John Stuart Mill (1806 – 1873)


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 18 av 51 artikler om Markedsøkonomiens historiske utvikling
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


john-stuart-millI 1861 gjør John Stuart Mill seg i skriften Representasjonsstyre til talsmann for demokrati, og at demokrati må bygges på alminnelig stemmerett. Et slikt demokrati er etter Mills mening den ideelle styreform.

Han krever ikke bare også stemmerett for kvinner, men går også inn for sosial, økonomisk og politisk likestilling mellom kvinner og menn.

Forslag om alminnelig stemmerett var den gang ikke bare radikalt. Det ble også møtt med frykt for at massene skulle ta all makt eller at det iallfall ville føre til vanstyre ved at ukyndige og politisk uerfarne arbeidere fikk ansvar for å lede landet.

Mill mente at denne frykten ikke var ubegrunnet. Han koblet derfor sitt forslag sammen med en rekke andre mekanismer som skulle hindre flertallet i å treffe beslutninger som ensidig tjente flertallets interesser.

Blant disse mekanismer var et system med weighted voited, dvs. at ikke alle stemmer skulle tillegges samme vekt, og «representasjonsprinsippet», som vi kjenner fra vår egen valgordning, dvs. at de politiske avgjørelsene ikke treffes direkte av folket selv, men av representanter valgt av folket.

Det som skiller Mill fra tidligere idealister som hadde menneskenes likhet og frihet som sitt mål, ligger i det lille ordet ALLE. For Mill betyr «alle» hvert eneste medlem av menneskearten uten hensyn til opprinnelse eller omstendighet . Bare med unntak av barn, åndsvake, forbrytere og mottakere av fattighjelp. Den tankegang Mill her gir uttrykk for, har gjort det naturlig i demokratiets videre utvikling å koble kravet om politisk demokrati sammen med arbeidet med å oppnå økonomisk demokrati, ettersom politisk uavhengighet synes vanskelig å oppnå uten økonomisk uavhengighet.

Et demokrati står imidlertid overfor to alvorlige farer, innrømmer Mill: For det første at de som velges som folkets representanter ikke har tilstrekkelig intelligens og politisk innsikt. For det andre at flertallet fristes til «klasselovgivning». For å unngå slik klasselovgivning/flertallstyranni, foreslår han en rekke sikringsmekanismer, bl.a. forholdstallsvalg og styre ved valgte representanter.

Det viktigste argumentet for det utvidede demokrati er etter Mills oppfatning at alle borgere dermed blir trukket inn i statens styre og stell og på den måten blir politisk interesserte, noe som etter hvert vil gi dem politisk innsikt og vurderingsevne og forståelse av det felles gode. Denne «skoleringen i offentlig ånd» vil fremme «dyktighet og intelligens» og dermed sikre fremskritt for hele folket og økonomisk vekst.

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
  Gå til neste/forrige artikkel i denne artikkelserien:  << Teorien om komparative fordelerKarl Marx (1818 – 1883) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Økonomisk tenkning – den historiske utviklingen
  • Tidlig preklassisk tenkning (Økonomisk tenkning)
  • Gresk tenkning & slavesamfunnet
  • Det føydale økonomiske system
  • Skolastikerne ( År 1200 – 1500)
  • Pre-klassisk tenkning
  • Merkantilismen ( 1500 – 1750 )
  • Fysiokratene (1750 – 1776)
  • Den klassiske perioden
  • Adam Smith ( f. 1723 )
  • Smiths verditeori
  • Thomas R. Malthus (1766-1834)
  • Jean Bartiste Say (1767 -1832)
  • David Ricardo (1772 – 1823)
  • Inntektsfordelingen i den klassiske perioden
  • Ricardos verditeori
  • Teorien om komparative fordeler
  • John Stuart Mill (1806 – 1873)
  • Karl Marx (1818 – 1883)
  • Marx erkjennelseteori
  • Materialistisk historieoppfatning
  • Hva bestemmer produktets pris (Bytteverdien) ?
  • Marx verditeori – en arbeidsverditeori
  • Hva er profitt, og hvordan skapes profitten?
  • Nyklassisk økonomi
  • Nyklassisk økonomi
  • Nyklassikernes mål
  • Alfred Marshall (1842 – 1924)
  • Hva bestemmer prisen (Partiell likevekt)?
  • Priselastisitet
  • «The Cambridge cachballance version of the Quantity theory of money»
  • «The transaction version»
  • Hva bestemmer prisen ?
  • Hvordan måle nytteverdien?
  • Hvilken nytte har vi av inntekten (pengene)?
  • Grensenytte og etterspørsel
  • Sammenhengen mellom tilbud og etterspørsel
  • Nyklassisk innteksfordelingsteori
  • Introduksjon til moderne økonomi
  • Moderne mikroøkonomi
  • Moderne makroøkonomi
  • John Maynard Keynes (1883 – 1945)
  • Keynes løsning på arbeidsledigheten
  • Hva bestemmer etterspørselen og forbruket (C)?
  • Hva bestemmer investeringene (I)?
  • Keynesiansk motkonjukturpolitikk
  • Keynesiansk politikk og inflasjon
  • Monetarisme
  • Tilbudsidepolitikk
  • Den klassiske motrevolusjon
  • Oppsummering av moderne økonomi
  • Andre artikler i samme kategori er:

    Thomas R. Malthus (1766-1834)
    Malthus og Ricardo sine teorier ble utviklet i England, i en tid preget av pessimisme. Hans viktigste økonomiske teorier kan oppsummeres slik.
    Jean Bartiste Say (1767 -1832)
    J.B. Say er mest kjent for sin teori om hva som bestemmer etterspørselen av varer i et marked. Denne teorien er kjent som «say`s lov».
    Inntektsfordelingen i den klassiske perioden
    Hva bestemmer «lønnen» til de tre samfunnsklassene ? Jeg ser her på den klassiske periodens syn på dette spørsmålet
    Ricardos verditeori
    Ricardo mente at et produkts verdi er avhengig av mengden av arbeid som er nødvendig for å produsere det, ikke av lønningene betalt for arbeidet.
    Karl Marx (1818 - 1883)
    Karl Marx fikk doktorgrad allerede som 25 - åring. Ble imidlertid utvist fra Tyskland, hans hjemland, bl.a. på grunn av sine holdninger og politiske liv
    Marx erkjennelseteori
    Marx mente at vi forenklet kan si at menneskene er det mellomledd, som gjennom sin bearbeidelse av naturen omdanner naturen til et produkt, preget av mennesket.
    Hva bestemmer produktets pris (Bytteverdien) ?
    Alle varer har en bruksverdi og en bytteverdi. Marx utarbeidet en teori for å forklare en vares bytteverdi.
    Marx verditeori - en arbeidsverditeori
    Marx sin verditeori er et analytisk verktøy for å forstå de sammensatte funksjonene i markedsøkonomien.
    DEL
    Entrepenør og forretningsutvikler med mer enn 20 års erfaring og 14 selskaper bak seg. Utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH. Jobber som daglig leder i OnNet og er ansvarlig redaktør for IKTnytt.no og eStudie.no. I tillegg er han styremedlem i 4 andre selskaper. Les mer.