Jean Bartiste Say (1767 -1832)


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 13 av 51 artikler om Markedsøkonomiens historiske utvikling
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


J.B. Say er mest kjent for sin teori om hva som bestemmer etterspørselen av varer i et marked.

Denne teorien er kjent som «say`s lov».

SAY`S LOV:

Samlet tilbud = Samlet etterspørsel

Say`s lov formuleres ofte som at «tilbudet skaper sin egen etterspørsel». En tolkning av dette er at hvis det er noen som har ledige ressurser å tilby, så vil prisene endre seg slik at kjøperene finner det i sin interesse å etterspørre dette tilbudet. Dette gjaldt også for arbeidsmarkedet. I en situasjon med arbeidsledighet ville lønningene bli presset nedover slik at bedriftene fant det lønnsomt å ansette flere. Dette ville foregå inntil lønningene var så lave at det ikke var flere arbeidere som ville arbeide til den gjeldende lønn.

Say mente at produksjonen av varer ble bestemt av hvor mye man måtte produsere for å kunne kjøpe det man trengte. Man solgte varer for å kjøpe nye varer. Dette kan illustreres slik:

Produserte man f.eks. stoler, men trengte å kjøpe bord for å overleve, ville bordprisen bestemme produksjonen av stoler. Fikk man f.eks. Kr. 1.- pr. stol man produserte, ville stolproduksjonen var to stoler pr.dag hvis det kostet 2 kroner å kjøpe et bord, og man trengte ett bord pr. dag. Steg bordprisen til 4 kroner, eller hvis man plutselig skulle få behov for 2 bord pr.dag, ville stolproduksjonen øke til fire stoler pr.dag.

Malthus sitt syn på say`s lov og etterspørselen

Malthus mente imidletid at Say`s lov ikke holdt mål. Han mente at vi måtte se på inntektsnyttingen hos de ulike klassene for å forstå hva som bestemte etterspørselen etter forbruksvarer. Han mente at det avgjørende var hvordan klassene brukte pengene sine.

1. Arbeidsklassen.

Deres inntekt var arbeidslønnen. Siden arbeidsklassens lønn var «eksistens minimum» gikk hele lønnen deres til effektiv etterspørsel. Dvs. de kjøpte det aller mest nødvendigste.

2. Godseierne.

Deres inntekt var grunnrenten. Det vil si den jordleien de fikk av de kapitaleierne som leide jorden deres. Godseierne brukte hele grunnrenten sin til luksuskonsum. De eneste som virkelig kan påvirke etterspørselen etter forbruksvarer som ikke er livsnødvendige.

3. Kapitaleierne.

Deres inntekt var profitten. Det vil si overskuddet av deres virksomhet. Kapitaleierne bruker imidlertid ikke profitten sin til luksusforbruk, men sparer den eller investerte den i nye virksomheter. De påvirket derfor ikke etterspørselen etter forbruksvarer.

Løsningen var derfor, i følge Malthus, å øke kornskattene, da dette ville gi godseierne økte inntekter som igjen ville stimulere etterspørselen. Samtidig sim kapitaleiernes profitt ville minske. Større andel av kapitalen ville da gå til forbruk, istedefor sparing. Malthus ble av overnevnte grunn betraktet som godseiernes teoretiker.

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
  Gå til neste/forrige artikkel i denne artikkelserien:  << Thomas R. Malthus (1766-1834)David Ricardo (1772 – 1823) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Økonomisk tenkning – den historiske utviklingen
  • Tidlig preklassisk tenkning (Økonomisk tenkning)
  • Gresk tenkning & slavesamfunnet
  • Det føydale økonomiske system
  • Skolastikerne ( År 1200 – 1500)
  • Pre-klassisk tenkning
  • Merkantilismen ( 1500 – 1750 )
  • Fysiokratene (1750 – 1776)
  • Den klassiske perioden
  • Adam Smith ( f. 1723 )
  • Smiths verditeori
  • Thomas R. Malthus (1766-1834)
  • Jean Bartiste Say (1767 -1832)
  • David Ricardo (1772 – 1823)
  • Inntektsfordelingen i den klassiske perioden
  • Ricardos verditeori
  • Teorien om komparative fordeler
  • John Stuart Mill (1806 – 1873)
  • Karl Marx (1818 – 1883)
  • Marx erkjennelseteori
  • Materialistisk historieoppfatning
  • Hva bestemmer produktets pris (Bytteverdien) ?
  • Marx verditeori – en arbeidsverditeori
  • Hva er profitt, og hvordan skapes profitten?
  • Nyklassisk økonomi
  • Nyklassisk økonomi
  • Nyklassikernes mål
  • Alfred Marshall (1842 – 1924)
  • Hva bestemmer prisen (Partiell likevekt)?
  • Priselastisitet
  • «The Cambridge cachballance version of the Quantity theory of money»
  • «The transaction version»
  • Hva bestemmer prisen ?
  • Hvordan måle nytteverdien?
  • Hvilken nytte har vi av inntekten (pengene)?
  • Grensenytte og etterspørsel
  • Sammenhengen mellom tilbud og etterspørsel
  • Nyklassisk innteksfordelingsteori
  • Introduksjon til moderne økonomi
  • Moderne mikroøkonomi
  • Moderne makroøkonomi
  • John Maynard Keynes (1883 – 1945)
  • Keynes løsning på arbeidsledigheten
  • Hva bestemmer etterspørselen og forbruket (C)?
  • Hva bestemmer investeringene (I)?
  • Keynesiansk motkonjukturpolitikk
  • Keynesiansk politikk og inflasjon
  • Monetarisme
  • Tilbudsidepolitikk
  • Den klassiske motrevolusjon
  • Oppsummering av moderne økonomi
  • Andre artikler i samme kategori er:

    Thomas R. Malthus (1766-1834)
    Malthus og Ricardo sine teorier ble utviklet i England, i en tid preget av pessimisme. Hans viktigste økonomiske teorier kan oppsummeres slik.
    David Ricardo (1772 - 1823)
    David Ricardo regnes for teoretikerne av teoretikerne. Inntil Ricardos «Prinsipper for politisk økonomi og skattelegging» kom i 1817, hadde Adam Smiths «Nasjonens rikdom» ( 1776 ) dominert den økonomi...
    Inntektsfordelingen i den klassiske perioden
    Hva bestemmer «lønnen» til de tre samfunnsklassene ? Jeg ser her på den klassiske periodens syn på dette spørsmålet
    Teorien om komparative fordeler
    Komparative fortrinn betyr at de relative kostnadene ved produksjon er forskjellig fra land til land. Altså skaper kostnadsforskjellene muligheter for gevinst gjennom internasjonal handel.
    Karl Marx (1818 - 1883)
    Karl Marx fikk doktorgrad allerede som 25 - åring. Ble imidlertid utvist fra Tyskland, hans hjemland, bl.a. på grunn av sine holdninger og politiske liv
    Materialistisk historieoppfatning
    Marx mente at ethvert klasse samfunn kan deles inn to basis enheter; produksjonskreftene og produksjonsforholdene
    Hva bestemmer produktets pris (Bytteverdien) ?
    Alle varer har en bruksverdi og en bytteverdi. Marx utarbeidet en teori for å forklare en vares bytteverdi.
    Marx verditeori - en arbeidsverditeori
    Marx sin verditeori er et analytisk verktøy for å forstå de sammensatte funksjonene i markedsøkonomien.
    DEL
    Entrepenør og forretningsutvikler med mer enn 20 års erfaring og 14 selskaper bak seg. Utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH. Jobber som daglig leder i OnNet og er ansvarlig redaktør for IKTnytt.no og eStudie.no. I tillegg er han styremedlem i 4 andre selskaper. Les mer.