Materialistisk historieoppfatning


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 21 av 51 artikler om Markedsøkonomiens historiske utvikling
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


karl-marxMarx er enig med Hegel i at historien følger et dialektisk mønster. Dvs. at utviklingen følger en rett fremadgående linje (progressivt) som en følge av at en triade av krefter påvirker hverandre gjensidig. I følge Hegel vil enhver teori (tese) som eksisterer bli utfordret av en motstridende tanke (antitese). Av dette får vi en syntese som representerer en høyere grad av sannhet, og denne syntesen vil igjen bli en tese.

Grunnlaget for Marx materialisme, er at mennesket er et produkt av de materielle vilkårene som er herskende i samfunnet på den tiden mennesket lever. Mennesket må, for å kunne overleve, produsere sine livsforløp enheter. Dette krever samarbeid og arbeidsdeling mellom mennesker, noe som tvinger mennesket inn i et nett av økonomiske og sosiale forhold og forpliktelser.

Dette kaller Marx for produksjonsforhold. Marx mente også at det var produksjonsforholdene i stor grad bestemmer arbeidsforholdene, levekårene for arbeiderne og deres familier og maktforholdene i samfunnet. Da de har betydning på hvor lang arbeidstid blir, arbeidsvilkårene og hvordan arbeidet blir organisert.

Men hva er det som bestemmer hvordan produksjonsforholdene til enhver tid er ?

Marx svar er produktivkreftene. Med det mener han «teknikk, teknologi, verktøy og produksjonsmidlene». Dvs. de redskaper, maskiner og andre hjelpemidler som står til menneskets rådighet i produksjonen. Men det innbefatter også selve de produksjonskreftene som finnes hos de menneskene som bruker redskapene – deres arbeidskraft, deres teknikk, teknologi, erfaringer og lignende. Fordi dette er ting som etter hvert blir utviklet og forbedret, forandres dermed produksjonsforholdene og samfunnet i takt med dem. Produksjonsforholdene er m.a.o. bestemt av de herskende produktiv kreftene.

Marx mener med andre ord at ethvert klasse samfunn kan deles inn to basis enheter; produksjons kreftene og produksjonsforholdene:

Produksjonskreftene:

Teknologi brukt til å produsere materielle goder på grunnlag av arbeidernes ferdigheter, vitenskaplig kunnskap, verktøy og kapitaltilgang.

Produksjonsforhold

Reglene det spilles etter. Forholdet mellom person – person, og person – ting (eiendomsforhold).

Produksjonskreftene og produksjonsforholdene utgjør ifølge Marx samfunnets basis og det materielle grunnlaget. Over denne basis reiser det seg en idemessig overbygning, «en juridisk og politisk overbygning», bestående av lover og statsinstitusjoner. Med til overbygningen hører også samfunnets herskende retts- og moraloppfatning, dets politiske idealer og teorier, kunst, religion, litteratur og andre «samfunnsmessige bevissthetsformer».

   Produksjonskreftene
+ Produksjonsforholdene
= Det materielle grunnlaget

Denne artikkelen og resten av artiklene i denne artikkelserien kan lastes ned og leses som en e-bok ved å klikke her !

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
Du leser nå artikkelserien: Markedsøkonomiens historiske utvikling

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Marx erkjennelseteoriHva bestemmer produktets pris (Bytteverdien) ? >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Økonomisk tenkning – den historiske utviklingen
  • Tidlig preklassisk tenkning (Økonomisk tenkning)
  • Gresk tenkning & slavesamfunnet
  • Det føydale økonomiske system
  • Skolastikerne ( År 1200 – 1500)
  • Pre-klassisk tenkning
  • Merkantilismen ( 1500 – 1750 )
  • Fysiokratene (1750 – 1776)
  • Den klassiske perioden
  • Adam Smith ( f. 1723 )
  • Smiths verditeori
  • Thomas R. Malthus (1766-1834)
  • Jean Bartiste Say (1767 -1832)
  • David Ricardo (1772 – 1823)
  • Inntektsfordelingen i den klassiske perioden
  • Ricardos verditeori
  • Teorien om komparative fordeler
  • John Stuart Mill (1806 – 1873)
  • Karl Marx (1818 – 1883)
  • Marx erkjennelseteori
  • Materialistisk historieoppfatning
  • Hva bestemmer produktets pris (Bytteverdien) ?
  • Marx verditeori – en arbeidsverditeori
  • Hva er profitt, og hvordan skapes profitten?
  • Nyklassisk økonomi
  • Nyklassisk økonomi
  • Nyklassikernes mål
  • Alfred Marshall (1842 – 1924)
  • Hva bestemmer prisen (Partiell likevekt)?
  • Priselastisitet
  • «The Cambridge cachballance version of the Quantity theory of money»
  • «The transaction version»
  • Hva bestemmer prisen ?
  • Hvordan måle nytteverdien?
  • Hvilken nytte har vi av inntekten (pengene)?
  • Grensenytte og etterspørsel
  • Sammenhengen mellom tilbud og etterspørsel
  • Nyklassisk innteksfordelingsteori
  • Introduksjon til moderne økonomi
  • Moderne mikroøkonomi
  • Moderne makroøkonomi
  • John Maynard Keynes (1883 – 1945)
  • Keynes løsning på arbeidsledigheten
  • Hva bestemmer etterspørselen og forbruket (C)?
  • Hva bestemmer investeringene (I)?
  • Keynesiansk motkonjukturpolitikk
  • Keynesiansk politikk og inflasjon
  • Monetarisme
  • Tilbudsidepolitikk
  • Den klassiske motrevolusjon
  • Oppsummering av moderne økonomi
  • DEL
    Denne artikkelen er skrevet av Kjetil Sander. En entrepenør og forretningsutvikler som har etablert en rekke selskaper de siste 20 årene. Samtidig som har han lang styre- og topp-leder erfaring. Han er utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH, og jobber til daglig som daglig leder i OnNet. På hobbybasis er han i tillegg ansvarlig redaktør for eStudie.no. Les mer.