Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 9 av 22 artikler om Konkurransevirkemidler - Pris
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


    Denne artikkelen er del 8 av 11 artikler om Markeder
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Finnes det kun en selger av en vare eller tjeneste, har vi et monopol. Ved monopol er det ingen konkurranse på tilbudssiden , bortsett fra enkelte substitutter.

Årsaken vil at bedriften har fått en monopolsituasjon på markedet kan f.eks. skyldes:

  • Bedriften eier/kontrollerer spesielle råvarer eller har et særegen produksjonsmetode som ikke er kjent av andre.
  • Markedets størrelse er begrenset. For å produsere varer eller tjenester kreves det enkelte ganger store investeringer i produksjonskapasitet for å realisere produktet. F.eks. jernbane, romfart o.l.
  • Myndighetene bestemmer at produksjon og salg av varer skal være begrenset eller ivareta spesielle formål, skal foretas av en offentlig bedrift. F.eks. Vinmonopolet.
  • Bedrifter slår seg sammen under felles ledelse for å dempe konkurransen. Dette kalles en trust.
  • Bedrifter inngår kartellavtaler om ulike former for  samarbeid.
  • Bedriften har patenter som stenger andre konkurrenter ute av markedet.

Kjennetegn på et monopol er:

  • Det er bare en tilbyder. Tilbyderen kan bestemme pris eller tilbudt mengde fritt. 
  • Det er ikke mulig for andre å etablere seg i samme produktmarked.

Befinner bedriften seg i en monopol situasjon har de i prinsippet full kontroll over prispolitikken sin, da de er den eneste tilbyderen av den aktuelle varen eller tjenesten.

Monopollistens markedsmakt avhenger for det første av hvor sterke etableringshindringer som foreligger.

Eksisterer det ikke absolutte etableringhindringer, må monopollisten ta hensyn til at det lett kan dukke opp konkurrenter dersom fortjenesteforholdene er meget gode. For det annet avhenger markedsmakten av hvor nære substitutter som er å få kjøpt. Jo nærmere substitutter som foreligger, jo mer elastisk er etterspørselen og desto mindre er mulighetene til å føre en selvstendig prispolitikk. Eksempelvis må NSB som har monopol på jernbanedrift, ta hensyn til konkurransen fra biler, fly og båter når prisen skal fastsettes.

Siden monopollisten er den eneste tilbyderen i markedet kan en økning i etterspørselen bare skje ved at prisen reduseres. I et marked med monopol vil derfor etterspørselskurven være fallende, samtidig som den vil falle sammen med markedets etterspørselskurve.

Pristilpasningen for en monopollist skjer i prinsippet etter det samme kriteriene som for en atomist. Men siden monopollisten har en fallende etterspørselskurve, blir ikke grenseinntekten eller differanseinntekten lik prisen, men lavere.

Den optimale prisen i et slikt marked kan man meget lett finne i et enhetdiagram, og er vist i diagrammet under.

I likhet med et marked med fullkommen konkurranse, vil monopollisten prøve å tilpasse prisen og produksjonsmengden sin til vinnings optimum. I et marked med monopol vil dette være krysninginspunktet mellom differansekostnaden (DK/DEK) og differanseinntekten (DI/DEI). Dette punktet vil være den prisen som gir bedriften det største overskuddet.

Pris:         DK/DEK    =       DI/DEI

I et marked med monopol, vil utviklingen i kundenes inntektsnivå kunne ha stor betydning for etterspørselen etter varen. I et marked med monopol, er ofte kundenes inntektselastisitet av stor betydning.

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
  Gå til neste/forrige artikkel i denne artikkelserien:  << Fullkommen konkurranseDuopol >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Pris og prisens rolle i en bedrift
  • Interne faktorer som påvirker prispolitikken til bedriften
  • Eksterne faktorer som påvirker prispolitikken til bedriften
  • Mål for prispolitikken
  • Prisdifferensiering
  • Prisstrategi og prispolitikk
  • Rabatt og rabattpolitikk
  • Fullkommen konkurranse
  • Monopol
  • Duopol
  • Oligopol
  • Monopolistisk konkurranse
  • Etterspørsel & priselastisitet
  • Priselastisitet
  • Tilbud
  • Markedslikevekt
  • Skift i tilbud og etterspørsel
  • Vinnings optimal produksjonsmengde
  • Hvordan kalkulere prisen?
  • Markedsorientert prissetting
  • Kostnadsorientert prissetting
  • Konkurrentbasert prissetting
  •   Gå til neste/forrige artikkel i denne artikkelserien:  << Fullkommen konkurranseDuopol >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Marked
  • Primær-, sekundær- og tertiærnæring
  • Markedet for produksjonsfaktorer
  • Markedet for varer og tjenester
  • Forbrukermarkedet og bedriftsmarkedet
  • Markedsform (markedsstruktur)
  • Fullkommen konkurranse
  • Monopol
  • Duopol
  • Oligopol
  • Monopolistisk konkurranse
  • Andre artikler i samme kategori er:

    Marked
    Med marked forstår vi alle typer ordninger som sikrer at det skjer bytte mellom kjøper og selger. Et sted "hvor selgere og kjøpere møtes.
    Markedet for produksjonsfaktorer
    Markedet for de faktorene man trenger for å produsere økonomiske goder. Kan deles opp i kapital og arbeid, som igjen kan deles opp i mindre markeder.
    Markedet for varer og tjenester
    Markedet for varer og tjenester kan deles opp på mange forskjellige måter. Fellesnevneren er imidlertid at det foregår et bytte av varer eller tjenester mot penger.
    Markedsform (markedsstruktur)
    Markedet kan også deles inn etter markedsstruktur og markedsform. Markedsinndeling basert på markedsform bygger på en analyse hvor markedet blir delt opp etter følgende kriterier:
    Fullkommen konkurranse
    I et marked med fullkommen konkurranse, vil både vil etterspørselssiden bestå av et stort antall forbrukere som kjøper varer og tjenester utfra de behov som skal dekkes, sin inntektssituasjon og formu...
    Duopol
    Et marked med duopol består av to tilbydere, og kjennetegnes ved: 1) Etablering er mulig, men vanskelig, 2) Produsenten må vurdere mottrekk fra konkurrentene.
    Oligopol
    Oligopol er en markedsform som kjennetegnes av: 1) Markedet består av noen få, store tilbydere som deler markedet mellom seg, 2) Det finnes vesentlige hindringer for at andre bedrifter kan etablere se...
    Primær-, sekundær- og tertiærnæring
    Begrepene primær-, sekundær- og tertiærnæringer er en måte å dele næringslivet inn på etter hvilket stadium i den evolusjonære utviklingen de tilhører.
    DEL
    Entrepenør og forretningsutvikler med mer enn 20 års erfaring og 14 selskaper bak seg. Utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH. Jobber som daglig leder i OnNet og er ansvarlig redaktør for IKTnytt.no og eStudie.no. I tillegg er han styremedlem i 4 andre selskaper. Les mer.