Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.

    Denne artikkelen er del 7 av 51 artikler om Økonomi >> Markedsøkonomiens historiske utvikling
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


merkantalismeMerkantilismen markerer det føydale systemets undergang, og markedsøkonomiens fødsel.

Den økonomiske revolusjonen som merkantilismen satte i gang ble en lang og blodig prosess som varte til nærmere det 1800- århundre.

Tidene etter år 1500 var preget av økende økonomisk aktivitet. Produksjon av varer til markedet ble viktigere, og kapitalen ble ikke lenger bare brukt til luksusforbruk.

Jord og arbeidskraft ble nå en vare som man kunne kjøpe og selge fritt. Det tvang etter hvert bøndene inn til byene hvor de ble produksjonsfaktorer (arbeidskraft). Jorden ble investeringsobjekter og kapitalistene fikk en stadig viktigere rolle. Dette la grunnlaget for den industrielle revolusjonen som kom senere.

Den kapetalistiske markedsøkonomien som oppstå i merkantilismen skyldtes fire viktige faktorer:

1. Den økonomiske virksomheten ble atskillt fra staten.

Økonomien ble en «stat» i staten, hvor kapitalistene selv kunne bestemme hvordan kapitalen skulle brukes. Dette var mulig siden jord og arbeidskraft ble en vare som kunne kjøpes og selges fritt.

2. Markedsmekanismen ble økonomens styringsmekanisme

Prisene ble nå bestemt av forskjellen mellom tilbud og etterspørsel.  Kapitalistene begynte derfor å investerte pengene sine der de største fortjenestemulighetene lå. Det resulterte i at økonomien i større grad ble styrt av markedsmekanismene, og ikke av «staten».

3. Kapital ble akkumulert som rikdom

Kapitalen ble rikdom som ble brukt til å produsere mer rikdom. Noe som førte til et mer dynamisk samfunn enn tidligere.

4. Framvekst av parlamentariske demokratier

Pararellt med at vi fikk en økonomisk revolusjon etter den føydalske perioden, fikk vi også en politisk revolusjon. Eneveldene gikk i oppløsning og vi fikk parlamentariske demokratier. Parlamentariske demokratier er imidlertid ingen forutsetning for en effektiv markedsøkonomi. Noe som Hitler Tyskland og apartheidregimet i sør-Afrika er gode eksempler på. Ekte demokrati gjør det imidlertid lettere å få til en «god markedsøkonomi».

Merkantilismen kjennetegnes av:

– Merkantilismen økte nasjonenes velstand ved å oppmuntret til økt produksjon og eksport, samtidig som de prøvde å minimere eget forbrukDette siste var viktig siden merkantilistene antok at den totale velstanden i verden var bestemt. Økt velstand for ett land måtte derfor gå på bekostning av et annet land, mente merkantilistene.

Import skulle hindres og minimaliseres ved å innføre tariffer, kvoter, subsidier og skatter.

– Merkantilistene forsvarte lave lønninger fordi dette ville gi innenriksøkonomien konkurransemessige fordeler i internasjonal handel. Samtidig som de trodde at lønninger over normalt nivå (eksistens minimum) ville resultere i redusert arbeidsinnsats, siden arbeiderne da ikke lenger trengte å jobbe like mye for å skaffe seg de pengene de trengte til å overleve.

– Merkantilitstene mente at de land som hadde en gunstig handelsbalanse ville få en økning av sin gull- og sølvbeholdning, mens de landene som hadde en ugunstig balanse ville få en tilsvarende reduksjon. Merkantilistene mente med andre ord at det var landets gull- og sølvbeholdningen som var indikatoren for landets rikdom.

 – De var overbevist om at de land som hadde en gunstig handelsbalanse ville få en økning av sin import og en tilsvarende reduksjon av sin eksport. Dette fordi en gunstig handelsbalanse ville føre til økte priser og dermed også redusert konkurransekraft. De som hadde en ugunstig handelsbalanse ville imidlertid få den motsatte virkningen, mente de Deres generelle prisnivå ville da synke, og dermed gi øke landets eksport da deres produkter ville bli billigere å kjøpe enn de produktene som ble produsert i de landene som hadde en gunstig handelsbalanse. Merkantilistene mente derfor at det ville være umulig for et land å opprettholde en konstant gunstig handelsbalanse.

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
    Gå til neste/forrige artikkel i serien:  << Pre-klassisk tenkningFysiokratene (1750 – 1776) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Økonomisk tenkning – den historiske utviklingen
  • Tidlig preklassisk tenkning (Økonomisk tenkning)
  • Gresk tenkning & slavesamfunnet
  • Det føydale økonomiske system
  • Skolastikerne ( År 1200 – 1500)
  • Pre-klassisk tenkning
  • Merkantilismen ( 1500 – 1750 )
  • Fysiokratene (1750 – 1776)
  • Den klassiske perioden
  • Adam Smith ( f. 1723 )
  • Smiths verditeori
  • Thomas R. Malthus (1766-1834)
  • Jean Bartiste Say (1767 -1832)
  • David Ricardo (1772 – 1823)
  • Inntektsfordelingen i den klassiske perioden
  • Ricardos verditeori
  • Teorien om komparative fordeler
  • John Stuart Mill (1806 – 1873)
  • Karl Marx (1818 – 1883)
  • Marx erkjennelseteori
  • Materialistisk historieoppfatning
  • Hva bestemmer produktets pris (Bytteverdien) ?
  • Marx verditeori – en arbeidsverditeori
  • Hva er profitt, og hvordan skapes profitten?
  • Nyklassisk økonomi
  • Nyklassisk økonomi
  • Nyklassikernes mål
  • Alfred Marshall (1842 – 1924)
  • Hva bestemmer prisen (Partiell likevekt)?
  • Priselastisitet
  • «The Cambridge cachballance version of the Quantity theory of money»
  • «The transaction version»
  • Hva bestemmer prisen ?
  • Hvordan måle nytteverdien?
  • Hvilken nytte har vi av inntekten (pengene)?
  • Grensenytte og etterspørsel
  • Sammenhengen mellom tilbud og etterspørsel
  • Nyklassisk innteksfordelingsteori
  • Introduksjon til moderne økonomi
  • Moderne mikroøkonomi
  • Moderne makroøkonomi
  • John Maynard Keynes (1883 – 1945)
  • Keynes løsning på arbeidsledigheten
  • Hva bestemmer etterspørselen og forbruket (C)?
  • Hva bestemmer investeringene (I)?
  • Keynesiansk motkonjukturpolitikk
  • Keynesiansk politikk og inflasjon
  • Monetarisme
  • Tilbudsidepolitikk
  • Den klassiske motrevolusjon
  • Oppsummering av moderne økonomi
  • Andre artikler i samme kategori er:

    DEL
    Entrepenør og forretningsutvikler med mer enn 20 års erfaring og 14 selskaper bak seg. Utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH. Jobber som daglig leder i OnNet og er ansvarlig redaktør for IKTnytt.no og Kunnskapssenteret. I tillegg er han styremedlem i 4 andre selskaper. Les mer.