Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 1 av 16 artikler om Kostander
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


I denne artikkelserien vil du lære alt du trenger å vite om kostnader og hvilke kostnadtyper som finnes. I denne første artikkelen går vi igjennom kostnadsbegrepet generelt og hva som skiller kostnader fra utgifter og utbetalinger. Hvilke øvrige artikler som inngår i denne artikkelserien finner du under denne artikkelen.

Hva er forskjellen på en kostnad, utgift og utbetaling?

Mange bruker begrepene kostnad, utgift og utbetaling om hverandre som om de skulle bety det samme. Det gjør de ikke. La oss derfor starte med å definere hvert av disse tre begrepene.

Definisjon på kostnad:

«Kostnad er forbruk av ressurser målt i penger»

Definisjon på utgift:

«En utgift er en forpliktet utbetaling (betalingsforpliktelse) som gjengjeldelse for ytelse (vare, tjeneste, arbeid o.l.) man har mottatt eller indirekte kostnader som forplikter en fremtidig utbetaling (f.eks. skatter, avgifter o.l.)»

Definisjon på utbetaling:

«En utbetaling er å dekke en betalingsforpliktelse»

Utgifter, kostnader og utbetalinger er som regel ikke sammenfallende i tid. Utgifter og utbetalinger inntreffer på et eller annet tidspunkt, mens kostnader i de fleste tilfeller påløper over et tidsrom.

La meg ta et eksempel for å forklare forskjellen mellom disse begrepene:

Du går for å kjøpe 2 ferdigpizzaer som du kan steke hjemme i din nærbutikk. I det du legger ferdigpizzaene i handlekurven og legger varene på disken har du pådradd deg en utgift, det vil si en betalingsforpliktelse. Når du så betaler regningen fra kassadama foretar du en utbetaling, det vil si dekker dine betalingsforpliktelser gjennom å betale penger for ferdigpizzaene. Når du så senere kommer hjem og steker den ene av de to pizzaene til kr. 39.- per stk, har du pådratt deg en kostnad på kr. 39.-. Dette fordi du da har forbrukt den ene ferdigpizzaen gjennom å steke og spise den.

Legg her merke til at kostnaden er kr. 39 og ikke kr. 78 som var utbetalingen for ferdigpizzaene. Dette fordi du kun har forbrukt 1 av de 2 ferdigpizzaene. Den andre ligger fortsatt i fryseren. Den er derfor ikke forbrukt og er derfor heller ingen kostnad før den blir tatt ut og stekt i stekeovnen (forbrukt).

Hva er en kostnad?

Kostnad representerer verdien av resurser som må settes inn for å oppnå et bestemt resultat. Brukes vanligvis om kostnader (forbruk) i forbindelse med produksjon og distribusjon av produkter og tjenester.

Kostnaden angis alltid i form av:

hvor mye penger den forbrukte verdien representerer.

Kostnadsteder

For å kunne skaffe oss et bilde av kostnadstrukturen til noe er det lite hensiktsmessig å studere de totale kostnadene. De forteller kun i hvilken grad noe går med underskudd eller overskudd. Ønsker vi å skaffe oss et bilde av hva slags kostnader vi har og hvordan disse eventuelt kan reduseres må vi fordele kostnadene på prosjektet eller selskapets kostnadsteder. 

Med kostnadsteder menes:

«En angivelse av stedet hvor kostnaden oppstår»

Den vanligste måten å dele kostnadene opp i kostnadsteder er å fordele de samlede kostnaden på ulike avdelinger og arbeidssteder hvor kostnaden oppstår.

Kostnadstedene angir med andre ord hvor kostnaden hører hjemme, eller rettere sagt: – hvem er det som forårsaker kostnaden. For eksempel materialavdeling fordi de sendte en bestilling på et eller annet. Eller i produksjonsavdeling fordi kostnaden er relatert til produksjonen.

Kostnadsart

Ønsker vi å skaffe oss et bilde av kostnadstrukturen til noe, kan vi ikke bare fordele kostnadene etter kostnadsteder. Vi må også fordele dem etter kostnadsart.

Med kostnadsart menes:

«Type kostnad»

F.eks. kan vi dele de totale kostnadene opp i direkte og indirekte kostnader, eller faste- og variable kostnader.

Disse kostnadene kan så deles opp i stadig mindre kostnadsarter. F.eks. kan de direkte- og indirekte kostnadene deles opp i f.eks. direkte materialkostnad, direkte lønnskostnad, indirekte lønnskostnader, sosiale kostnader, husleiekostnader, avskrivninger, rentekostnader osv.

Kostnadsdriver

Kostnadsdriver er et begrep som brukes om økonomiske variabler som «driver» eller endrer variable kostnader. Med andre ord faktorer som har avgjørende betydning for kostnadsnivået for aktiviteten. F.eks: maskintimer i produksjonen, antall forsendelser ved forsendelser av varer o.l. variabler.

Kostnadsdriverne kan klassifiseres på følgende måte:

  1. Antall ganger en aktivitet gjennomføres (f.eks. antall forsendelser)
  2. Varigheten av aktiviteten (f.eks. antall testtimer i kvalitetskontrollen)
  3. Ressurser som benyttes hver gang en aktivitet gjennomføres (f.eks. ressurser som medgår ved utvikling av en ny produksjonsmetode)

De vanligste kostnadsdriverne for en tradisjonell bedrift er:

  • Produksjonsvolum
  • Maskintimer
  • Salgsvolum
  • Lønnstimer

Somfunnsøkonomiske og private kostnader

Vi skiller mellom samfunnsøkonomiske og private kostnader.

Samfunnsøkonomiske kostnader opptrer særlig i forbindelse med indirekte virkninger i produksjonen, f.eks. ved at røykutslipp fra en bedrift påfører folk ulemper eller gjør det nødvendig å installere renseanlegg.

Private kostnader er alle direkte kostnader knyttet til ressursen som er forbrukt, og er kostnader som kan leses ut i fra en virksomhets regnskaper eller privatpersoners utbetalinger i en periode.

Faste og variable kostnader

Kostnader i forbindelse med forbruk av innsatsfaktorer i en verdikjede kan deles inn i faste og variable kostnader

De faste kostnader er konstante kostnader som ikke endrer seg med produksjons- eller salgsvolumet i motsetning til de variable kostnadene som øker eller minskes i takt med endringer i produksjons eller salgsvolumet.

Direkte og indirekte kostnader

Foruten å skille mellom faste og variable kostnader, er det vanlig å skille mellom direkte og indirekte kostnader.

Direkte kostnader er kostnader som kan føres tilbake til et bestemt produkt eller tjeneste, mens de indirekte kostnader er felles for flere produkter/tjenester og må derfor fordeles etter et eller annet prinsipp. Vanlige indirekte kostnader er administrasjon, regnskap og markedsføring. Direkte kostnader er per definisjon alltid en variabel kostnad, mens de indirekte kan være både faste og variable kostnader.

Differansekostnad (grensekostnad)

Grensekostnad er en betegnelsen vi bruker for økningen i de totale kostnader når produksjonsmengden øker med en enhet. Produserer man f.eks. spiker er det vanskelig og lite hensiktsmessig å beregne hvor mye kostnadene øker hvis vi øker produksjonen med en spiker. Enklere er det å finne økningen i hvis produksjonen øker med et intervall. F.eks. fra 100 tonn pr. dag til 200 tonn pr. dag. Dette kaller vi differansekostnad.

Kostnadoptimal produksjonsmengde

Kostnadoptimal produksjonsmengde er den produksjonsmengden som gir en virksomhet de laveste kostnadene per enhet.

Betalbare og kalkulatorirske kostnader

Det er vanlig å dele inn kostnadene betalbare og kalkulatorirske kostnader.

Betalbare kostnader er kostnader som kan betales i rene penger, enten nå eller senere. Kalkulatorirske kostnader er kostnader som ikke har noen direkte tilknytning til utgiftene og som ikke fører til utbetalinger eller har noe billag i regnskapet. De må derfor beregnes, derav betegnelsen kalkulatorirsk. Siden kalkulatorirske kostnader ikke medfører noen utbetalinger finnes det ikke noe billag i regnskapet for denne kostnaden. De er per definisjon å regne som en indirekte kostnad.

Transaksjonskostnader

Transaksjonskostnader refererer til de ressursene vi benytter oss av for å finne frem til og gjøre det beste valget når vi skal kjøpe et produkt eller en tjeneste.

Kostnadsberegning

For å finne bedriftens resultat må man derfor først periodisere kostnadene og inntektene slik at man kun tar med de kostnadene og inntektene som hører hjemme i den perioden vi skal regne ut resultatet for. Vi kan f.eks. ikke ta med forskuddsbetalt lønn og husleie når vi skal regne ut periodens resultat, da denne kostnaden hører hjemme i kommende periode. I motsatt fall vil det ofte være med strøm, som oftest betales etterskuddsvis. Kostnadene påløper derfor ofte i utakt med de regnskapsførte utgiftene.

For å beregne en periodens kostnad, er det derfor nødvendig å foreta tids avgrensninger på følgende måte:

    Bokførte utgifter i perioden
+  Kundefordringer ved periodens begynnelse
–   Kundefordringer ved periodens slutt
–   Gjeld ved periodens begynnelse
+  Gjeld ved periodens slutt
=  Periodens kostnad

Hvordan beregne periodens resultat?

Når du kjenner periodens kostnader kan du beregne periodens resultat, det vil si forskjellen mellom periodens inntekter og kostnader, på følgende måte:

  Periodens inntekter
– Periodens kostnader
—————————-
= Periodens resultat

Når resultatet til en bedrift skal vurderes, er innbetalinger, utbetalinger og utgifter lite interessant. Sammenligningen må kun dreie seg om kostnadene og inntektene. Klikk her for å beregne bedriftens totale kostnader.

Denne artikkelen og resten av artiklene i denne artikkelserien kan lastes ned og leses som en e-bok ved å klikke her !

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
Du leser nå artikkelserien: Kostander

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  Faste kostnader >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Kostnad – utgift – utbetaling
  • Faste kostnader
  • Variable kostnader
  • Direkte- og indirekte kostnader
  • Kostnadsfordeling
  • Bedriftens totale kostnader
  • Materiellkostnader (varekostnader)
  • Grensekostnad og differansekostnad
  • Transaksjonskostnader
  • Kostnadoptimal produksjonsmengde
  • Kalkulatorisk kostnader
  • Kalkulatoriske renter
  • Kalkulatoriske avskrivninger
  • Sunn kostnadstruktur – hemmeligheten bak enhver suksess
  • Kostnadsanalyse
  • Kostnad-nytte-analyse
  • DEL
    Denne artikkelen er skrevet av Kjetil Sander. En entrepenør og forretningsutvikler som har etablert en rekke selskaper de siste 20 årene. Samtidig som har han lang styre- og topp-leder erfaring. Han er utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH, og jobber til daglig som daglig leder i OnNet. På hobbybasis er han i tillegg ansvarlig redaktør for eStudie.no. Les mer.