Domene og webhotell fra OnNet.no

Grunnleggende sekundærsosialisering

Kulturen vi inngår i er den mest grunnleggende formen for sekundærsosialisering vi går igjennom fra fødselen av. Uttrykket kultur er omfattende og vanskelig å definere, da uttrykket er en fellesnevner for det som karakteriserer et bestemt samfunn. Kulturen skaper balanse i relasjonen mellom individet og de omgivelsene som individene befinner seg i. Vi er f.eks. alle enige i at den norske kulturen er det som gjør nordmenn til nordmenn. Kulturen er vår identitet og det som skaper et større fellesskap, basert på felles verdier, normer, symboler og artifakter.

Definisjon -> Kultur

Kultur kan defineres som:

“Summen av folks tillærte, generelle og spesifikke normer, verdier og vaner, som påvirker atferd i et gitt samfunn”

En annen definisjon er denne til Edward Tylor, 1871:

“Kultur er den komplekse helhet som består av kunnskaper, trosformer, kunst, moral, jus, skikker, foruten alle de øvrige ferdigheter og vaner et menneske har tilegnet seg som medlem av et samfunn”.

Selve kulturbegrepet kan illustreres gjennom følgende figur:

Hva er en kultur?

Kulturbegrepet er med andre ord alle forhold rundt oss som vi tar for gitt og aldri tenker på, men som styrer vår måte å tenke og handle på i ulike situasjoner. De kulturelle mønstrene som tilsammen utgjør en kultur eller “limet” som holder en større gruppe mennesker sammen, f.eks. et land eller en bedrift, er en felles forståelse av:

  • Moral og etikk
  • Grunnverdier
  • Dannelse
  • Vaner
  • Normer og roller
  • Symboler og artifakter
  • Lovregler (skrevne rettsregler)
  • Skikk og bruk (sedvane)

Kulturen er både synlig og usynlig

Kulturen er både synlig og usynlig. Den er “usynlig” ved at den skaper et “usynlig” bånd mellom de som tilhører den samme kulturen. Den er “synlig” ved at den styrer den sosiale interaksjonen (samhandlingen) mellom kulturens medlemmer og måten man tilfredsstiller behovene.

Synlige kulturelle forhold:

  • Språk
  • Regler
  • Skikker
  • Matkultur, kleskultur osv.

Usynlige kulturelle forhold:

  • Tro
  • Perspektiv
  • Verdier
  • Normer
  • Holdninger
  • Vaner og rutiner
  • Forventninger

Det kulturelle isfjellet

Ettersom en kultur omfatter så mange forskjellige synlige og usynlige forhold snakker vi ofte om “det kulturelle isfjellet” når vi omtaler en kultur. I dette ligger det at normale analyser og vår egen oppfattelse av hva som inngår i en kultur, f.eks. den norske, kun fanger opp 1/9-del av det som faktisk inngår i kulturen som påvirker våre holdninger, valg og adferd.

Det kulturelle isfjellet

Kulturmønstre

De synlige og usynlige kulturelle forholdene i det kulturelle isfjellet skaper til sammen ulike kulturmønstre som regulerer adferden til medlemmene i kulturen, og det utvikles ulike kulturelle koder som signaliserer hvem vi er i denne kulturen. Kulturelle koder kan f.eks. være bestemte titler, klær, merker, produkter eller andre symboler. Ved å studere kulturmønstrene kan man finne ut hvordan befolkningen utnytter sin fritid, hvordan de innreder sine hjem, velger klesdrakt o.l.

Kulturen er det kollektive nivået

Når Hofstede (1993 og 2001) skal fremstille begrepet kultur tar hun utgangspunkt i tre forskjellige nivåer:

  1. menneskenaturen (universalt nivå)
  2. kultur (kollektivt nivå)
  3. personlighet (individuelt nivå)
Figur – Tre nivÂer i menneskets mentale programmering (Hofstede, 1993)

Det universale nivået er selve menneskenaturen, der denne naturen er felles for alle på
verdens basis. Her hersker den oppfatning av at de mentale programmene er nedarvet og
menneskenaturens îoperative systemî styres av gener. Det er på dette nivået de fysiske og
grunnleggende psykologiske funksjonene ligger. Eksempler på slike operativsystem er
menneskets evne til å føle kjærlighet, glede, sorg, sinne, og evnen til å kommunisere med
andre samt behovet for sosial interaksjon (Hofstede, 1993).

Det kollektive nivået omfatter den kollektive programmeringen. Denne blir definert som 
programmering av sinnet som atskiller medlemmene av en gruppe eller kategori av
mennesker fra en annen (Hofstede, 1993, s 19). Dette innebærer at et individ kun deler et
mentalt program med en gruppe mennesker, og vedkommende har ingenting til felles med
medlemmer fra andre grupper. Hofstede (1993) refererer til den kollektive programmeringen som kultur. Et individ tilegner seg denne kulturen gjennom interaksjon i sosiale miljøer (Hofstede, 1993).

Det siste nivået i modellen er det individuelle nivået. Dette nivået trekker frem det unike ved et menneske, og fremhever faktorer som skiller et individ fra et annet. Mentale
programmeringer hos en person har dermed ikke noe til felles med andre mennesker
(Hofstede, 1993). I forbindelse med dette nivået henviser man gjerne til personlighet, hvor en rekke typer atferd kan gjenfinnes innenfor en gitt kollektiv kultur.

Kulturell “løk”

Hofstedes diagram (1993) er en modell som kan benyttes til å forklare kulturelle forskjeller. Det er fire begreper som virker dekkende for kulturelle manifestasjoner: symboler,
helter, ritualer og verdier. Disse begrepene er blitt fremstilt som blader i en løk, slik som vist i figuren under.

Figur – Løkdiagrammer: Kulturelle manifestasjoner av forskjellige dybde (Hofstede, 1993).

Verdier befinner seg i sentrum av sirkelen. I neste sjikt finnes ritualer, deretter helter og
symboler (Hofstede, 1993).

Symboler er ord, gester, bilder og gjenstander med en enhetlig betydning som deles av
mennesker fra samme kultur. Gamle symboler forsvinner, ettersom nye symboler lett
kommer til. Siden symboler lett kan tas etter av andre folk blir symboler plassert i det ytterste bladet av løken.

Helter er personer, døde eller levende, virkelige eller innbilte, som blir sett opp til fordi deres atferd er høyt ansett i en kultur. Helter blir forbilder for hvordan medlemmer av en kultur bør opptre.

Ritualer er i denne sammenheng kollektive aktiviteter utført av medlemmer i en kultur, fordi det anses som sosialt nødvendig, og bidrar til å skape egenart i kulturen. Ritualene er ikke viktige i seg selv for å nå visse mål og kan regnes som overflødige. Eksempler på ritualer kan være måter å hilse på og religiøse seremonier. 

Et samlebegrep for de tre overnevnte bestanddelene i løken er ytringsformer. Ytringsformene er synlige for de utenforstående, men de kulturelle betydningene er usynlige og kan kun tolkes internt av medlemmene.

I likhet med Hofstede mener Fons Trompenaar og Hampden-Turner (1997) at kultur kan
fremstilles som en løk bestående av blader. Graden av forståelse av en kultur øker jo nærmere vi kommer kjernen. Trompenaar og Hampden-Turner (1997) klassifiserer imidlertid løkbladene noe ulikt i forhold til Gert Hofstede. Deres modell kan fremstilles slik:

Figur – A modell of Culture (Trompenaars og Hampden-Turner, 1997)

Det ytterste laget av løken viser det mest eksplisitte nivået i en kultur. Med eksplisitt nivå menes faktorer ved en kultur som kan bli observert av utenforstående. Eksempler på det eksplisitte er språk, mat, bygninger, hus, monumenter, jordbruk/agrikultur, helligdom,
markeder, mote og kunst (Trompenaars og Hampden-Turner, 1997). Dette nivået kan
sammenlignes med symbolnivået i Hofstedes modell. Trompenaars og Hampden-Turner
(1997) hevder videre at det ytterste laget av løken sannsynligvis gir grobunn for fordommer.

Det midterste nivået i modellen reflekterer dybden i en kultur, altså normer og verdier.
Normer er en felles oppfatninger innad i en gruppe av hva som er rett og galt. Normer
kan utvikle seg på det formelle nivået nedlagt i skriftlige lover og regler, og på det uformelle nivået ved sosial kontroll. Verdier derimot bestemmer definisjonen av godt og vondt, og er sterkt knyttet til fellesoppfatning av idealer i en gruppe. Det er lettest å skille mellom disse to definisjonene ved å tenke at 1) normer, bevisst eller ubevisst, gir oppfatningen av hvordan en burde oppføre seg 2) verdier gir oss oppfatningen av hvordan en ønsker å oppføre seg (Trompenaar Trompenaars og Hampden-Turner, 1997). 

Det innerste nivået, som er løkens kjerne, betegner de grunnleggende
forutsetningene/behovene til et individ. Viljen til å overleve sies å vøre den mest
grunnleggende verdien et menneske innehar. Hvert menneske har egenskapen til å tilpasse seg i et miljø, gitt de ressurser det har tilgjengelig. Kultur er dermed menneskets reaksjon på naturen. Når problemer i dagliglivet konstant blir løst på opplagte måter, vil
problemløsningen forsvinne fra bevisstheten og bli en del av vårt system som absolutte
forutsetninger (Trompenaar og Hampden-Turner, 1997).

Kultur – Verdier – Holdninger – Atferd

You need to be logged in to view the rest of the content. Vennligst . Ikke medlem? Bli med oss