Jean Bartiste Say (1767 -1832)


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 13 av 51 artikler om Markedsøkonomiens historiske utvikling
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


J.B. Say er mest kjent for sin teori om hva som bestemmer etterspørselen av varer i et marked.

Denne teorien er kjent som «say`s lov».

SAY`S LOV:

Samlet tilbud = Samlet etterspørsel

Say`s lov formuleres ofte som at «tilbudet skaper sin egen etterspørsel». En tolkning av dette er at hvis det er noen som har ledige ressurser å tilby, så vil prisene endre seg slik at kjøperene finner det i sin interesse å etterspørre dette tilbudet. Dette gjaldt også for arbeidsmarkedet. I en situasjon med arbeidsledighet ville lønningene bli presset nedover slik at bedriftene fant det lønnsomt å ansette flere. Dette ville foregå inntil lønningene var så lave at det ikke var flere arbeidere som ville arbeide til den gjeldende lønn.

Say mente at produksjonen av varer ble bestemt av hvor mye man måtte produsere for å kunne kjøpe det man trengte. Man solgte varer for å kjøpe nye varer. Dette kan illustreres slik:

Produserte man f.eks. stoler, men trengte å kjøpe bord for å overleve, ville bordprisen bestemme produksjonen av stoler. Fikk man f.eks. Kr. 1.- pr. stol man produserte, ville stolproduksjonen var to stoler pr.dag hvis det kostet 2 kroner å kjøpe et bord, og man trengte ett bord pr. dag. Steg bordprisen til 4 kroner, eller hvis man plutselig skulle få behov for 2 bord pr.dag, ville stolproduksjonen øke til fire stoler pr.dag.

Malthus sitt syn på say`s lov og etterspørselen

Malthus mente imidletid at Say`s lov ikke holdt mål. Han mente at vi måtte se på inntektsnyttingen hos de ulike klassene for å forstå hva som bestemte etterspørselen etter forbruksvarer. Han mente at det avgjørende var hvordan klassene brukte pengene sine.

1. Arbeidsklassen.

Deres inntekt var arbeidslønnen. Siden arbeidsklassens lønn var «eksistens minimum» gikk hele lønnen deres til effektiv etterspørsel. Dvs. de kjøpte det aller mest nødvendigste.

2. Godseierne.

Deres inntekt var grunnrenten. Det vil si den jordleien de fikk av de kapitaleierne som leide jorden deres. Godseierne brukte hele grunnrenten sin til luksuskonsum. De eneste som virkelig kan påvirke etterspørselen etter forbruksvarer som ikke er livsnødvendige.

3. Kapitaleierne.

Deres inntekt var profitten. Det vil si overskuddet av deres virksomhet. Kapitaleierne bruker imidlertid ikke profitten sin til luksusforbruk, men sparer den eller investerte den i nye virksomheter. De påvirket derfor ikke etterspørselen etter forbruksvarer.

Løsningen var derfor, i følge Malthus, å øke kornskattene, da dette ville gi godseierne økte inntekter som igjen ville stimulere etterspørselen. Samtidig sim kapitaleiernes profitt ville minske. Større andel av kapitalen ville da gå til forbruk, istedefor sparing. Malthus ble av overnevnte grunn betraktet som godseiernes teoretiker.

Denne artikkelen og resten av artiklene i denne artikkelserien kan lastes ned og leses som en e-bok ved å klikke her !

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
Du leser nå artikkelserien: Markedsøkonomiens historiske utvikling

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Thomas R. Malthus (1766-1834)David Ricardo (1772 – 1823) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Økonomisk tenkning – den historiske utviklingen
  • Tidlig preklassisk tenkning (Økonomisk tenkning)
  • Gresk tenkning & slavesamfunnet
  • Det føydale økonomiske system
  • Skolastikerne ( År 1200 – 1500)
  • Pre-klassisk tenkning
  • Merkantilismen ( 1500 – 1750 )
  • Fysiokratene (1750 – 1776)
  • Den klassiske perioden
  • Adam Smith ( f. 1723 )
  • Smiths verditeori
  • Thomas R. Malthus (1766-1834)
  • Jean Bartiste Say (1767 -1832)
  • David Ricardo (1772 – 1823)
  • Inntektsfordelingen i den klassiske perioden
  • Ricardos verditeori
  • Teorien om komparative fordeler
  • John Stuart Mill (1806 – 1873)
  • Karl Marx (1818 – 1883)
  • Marx erkjennelseteori
  • Materialistisk historieoppfatning
  • Hva bestemmer produktets pris (Bytteverdien) ?
  • Marx verditeori – en arbeidsverditeori
  • Hva er profitt, og hvordan skapes profitten?
  • Nyklassisk økonomi
  • Nyklassisk økonomi
  • Nyklassikernes mål
  • Alfred Marshall (1842 – 1924)
  • Hva bestemmer prisen (Partiell likevekt)?
  • Priselastisitet
  • «The Cambridge cachballance version of the Quantity theory of money»
  • «The transaction version»
  • Hva bestemmer prisen ?
  • Hvordan måle nytteverdien?
  • Hvilken nytte har vi av inntekten (pengene)?
  • Grensenytte og etterspørsel
  • Sammenhengen mellom tilbud og etterspørsel
  • Nyklassisk innteksfordelingsteori
  • Introduksjon til moderne økonomi
  • Moderne mikroøkonomi
  • Moderne makroøkonomi
  • John Maynard Keynes (1883 – 1945)
  • Keynes løsning på arbeidsledigheten
  • Hva bestemmer etterspørselen og forbruket (C)?
  • Hva bestemmer investeringene (I)?
  • Keynesiansk motkonjukturpolitikk
  • Keynesiansk politikk og inflasjon
  • Monetarisme
  • Tilbudsidepolitikk
  • Den klassiske motrevolusjon
  • Oppsummering av moderne økonomi
  • DEL
    Denne artikkelen er skrevet av Kjetil Sander. En entrepenør og forretningsutvikler som har etablert en rekke selskaper de siste 20 årene. Samtidig som har han lang styre- og topp-leder erfaring. Han er utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH, og jobber til daglig som daglig leder i OnNet. På hobbybasis er han i tillegg ansvarlig redaktør for eStudie.no. Les mer.