Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.

    Denne artikkelen er del 8 av 16 artikler om Ledelse >> Ressursledelse og ressursforvaltning
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


    Denne artikkelen er del 14 av 15 artikler om Økonomi >> Kostander
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Med kostnad menes:

« forbruk av ressurser målt i penger»

I et taktisk- og operativt perspektiv er det overordnede målet med ressursperspektivet:

å redusere ressursbruken i verdiskapningprosessen som leder frem til de endelige kundeverdiene

Den eneste måten å gjøre dette på er gjennom å redusere kostnadene som er forbundet med verdiskapningprosessen. Noe som igjen forutsetter at vi har en fullstendig oversikt over virksomhetens totale kostnader, samt alle viktige kostnadsarter og kostnadsteder i virksomheten.

Det finnes en mengde ulike typer kostnader og flere måter å gruppere dem på. Et hovedskille går mellom å skille mellom faste- og variable kostnader eller direkte- og indirekte kostnader. Disse hovedgrupperingene kan så grupperes ned i mindre kostnadtyper, basert på hvilke kjennetegn de har.

Radikale kostnadsreduksjoner

 Ønsker man å oppnå kvante sprang i reduksjonen av virksomhetens kostnader, kreves dette normalt at virksomheten gjennomfører et business-process – reenginering prosess for å oppnå dette. Noe som både er risikabelt, tid og kompetansekrevende, da dette krever en rekonfigurasjon av hele verdiskapningprosessen som skaper verditilbudet som oppfattes som viktige kundeverdier av kundene. Samtidig som utfallet er usikkert. Slike strategier må derfor brukes med stor forsiktighet, selv om belønningen ofte er enorm hvis man lykkes med dem.

Inkrementelle kostnadsreduksjoner

Enklere er det å oppnå inkrementelle (mindre) kostnadreduksjoner i verdiskapningprosessen. Ved å gå kritisk igjennom virksomhetens kostnadstruktur og følge noen enkle økonomiske kostnadprinsipper er det ofte mulig å redusere kostnadene betydelig, endre kostnadstrukturen, kapitalbindingen og den økonomiske risikoen.

Her gjelder følgende grunnleggende prinsipper:

  • Velg variable kostnader fremfor faste kostnader– gå igjennom alle faste kostnader virksomheten har i dag og se på hvordan disse kostnadene kan gjøres om til variable kostnader gjennom å omkonfigurere verdiskapningprosessen. Variable kostnader utvikler seg med omsetningen, mens de faste er konstante hele tiden. De variable er derfor å foretrekke, da den økonomiske risikoen reduseres ved at kostnadene forsvinner av seg selv hvis verdiskapningen reduseres eller kuttes helt ut.
  • Velg underproposjonale variable kostnader fremfor overproposjonale – underproposjonale variable kostnadene vil si at kostnadsøkningen øker mindre enn salgsvolumet, noe som betyr at enhetskostnadene reduseres i takt med salgsøkningen takke være stordriftsfordeler. Overproposjonale variable kostnader er kostnader som øker mer enn salgsøkningen og bidrar dermed til redusert lønnsomhet ved større salgsvolum istedenfor økt lønnsomhet.
  • Velg direkte kostnader fremfor indirekte kostnader – de direkte kostnadene henger direkte sammen med salgsvolumet, noe som betyr at de reduseres i takt med salgsreduksjonen, noe som reduserer den økonomiske risikoen. Ofte er de direkte kostnadene variable, mens de indirekte er faste, men dette trenger ikke alltid å være tilfelle.
  • Velg driftsavhengige fremfor driftsuavhengige kostnader – de driftsavhengige kostnadene er avhengig av at det skapes kundeverdier, mens de driftsuavhengige er kostnader som påløper uansett om virksomheten produserer eller selger disse produktene eller ikke. Siden de driftsuavhengige kostnadene øker den økonomiske risikoen bør de unngås i den grad det er mulig.
  • Velg sprangvise faste kostnader fremfor konstante – det er bedre å ha faste kostnader som øker i takt med veksten til virksomheten. Slike faste kostnader kalles sprangvise faste kostnader og er faste kostnader som øker innenfor ulike intervaller. F.eks. når virksomheten når ett vist produksjonsvolum. Dette er å foretrekke fremfor store konstante kostnader som påløper helt uavhengig av virksomhetens verdiskapning.
  • Utnytt ledige kapasitet – enten dette dreier seg om ledig produksjons-, lager-, distribusjons- eller salgskapasitet. Jo bedre kapasitetutnyttelse, jo bedre lønnsomhet. Dette selv om virksomheten ikke får fult betalt for kapasiteten. Så lenge kapasitetutnyttelsen medfører et positivt dekningsbidrag, uten at det reduserer salget av andre salgsobjekter, så gir dette et positivt tilskudd til bunnlinja.
  • Reduser lagerbeholdningen gjennom «just-in-time» filosofien – logistikk og lagerstyring etter just-in-time prinsippet kan redusere behovet for lager dramatisk og på den måten redusere masse kapital som i dag ligger død på et lager og kanskje går ut på dato før den blir brukt.
  • Erstatt dyre ressurser med rimeligere substitutter. Med substitutter menes produkter som erstatter hverandre, f.eks. smør og margarin. Let etter rimeligere substitutter overalt hvor virksomheten bruker dyre innsatsfaktorer gjennom å tenke i nye baner. Ofte ligger svaret i å innføre ny teknologi.
  • Konfigurer virksomheten for vinning optimal produksjonsmengde – hvis virksomheten er en produksjonsbedrift som benytter en verdikjede for å skape sine produkter. Dette er en produksjons- og salgsmengden som gir virksomheten størst overskudd. Er profittmaksimering det overordnede målet er denne produksjons- og salgsmengden det som gir eierne størst mulig overskudd. Driver virksomheten etter en annen verdikonfigurasjon er slike beregninger ikke mulige.
  • Konfigurer virksomheten etter kostnadoptimal produksjonsmengde – hvis virksomheten er en produksjonsbedrift som driver etter kostnadoptimalisering prinsippet. Dette er den produksjonsmengden som gir lavest mulig produksjonskostnad. Det vil si best mulig kapasitetutnyttelse i forhold til kostnadene.
  • Velg kvalitet fremfor pris – selv om du kan spare penger på kort sikt på å velge det rimeligste alternativet, er dette sjelden den det beste. Invester heller litt ekstra i kvalitet så er du sikker på at virksomheten slipper å bruke masse tid og penger på investeringen i fremtiden når produktet ikke lenger virker som tiltenkt. Det er noe som heter å «spare seg fattig«. Å spare penger på kjøpe billig istedenfor kvalitet er et godt eksempel på å «spare seg fattig«.
  • Velg automatiserte og/eller digitaliserte løsninger fremfor investering i menneskelige ressurser – selv om roboter og datamaskiner kan koste mer enn å ansette en ekstra person, er automatiserte og/eller digitaliserte løsninger normalt å foretrekke fremfor løsninger som krever nye menneskelige ressurser. Dette fordi menneskelige ressurser krever medarbeidere med nødvendig kompetanse, noe som kan være vanskelig å finne. De krever dessuten lønn og er beskyttet av en lang rekke lover og regler som gjør det nærmest umulig å si opp vedkommende i fremtiden hvis behovet skulle endre seg. Mennesker er dessuten ikke så pålitelige som maskiner. Maskiner blir aldri syke eller krever lønnsøkninger i motsetning til ansatte.
  • Inkluder alle viktige KPI i målkortet – så holder du konstant et øye med virksomhetens viktigste kostnad- og inntektdrivere (kritiske suksessfaktorer), slik at du har mulighet til å finne ut årsaken og medisinen før problemet får utviklet seg til et økonomisk problem.

Jeg anbefaler at du leser min artikkelsamling om kostnadene i denne forbindelse for å lære deg det mest grunnleggende om kostnadsbegrepet.

 

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
    Gå til neste/forrige artikkel i serien:  << RessursforvaltningKostnad-nytte-analyse >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Ressursledelse
  • Hva er en ressurs?
  • Hvilke ressurser har en virksomhet?
  • Hva er økonomi og økologi, og hvilken sammenheng finnes?
  • Prognoser og busjetter
  • SWIMA / VRIO – analyse (ressursanalyse)
  • Ressursforvaltning
  • Kostnadsanalyse
  • Kostnad-nytte-analyse
  • Inntekt- og lønnsomhetsanalyser
  • Resultatmål
  • Kapitalbehov og kapitalkilder
  • Regnskapet
  • Verdiregnskap
  • Økonomistyring
  • Du Pont-modellen
  •     Gå til neste/forrige artikkel i serien:  << Sunn kostnadstruktur – hemmeligheten bak enhver suksessKostnad-nytte-analyse >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Kostnad – utgift – utbetaling
  • Faste kostnader
  • Variable kostnader
  • Direkte- og indirekte kostnader
  • Bedriftens totale kostnader
  • Materiellkostnader (varekostnader)
  • Grensekostnad og differansekostnad
  • Transaksjonskostnader
  • Kostnadoptimal produksjonsmengde
  • Kalkulatorisk kostnader
  • Kalkulatoriske renter
  • Kalkulatoriske avskrivninger
  • Sunn kostnadstruktur – hemmeligheten bak enhver suksess
  • Kostnadsanalyse
  • Kostnad-nytte-analyse
  • Andre artikler i samme kategori er:

    DEL
    Entrepenør og forretningsutvikler med mer enn 20 års erfaring og 14 selskaper bak seg. Utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH. Jobber som daglig leder i OnNet og er ansvarlig redaktør for IKTnytt.no og Kunnskapssenteret. I tillegg er han styremedlem i 4 andre selskaper. Les mer.