord. Vi kjøper produkter fordi produktene gir oss en nytte. De gir oss en behovstilfredsstillelse.

Benthams mål var; størst mulig lyst/lykke for flest mulig.

Hvordan måle nytteverdien ?

Hvordan skal man måle et produkts nytteverdi? Det som gir en person høy nytte trenger nødvendigvis ikke å gi en annen like stor nytte. H. Gossen utviklet en teori om hvordan man objektivt kan måle de subjektive nyttebegrepene.

Denne teorien kalte han for kardinal nytteverdi (Nytte kan måles med absolutte tall. Kardinaltall (heltall)).

Gossen skiller mellom produktets totale nytte (nytteverdien), og produktets grensenytte (Marginal nytten).

Nytteverdien angir størrelsen på den totale nytten man får av et produkt, mens grensenytten viser hvordan nytteverdien øker eller minsker ved å øke konsumet (forbruket) med en enhet.

Uansett om vi snakker om den totale nytteverdien eller bare om grensenytten, mente nyklassikerne at nytteverdien ville følge GOSSEN`S 1. LOV.

GOSSEN`S 1.LOV

Prinsippet om avtakende grensenytte. Jo mer vi konsumerer av en vare, jo mindre blir nytten/gleden av varen.

Gossen`s 1 lov kan best illustreres i et diagram. Uansett hvilke produkt man ønsker å måle nytteverdien av, vil nytteverdien (totalnytten) i prinsippet utvikle seg slik:

Som det går frem av illustrasjonen vil ethvert produkts nytteverdi i begynnelsen øke sterkt. Men før eller senere vil denne nytteverdien begynne å flate ut, for så å begynne å falle igjen. La oss si at produkte vi ønsker å måle nytten av, er øl. Den førte ølèn har vi stor nytte av, det samme kan vi si om den andre og tredje. Men etter hvert som vi blir mer og mer brisen vil nytteverdien avta, og når vi kommer over en visst stadium, f.eks. 20 halvlitere, vil nytten vi får av ølèn begynne å synke. Vi kommer alltid til et stadium hvor vi ikke lenger har noe glede/nytte av å konsumere (drikke) en halvliter til. Til det er vi blitt for full til.   Både Jevson, Menger og Walras antok, uten å granske resultatet, at alle personer hadde en mulighet til å lage en sammenligning av nytten av forskjellige handelsvarer. Selv om grensenytten av enda et glass øl ikke kan sammenlignes med grensenytten av enda et par sko. Nytten en person får av å konsumere enda en halvliter med øl avhenger helt og holdent av kvantum av øl konsumert, og er ikke avhengig av kvantumet av konsumert vin eller andre substitutt goder.

Totalnyttefunk-sjonen er nytten mottat fra konsum av alle goder.

 Grensenytte og etterspørsel

Gossen`s andre lov slår fast at man maksimerer nytte ved å bruke begrenset inntekt, slik at den siste enheten av penger brukt på hvilken som helst gode, gir den samme grensenytten som den forrigje brukte enhet.   Hvis indivduelle konsumentbehov er den underliggende kraft som forklarer individenes etterspørsel og markedets totale etterspørsel, slik nyklassikerne hevder, er det nødvendig å vise sammenhengen mellom nytte funksjonen og etterspørselen.   Jevons brukte etterspørselfunksjonen i sine analyser, men klarte ikke å komme frem til sammenhengen mellom nytte og etterspørsel.

Han kom frem til at hvis individ A som eier korn, og indivd B som eier biff skal handle med hverandre (bytte varer), vil de andle slik at deres grensenytte kommer i likevekt.   Jevsjons hypotese kan oversettes til følgende ligning:

Individ A sin grensenytte av korn          =              Individ B sin grensenytte av korn

Individ A sin grensenytte av bif              =              Individ B sin grensenytte av biff

Resultat:

Kvantum av biff byttet     =     Prisen på korn Kvantum av korn byttet    =     Prisen på biff

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
    Gå til neste/forrige artikkel i serien:  << Hva er profitt, og hvordan skapes profitten?Nyklassisk økonomi >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Økonomisk tenkning – den historiske utviklingen
  • Tidlig preklassisk tenkning (Økonomisk tenkning)
  • Gresk tenkning & slavesamfunnet
  • Det føydale økonomiske system
  • Skolastikerne ( År 1200 – 1500)
  • Pre-klassisk tenkning
  • Merkantilismen ( 1500 – 1750 )
  • Fysiokratene (1750 – 1776)
  • Den klassiske perioden
  • Adam Smith ( f. 1723 )
  • Smiths verditeori
  • Thomas R. Malthus (1766-1834)
  • Jean Bartiste Say (1767 -1832)
  • David Ricardo (1772 – 1823)
  • Inntektsfordelingen i den klassiske perioden
  • Ricardos verditeori
  • Teorien om komparative fordeler
  • John Stuart Mill (1806 – 1873)
  • Karl Marx (1818 – 1883)
  • Marx erkjennelseteori
  • Materialistisk historieoppfatning
  • Hva bestemmer produktets pris (Bytteverdien) ?
  • Marx verditeori – en arbeidsverditeori
  • Hva er profitt, og hvordan skapes profitten?
  • Nyklassisk økonomi
  • Nyklassisk økonomi
  • Nyklassikernes mål
  • Alfred Marshall (1842 – 1924)
  • Hva bestemmer prisen (Partiell likevekt)?
  • Priselastisitet
  • «The Cambridge cachballance version of the Quantity theory of money»
  • «The transaction version»
  • Hva bestemmer prisen ?
  • Hvordan måle nytteverdien?
  • Hvilken nytte har vi av inntekten (pengene)?
  • Grensenytte og etterspørsel
  • Sammenhengen mellom tilbud og etterspørsel
  • Nyklassisk innteksfordelingsteori
  • Introduksjon til moderne økonomi
  • Moderne mikroøkonomi
  • Moderne makroøkonomi
  • John Maynard Keynes (1883 – 1945)
  • Keynes løsning på arbeidsledigheten
  • Hva bestemmer etterspørselen og forbruket (C)?
  • Hva bestemmer investeringene (I)?
  • Keynesiansk motkonjukturpolitikk
  • Keynesiansk politikk og inflasjon
  • Monetarisme
  • Tilbudsidepolitikk
  • Den klassiske motrevolusjon
  • Oppsummering av moderne økonomi
  • Andre artikler i samme kategori er:

    DEL
    Entrepenør og forretningsutvikler med mer enn 20 års erfaring og 14 selskaper bak seg. Utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH. Jobber som daglig leder i OnNet og er ansvarlig redaktør for IKTnytt.no og Kunnskapssenteret. I tillegg er han styremedlem i 4 andre selskaper. Les mer.