I alle organisasjoner vil det finnes en rekke interne informasjonskilder på de ulike nivå i organisasjonen. Grovt sett kan disse informasjonskildene sorteres i tre kildekategorier; skriftlig, muntlig og elektronisk registrert informasjon.
Skriftlig informasjon
Selv om mye informasjon blir registrert og lagret i databaser, dominerer fortsatt den skriftlig informasjon på papir i de fleste organisasjoner. Eksempler på skriftlige informasjonskilder er:
- Planer og budsjetter (Strategisk-, taktisk- og operativt nivå)
- Prognoser
- Årsoppgjør, finansregnskap, driftsregnskap og bilag.
- Salgsstatestikk (fordelt på segment, produkter, selgere, kunder o.l.)
- Produksjonsstatistikk
- Interne rapporter (fra ulike avdelinger og nivå i organisasjonen(
- Interne sirkulærer, notater, møtereferater o.l.
- Bøker som allerede foreligger i organisasjonen (f.eks. i din bokhylle).
Elektronisk registrert informasjon
Trenden i dag går mot å utvikle stadig mer avanserte databaser for lagring av informasjon. Organisasjoner som har innført moderne IT – teknologi, har i dag databaser om bl.a omfatter:
- Økonomistyring
- Regnskapet (Kassedagbok, reskonto, hovedbok)
- Kunderegistret (kundedatabasen med stadig mer detaljerte opplysninger om kunden)
- Produkt-, pris- og deleregistret
- Salg og inkasso registret
- Lagerregistrer (Råvarelager, halvfabrikata og ferdigvarelager)
- Personalregister
- Prosjektstyring
- Markedsovervåkningsystemet
Muntlig informasjon fra medarbeidere
Organisasjonsmedlemmenes kunnskapsnivå og evne til å utnytte den, er antagelig i dag det viktigste konkurransemiddelet til enhver bedrift og den eneste produksjonsfaktoren konkurrentene ikke kan kopiere. I ethvert forskningsprosjekt vil derfor muntlig informasjonen fra organisasjonmedlemmene være unværlige informasjonskilder. De jobber ofte med problemstillingen daglig, og kjenner problemets natur og mulighetene bedre enn de fleste.
Du leser nå artikkelserien: Sekundærdata
