Sentralbanken eller Norges Bank, er statens utøvende organ i penge- og kredittpolitikken.
Norges Bank kan tildels bremse eller øke veksten i pengemengden med ulike tiltak. De har forøvrig også enerett på å lage penger.
Norges bank er også statens bank. På sin konto i Norges Bank plasserer staten ledige midler og kan trekke på denne kontoen når utgifter og lån skal betales.
Staten har gitt Norges Bank i oppgave å kontrollere at penge- og kredittpolitikken følger de retningslinjer som er trukket opp i Nasjonalbudsjettet. I valutapolitikken skal Norges Bank sørge for:
- At valutakursene holdes fast, dvs. innenfor de fastlagte svingningsmarginene.
- Å forvalte landet valutareserver. Dvs. Norges beholdning av andre lands penger.
Norges bank både mottar innskudd fra private banker og låner ut penger til dem. Sentralbanken blir derfor ofte kalt for bankenes bank. Bankenes lån i Norges Bank kan skje på ulike måter:
- Dagslånsadgang (D-lån): Her gis lånene for en dag, og det sette grenser for hvor mye som kan lånes i løpet av en måned.
- Fastånsadgang (F-lån): Disse lånene gis for en periode opp til ett år med fast rente.
- Spesielle lån (S-lån): Vilkårene fastsettes spesielt i hvert tilfelle.
I tillegg kan Norges Bank påvirke pengemarkedet gjennom f.eks.:
- Spot og terminhandel
- Bruk av sertifikater, dvs. kortsiktige verdipapirer
Ved at Norges Bank trekker inn kroner fra pengemarkedet, stiger renten. Ved å tilføre kroner til pengemarkedet gjøres likviditeten romsligere. Dermed synker renten.
Du leser nå artikkelserien: Finans- og pengepolitikk
