Internett sin historie

Internett (ofte kalt «nettet») er et verdensomspennende datanettverk som danner basisen for en rekke kommunikasjonstjenester. De viktigste tjenestene på nettet idag er World Wide Web, e-post, sosiale medier, chat, filoverføring, IP-telefoni og videosamtaler.

Internett er ingen ny kommunikasjonskanal

I media omtales Internett ofte som en «ny» kommunikasjonskanal, men Internett er ikke en ny kommunikasjonskanal. Kommunikasjonskanalen har eksistert helt siden slutten av 1960-tallet. Det nye er at kommunikasjonskanalen etter 1993 er blitt allment tilgjengelig.

Det globale nettverket som i dag omtales som Internett, har sine røtter fra den kalde krigen. På slutten av 1960-tallet fryktet de amerikanske myndighetene et atomangrep fra Sovjetunionen. For å kunne kommunisere med hverandre selv om flere strategiske knutepunkt i kommunikasjonsnettet ble bombet, utviklet de datanettverket ARPAnet. Et pakkesvits nettverk som først og fremst var laget som et sikkert kommunikasjonssystem mellom regjeringsorganer, militæret og forsvarsindustrien i tilfelle krig. Navnet pakkesvitsnettverk fikk nettet fordi det fungerte slik at alle data som skulle sendes over nettet ble fordelt i «pakker» som valgte individuelle ruter på vei til mottakeren. Ble et knutepunkt ødelagt, ville dataene simpelthen velge en annen vei til mottakeren. Derfor navnet ”pakkesvits” nettverk. I likhet med dagens Internett, bygde dette «bombesikre» nettet på TCP/IP-protokollen (Transfer Control Protocol/Internet Protocol) og «routere» for å styre datatrafikken over nettet. Norge ble knyttet til ARPAnet i 1972.

Mange oppdaget fort at dette nettverket kunne brukes til langt mer samfunnsnyttige formål enn utveksling av militære meldinger. Stadig flere ikke-militære institusjoner fikk derfor etter hvert tilgang til ulike tjenester som for eksempel elektronisk post og filoverføring på nettverket. På 1970-tallet begynte også universiteter og akademiske institusjoner å koble seg til dette nettet for å utveksle informasjon om forskning.

I 1972 ble det lansert en såkalt protokoll med navnet Telnet for å gjøre det enklere å koble seg til en annen datamaskin, og året etter kom File Transfer Protocol (FTP) som plutselig gjorde overføring av informasjon mellom forskjellige datamaskiner langt enklere enn tidligere. Etter at man på slutten av 1970-tallet ble enige om å bruke TCP/IP som den gjeldende protokollen for hele ARPAnettet, samtidig som man fikk USERNET News på begynnelsen av 1980 tallet, økt populariteten og trafikken på nettet kraftig.

På grunn av den stadig økende trafikken på nettet, bestemte man seg i 1983 for å skille ut den militære delen av ARPAnettet som MILNET, og la den sivile delen av ARPANET få navnet Internett. ARPANET ble formelt nedlagt i 1989. Internett var lenge forbeholdt forsknings- og utdanningsmiljøene, men behovet for investeringer i bedre infrastruktur gjorde at man etter hvert valgte å åpne nettet for kommersiell trafikk i 1991.

Historie

Hovedtrekkene i den historiske utviklingen har vært:

60-årene: Forskning innen pakkesvitsjede nett. Etablering av ARPANET.

70-årene: Forskning innen internetting. Utvikling av TCP/IP. Etablering av Internett.

80-årene: Den akademiske verden (universiteter og forskningsmiljøer) tar i bruk Internett.

90-årene: Resten av verden tar i bruk Internett.

Historien om internett begynner hos DARPA, direktoratet som styrer det amerikanske forsvarsdepartementets forsknings- og utviklingsprosjekter innenfor utpekte områder, på midten av 60-tallet. Målet var å utvikle et kommunikasjonssystem som kunne motstå virkningene av et atomangrep. Viktige krav som ble stilt til dette kommunikasjonssystemet var:

• nettverket måtte være robust ved feilsituasjoner.
• nettverket skulle ikke være avhengig av et sentralt kontrollpunkt, men flere autonome sentra som skulle kunne kommunisere selv om noen linjer eller sentrale enheter falt ut.

Ledende forskningsinstitusjoner og universiteter i USA (i første rekke RAND og MIT) fikk i oppgave å utvikle et datanettverk som kunne imøtegå de krav forsvars- departementet hadde utformet. Gjennombruddet kom i 1964, da forskeren Paul Baran ved RAND utviklet en banebrytende metode for å overføre data over det eksisterende telenettet. Barans nye ide fikk navnet “packet switching“.

Pakkesvitsjing

I motsetning til mindre fleksible systemer, bygger pakkesvitsjing på at alle utgående meldinger dels opp i et antall mindre pakker som alle fikk samme adresse. Pakkene skulle selv finne veien gjennom nettet, gjerne forskjellige veier, før de ble samlet igjen ved målet. Et slikt system ville kunne tilpasse seg situasjoner hvor deler av nettet var ute av funksjon i korte eller lengre perioder. Ved at signalene kan ta ulike veier, uavhengig av hverandre, blir strømmen uforutsigbar og i praksis umulig å kutte, da pakkene selv starter å søke etter nye veier så snart den ene blir stengt.

ARPANet – Internetts forløper.

Med bakgrunn i den nye teknologien ble ARPANet etablert i 1969. Nettet hadde ingen sentral myndighet som ville være et naturlig mål for motpartens atombomber. Alle enheter av ARPANet hadde samme prioritet, og nettet skulle ikke bryte sammen selvom en enhet ble satt ut av funksjon. ARPANet var et eksperiment etablert for å gi forskere tilknyttet det amerikanske forsvaret tilgang til datakraft plassert ved noen større forskningssentra. Men nettet utviklet seg snart i retning av et elektronisk postkontor, fjernt fra dets opprinnelige hensikt. Samtidig ble stadig nye brukergrupper, f.eks. universiteter og sivile forskningsinstitusjoner, gitt adgang til datanettet. Norge ble som første land utenfor USA tilknyttet ARPANet via satellitt i 1972.

MILNET og NFSFNET

I løpet av 70-årene vokste ARPANet med en eksponentiell hastighet. Nye brukertjenester, som f.eks. konferanser på nettet, ble utviklet av oppfinnsomme studenter. Den militære delen av ARPANet ble stadig mindre fremtredende, og i 1983 ble den skilt ut i et eget nettverk (MILNET). Det amerikanske sivile forskningsrådet overtok administrasjonen av den sivile delen av nettet (NSFNET).

TCP/IP protokollen

I første halvdel av 1970-årene begynte også utviklingen av de første lokalnettene, og det ble klart at man ville få behov for en teknologi som kunne koble lokalnett sammen (internetting).

For å knytte ulike nett sammen måtte det bygges portnere («gateways») som kunne rute (ta imot og videresende) informasjon til globale adresser og håndtere forskjellige pakkestørrelser. I tillegg ville man trenge en mer fleksibel og robust transportprotokoll enn den som ble benyttet i ARPANET. Dette gav støtet til utviklingen av TCP/IP (Transmission Control Protocol/Internet Protocol), som er basis for dagens Internett.

De første TCP/IP-forsøkene fant sted i 1975, og i løpet av de neste årene ble protokollen kontinuerlig forbedret og utvidet med støttefunksjoner for et bredt spekter av tjenester. Berkeley-universitetet, som hadde kontrakt med DARPA om videreutvikling av AT&Ts UNIX-system, bygde TCP/IP inn i selve operativsystemet, som etter hvert ble stilt gratis til disposisjon for alle universiteter både i USA og Europa. Det samme skjedde med operativsystemer fra andre store leverandører.

Internett blir født

TCP/IP fikk etter hvert en så sentral posisjon at DARPA besluttet å innføre den som standardprotokoll i ARPANET. Dette arbeidet var ferdig i begynnelsen av 1983. Resultatet ble «et nett av nett» kalt INTERNET, også dette overvåket, vedlikeholdt og administrert av BBN. Alle tilkoblinger måtte fortsatt godkjennes av DARPA.

I 1986 tok National Science Foundation (NSF) i USA på seg ansvaret for å drive et høyhastighets stamnett (backbone) som skulle knytte sammen de fem nyetablerte supermaskinsentrene i USA. Romfartsorganisasjonen NASA tok ansvaret for et tilsvarende nett. Disse nettene ble koblet sammen med egnede rutere og hadde forgreninger til Europa.

Etter hvert ble den gjenværende delen av ARPANET overflødig: Det ble rimeligere og mer effektivt å benytte rutere og faste linjer med stor kapasitet. Mot slutten av 1980-årene ble derfor ARPANET faset ut, og dermed forsvant også INTERNET – det nettet som var blitt overvåket av BBN og kontrollert av DARPA.

I stedet kom et raskt voksende konglomerat av nett og rutere kalt Internett, definert som et nett av samtrafikkerende, TCP/IP-baserte datanett. Dette Internett hadde ingen overordnet struktur, og hadde mange eiere og driftsorganisasjoner.

Eierforhold og organisering

Internett har med andre ord ingen organisasjon som har totalansvaret for driften eller overvåkingen av nettet. Alle aktørene som opererer her er “deleiere” og har “delansvar” for det totale nettet.

En internett tilbyder eier oftest sin egen infrastruktur (eller leier den), og man kan si at tilbyderen eier sin lille del av internett, og har ansvaret for driften av sitt nett fram til dette nettets kontaktflate mot resten av internett (dette består som oftest av en eller flere routere).

World Wide Web (www)

Verdensveven eller bare veven (engelsk: «World Wide Web», forkortet WWW eller W3) er et globalt informasjonsrom som gjør tekstdokumenter, bilder, multimedia og mange andre typer informasjon tilgjengelige over Internett.

Verdensveven ble utviklet i 1989 av Tim Berners-Lee ved fysikkinstituttet CERN i Sveits for bruk til intern informasjonsfremvisning. Den første vevtjeneren (nxoc01.cern.ch, senere omdøpt til info.cern.ch) kom på lufta en gang i november 1990. Den 30. april 1993 bestemte styret i CERN at World Wide Web-teknologien skulle være fri, dvs. at det ikke skal betales avgift for bruken. 

Informasjonen på verdensveven betegnes som ressurser, som refereres til ved hjelp av en URL (internett adresse). Ved bruk av URL-er kan ulike ressurser enkelt referere til hverandre og indeksere, søke etter og kryssreferere all informasjonen på veven.

Nettleser

CERN og andre utviklet flere tekstbaserte nettlesere, men det var først når den grafiskenettleseren (eller vevleseren) Mosaic ble tilgjengelig i 1993 at bruken av World Wide Web spredte seg utenfor forskningsmiljøet. Etter at Mosaic ble tilgjengelig ble verdensveven raskt populær, og kan tilskrives en viktig del av æren for at Internett deretter fikk en eventyrlig rask utbredelse.

En nettleser er et lite gratis program som installeres på maskinen/telefonen din for å søke etter og vise de nettsiden som blir funnet. De største nettleserne er idag:

• Google Chrome
• Internet Explorer
• Safari
• Firewall
• Opera

Milepæler

Under finner du en kronologisk oversikt over de viktigste milepælene i Internetts utvikling. Listen er hentet fra Wikipedia.

1962: Visjonen om et «intergalactic network» – et verdensomspennende nettverk av datamaskiner hvor alle raskt kunne aksessere data og programmer fra er hvilket som helst sted – ble skapt av J.C.R. Licklider, leder av Information Processing Techniques Office ved ARPA.

1967: Plan for ARPANET ble publisert.

1968: ARPA’s program plan for ARPANET, kalt “Resource Sharing Computer Networks” ble etablert. Kontrakter ble tildelt noen forskningsmiljøer som de første ARPANET sitene for å etablere ARPANET.

1969: Kommunikasjon mellom de fire første nodene i ARPANET ble etablert ved University of California Los Angeles (UCLA), Stanford Research Institute (SRI), University of California Santa Barbara og University of Utah. Remote login (Telnet) var første anvendelse.

1972: Elektronisk post ble introdusert på ARPANET. @-tegnet ble introdusert som ”at” i e-post adressene.

1972: ARPA starter programmet Internetting. Behov for å koble sammen flere nett basert på ulik teknologi (tele, radio, satellitt) skapte et behov for en overliggende nettverksarkitektur (open-architecture networking). Utviklingen av TCP/IP ble startet.

1973: Første internationale forbindelse til ARPANET: NORSAR i Norge og University College of London. Forbindelsen gikk via satellitt. NORSAR hadde allerede i 1970 overført seismiske data til USA via satellitt, og fikk i oppdrag å etablere de første internasjonale forbindelsene til ARPANET. Flere norske forskningsmiljøer knyttet seg etter hvert til denne forbindelsen.

1973: Første versjon av TCP/IP (Transfer Control Protocol/Internet Protocoll) ble definert av Robert E. Kahn, ARPA og Vincent G. Cerf, Stanford . Dette er basisprotokollene i dagens Internett. Den ble spesifisert med 32 bits adresser som fortsatt er gjeldende – en hodepine idag med Internetts enorme utbredelse.

1977: Den første demonstrasjonen av trippel nettverk Internett basert på TCP/IP. Kommunikasjon over ARPANET, SATNET (satellitt) og mobilt Radio Packet Network ble demonstrert. Kommunikasjon fra en bil på San Francisco Bayshore Freeway gikk over Radio Packet Network til BBN, videre over ARPANET til London med satellittlink til Norge (NORSAR) og kabel til London. Deretter videre over SATNET (Atlantic Packet Satellite Network) til ARPANET i USA og gjennom ARPANET til USC Information Sciences Institute. Ikke ett bit ble borte! Implementeringen var utført av Stanford, BBN og University College London.

1979: ARPA etablerer Internet Configuration Control Board (ICCB).

1980: TCP/IP ble adoptert som standard for det amerikanske forsvaret.

1982: Norge blir tilkoblet ARPANET.

1982: ARPA sponset University of Berkeley for å legge TCP/IP inn i deres UNIX variant. Berkeley UNIX var utbredt ved en rekke universiteter i USA, og gjorde det enkelt å ta ibruk TCP/IP.

1983: ARPANET, som 113 universiteter og forskningsmiljøer da var tilkoblet, ble konvertert fra den opprinnelige protokollen NCP til TCP/IP. Dette ble nøye planlagt over flere år. ARPANET ble splittet i ARPANET og MILNET (forsvarsrelatert forskingsnett).

1984: Britiske JANET besluttet å benytte TCP/IP i sitt forskningsnett som skulle dekke alle høyere undervisningsinstitusjoner i Storbritannia. Dette var en viktig milepæl for utbredelsen i Europa.

1984: Domain Name System (DNS) introdusert. DNS er en distribuert Internett katalogtjeneste som oversetter domenenavn til IP-adresser.

1985: U.S. National Science Foundation (NSF) besluttet å benytte TCP/IP i NSFNET som skulle dekke alle høyere utdanningsinstitusjoner i USA. $200 millioner ble brukt i perioden 1986-1995 for utbygging av NSFNET. En rekke andre land knytter seg etter hvert til NSFNET som blir ryggraden i Internett. Også kommersiell virksomhet tillates tilknyttet.

1988: Første Interop utstilling ble holdt. 50 bedrifter viste at deres produkter kunne spille sammen vha. TCP/IP. Dette var en viktig milepæl for den kommersielle utbredelsen av Internett.

1990: ARPANET nedlagt. De fleste nodene er flyttet til NSFNET.

1990: Første kommersielle Internett aksess leverandør (world.std.com). Tilbyr oppringt samband til Internett.

1991: World Wide Web lanseres av engelskmannen Tim Berners-Lee, CERN (det europeiske laboratorium for partikkelfysikk). HTML (HyperText Markup Language), HTTP (HyperText Transfer Protocol) og URL (Universal Resource Locator) var definert og en nettleser utviklet. Drømmen bak Web var å skape et globalt informasjonsrom på Internett hvor hypertekstlinker gjør det enkelt å finne informasjon overalt på nettet. HTML var basert på SGML og beregnet på å definere struktur i form av kapitler, underkapitler og avsnitt. Det var opptil den enkelte nettleser å velge hvordan det skulle presenteres. Det ble raskt utviklet nettlesere i flere forskningsmiljøer. Dette er den viktigste hendelsen i internettets historie og bidro til å gjøre det tilgjengelig for hele verden.

1992: Nettleseren Mosaic ble utviklet av Marc Andresen og Eric Bina ved National Center for Supercomputing Applications ved University of Illinois at Urbana-Champaign. Denne ble den mest populære nettleseren. De fleste kommersielle nettlesere (inklusive Internett Explorer og Netscape Navigator) er basert på NCSA Mosaic. Dette er årsaken til at mange tror Web ble oppfunnet av NCSA.

1993: Mosaic tar Internet med storm; WWW-trafikken øker med 341 000 % på ett år.

1993: Internet Talk Radio begynner kringkasting.

1994: Netscape lanserer Navigator, den første kommersielle nettleseren.

1994: Første nettbutikker kommer på nettet.

1994: First Virtual, den første nettbanken, åpner.

1994: World Wide Web Consortium (W3C) blir dannet. Dette er et åpent forum hvor bedrifter og organisasjoner kommer sammen for å enes om nye standarder for Web. W3C ledes av Tim Berners-Lee, oppfinneren av World Wide Web.

1995: NSFNET går tilbake til å bli et rent forskningsnett. Kommersiell Internett trafikk er overtatt av sammenkoblede nettverksleverandører.

1995: Sun lanserer JAVA. Java er et generelt programmeringsspråk som er helt maskinuavhengig og beregnet for bruk over Internett. Java gjør det mulig å utvikle programmer som kan lastes ned fra Internett og kjøres på en hvilken som helst maskin uansett operativsystem. JAVA programmer kjøres gjerne fra en nettleser.

1995: Microsoft lanserer Internett Explorer og leverer det som en del av Windows. Dette medfører at alle PC-er med Windows (og det er de fleste), lett får tilgang til Web.

1996: Søkemotorer kommer. De mest kjente er WebCrawler, Hotbot, Excite, Infoseek og AltaVista.

2000: Web passerer én milliard web-sider. Suksessen er et faktum. Lickliders visjon har gått i oppfyllelse – i allefall på jorden.