Marx erkjennelseteori


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 20 av 51 artikler om Markedsøkonomiens historiske utvikling
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Hvordan oppstår et produkt?

Marx mente at vi forenklet kan si at menneskene er det mellomledd, som gjennom sin bearbeidelse av naturen omdanner naturen til et produkt, preget av mennesket.

Hva er det mennesket bidrar med i produksjonen?

Menneskets bidrag til produksjonsprosessen består av en rekke faktorer. Når vi tar lær og skinn for å lage en sko, er menneskets første bidrag hensikten eller formålet, tanken på å lage en beskyttelse for foten. Den viktigste forskjellen menneskelig produksjon og visse dyr som også produserer, ligger her. Men når skoen skal formes, kommer andre momenter i tillegg: arbeidsteknikken, teknologien, verktøyet og andre arbeids- og produksjonsmidler. Marx oppfatning av menneskets rolle i produksjonsprosessen må derfor fremstilles som et komplisert samspill av en rekke faktorer:

Hvordan erkjenner mennesket naturen?

Det som i særlig grad forandrer arbeidets karakter fra en periode til en annen periode er utviklingen innen gruppen «teknikk, teknologi, verkøy og produksjonsmidler». Fremskritt innen denne gruppen gjør at produksjons-kreftene kan utnyttes på en ny og mer effektiv måte – forandringer som i vesentlig grad påvirker arbeidernes liv. At mennesket gjennom sitt arbeid opptrer som en aktiv omformer av naturen, danner også grunnlaget for en forståelse av Marx erkjennelsesteori. Det er først og fremst ved arbeidet med naturen at mennesket lærer naturen å kjenne, sier Marx. Allerede Kant tildeler mennesket en aktiv rolle i erkjennelsesprosessen.

Kants skjema:

STOFF      +       FORM                 =       VIRKELIGHETSERKJENNELSE        

kan betraktes som en pararell til Marx skjema:

NATUR      +       MENNESKET    =       PRODUKT

For dem begge er virkeligheten ikke passivt «gitt» som data, slik den var for empiristene, men snarere aktivt «laget», gjennom de praktiske formål vi bearbeider naturen ut fra. Vår erkjennelse av naturen vil derfor forandre seg etter som produksjonsforholdene forandrer seg.

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
  Gå til neste/forrige artikkel i denne artikkelserien:  << Karl Marx (1818 – 1883)Materialistisk historieoppfatning >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Økonomisk tenkning – den historiske utviklingen
  • Tidlig preklassisk tenkning (Økonomisk tenkning)
  • Gresk tenkning & slavesamfunnet
  • Det føydale økonomiske system
  • Skolastikerne ( År 1200 – 1500)
  • Pre-klassisk tenkning
  • Merkantilismen ( 1500 – 1750 )
  • Fysiokratene (1750 – 1776)
  • Den klassiske perioden
  • Adam Smith ( f. 1723 )
  • Smiths verditeori
  • Thomas R. Malthus (1766-1834)
  • Jean Bartiste Say (1767 -1832)
  • David Ricardo (1772 – 1823)
  • Inntektsfordelingen i den klassiske perioden
  • Ricardos verditeori
  • Teorien om komparative fordeler
  • John Stuart Mill (1806 – 1873)
  • Karl Marx (1818 – 1883)
  • Marx erkjennelseteori
  • Materialistisk historieoppfatning
  • Hva bestemmer produktets pris (Bytteverdien) ?
  • Marx verditeori – en arbeidsverditeori
  • Hva er profitt, og hvordan skapes profitten?
  • Nyklassisk økonomi
  • Nyklassisk økonomi
  • Nyklassikernes mål
  • Alfred Marshall (1842 – 1924)
  • Hva bestemmer prisen (Partiell likevekt)?
  • Priselastisitet
  • «The Cambridge cachballance version of the Quantity theory of money»
  • «The transaction version»
  • Hva bestemmer prisen ?
  • Hvordan måle nytteverdien?
  • Hvilken nytte har vi av inntekten (pengene)?
  • Grensenytte og etterspørsel
  • Sammenhengen mellom tilbud og etterspørsel
  • Nyklassisk innteksfordelingsteori
  • Introduksjon til moderne økonomi
  • Moderne mikroøkonomi
  • Moderne makroøkonomi
  • John Maynard Keynes (1883 – 1945)
  • Keynes løsning på arbeidsledigheten
  • Hva bestemmer etterspørselen og forbruket (C)?
  • Hva bestemmer investeringene (I)?
  • Keynesiansk motkonjukturpolitikk
  • Keynesiansk politikk og inflasjon
  • Monetarisme
  • Tilbudsidepolitikk
  • Den klassiske motrevolusjon
  • Oppsummering av moderne økonomi
  • Andre artikler i samme kategori er:

    Adam Smith ( f. 1723 )
    Smiths bidrag til den økonomiske tenkningen er omfattende, og mer enn noen annen av hans tids økonomer så han de sentrale kreftene som påvirker markedsøkonomien og hvordan de konkurrerende markeder fu...
    Smiths verditeori
    Det som har størst nytteverdi (f.eks. vann) har ofte liten bytteverdi, og det som har stor bytteverdi (f.eks. diamanter) har ofte liten eller ingen nytteverdi.
    David Ricardo (1772 - 1823)
    David Ricardo regnes for teoretikerne av teoretikerne. Inntil Ricardos «Prinsipper for politisk økonomi og skattelegging» kom i 1817, hadde Adam Smiths «Nasjonens rikdom» ( 1776 ) dominert den økonomi...
    Inntektsfordelingen i den klassiske perioden
    Hva bestemmer «lønnen» til de tre samfunnsklassene ? Jeg ser her på den klassiske periodens syn på dette spørsmålet
    Teorien om komparative fordeler
    Komparative fortrinn betyr at de relative kostnadene ved produksjon er forskjellig fra land til land. Altså skaper kostnadsforskjellene muligheter for gevinst gjennom internasjonal handel.
    John Stuart Mill (1806 - 1873)
    I 1861 gjør John Stuart Mill seg i skriften Representasjonsstyre til talsmann for demokrati, og at demokrati må bygges på alminnelig stemmerett
    Karl Marx (1818 - 1883)
    Karl Marx fikk doktorgrad allerede som 25 - åring. Ble imidlertid utvist fra Tyskland, hans hjemland, bl.a. på grunn av sine holdninger og politiske liv
    Hva bestemmer produktets pris (Bytteverdien) ?
    Alle varer har en bruksverdi og en bytteverdi. Marx utarbeidet en teori for å forklare en vares bytteverdi.
    DEL
    Entrepenør og forretningsutvikler med mer enn 20 års erfaring og 14 selskaper bak seg. Utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH. Jobber som daglig leder i OnNet og er ansvarlig redaktør for IKTnytt.no og eStudie.no. I tillegg er han styremedlem i 4 andre selskaper. Les mer.