Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.

    Denne artikkelen er del 11 av 22 artikler om Psyko-, sosio- & antroplogi >> Psyko-sosial påvirkning
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Mentalt skiller mennesket seg fra dyrene ved at vi kan tenke. Vi har intelligens og kan lære av våre erfaringer slik at vi ikke gjør de samme feilene igjen. Dette er årsaken til at misfornøyde kunder ikke kommer tilbake, selv om du lover “gull og grønne skoger”. De lar seg ikke lure to ganger. De har intelligens (IQ).

Intelligens er et begrep forbundet med kognitiv læring. Men det er stor uenighet i hva intelligens består av. En mye brukt definisjon er denne:

Evnen til å kunne se det ukjente i det ukjente

En annen er:

Evnen til å kunne anvende tidligere erfaring og kunnskap i nye oppgaver og situasjoner

Intelligens har ingenting med hvor mye vi kan, eller rettere sagt, hvor mye kunnskap (lærdom) vi er i besittelse av. Intelligens er et mål for vår generelle evne til å mestre ukjente situasjoner. 

Menneskets intelligens er et resultat av både arvelige faktorer og miljøet man er vokst opp i. Imidlertid har forskning vist at arveanlegget har mer å si for intelligensutviklingen enn miljøet.

Forskjellene i folks intelligens begynner å gjøre seg synlige allerede fra 3 års alderen, og være konsekvent i løpet av livet.

Teori og forskning om intelligens

Charles Spearman (1863–1945) delte intelligens inn i en:

  • g-faktor – generell del
  • s-faktor – de spesielle evnene individet har på områder knyttet til resonnering, tall- og romforståelse

L.L. Thurstone (1887–1955) delte intelligens inn i sju evner: verbal forståelse, verbal meddelelse, tallforståelse, hukommelse, romforståelse, sanseforståelse og resonnering.

Nyere forskning legger mer vekt på hvordan en oppgave løses, ikke bare på om du kan løse den. Hva som legges i begrepet blir også stadig mer utvidet. Et eksempel på en slik teori er Howard Gardners flerintelligensteori som skiller mellom følgende former for intelligens:

intelligens-typer

Den vanligste inndelingen er imidlertid å skille mellom IQ og EQ. Det er denne inndelingen jeg har valgt å bygge min fremstilling av begrepet på. I resten av denne artikkelen tar jeg for meg begrepet IQ.

Hvordan måle intelligens?

Det mest kjente intelligens mål er den såkalte intelligenskvotient, IQ, som er et mål på «skoledyktighet«.

IQen til et menneske måles ved at vedkommende må gå igjennom ulike IQ-tester som opprinnelig ble utviklet i Vest-Europa og Nord-Amerika. Disse testene tar utgangspunkt i at et gjennomsnittsmenneske har en IQ på 100. Testens formål er dermed å finne ut hvor mye over eller under dette gjennomsnittet din intelligens (IQ) ligger.

Den «normale» spekteret for intelligens (normalpersonen) går fra » sløv » ( IQ rundt 85 ) til «skarp» ( IQ rundt 115 ) . IQ på 70 foreslår handicap , mens IQ på 130 eller høyere indikerer et talent utenom det vanlige.

Hvordan beregnes IQ?

Høy IQ er indikasjon for høy skoledyktighet. IQ bestemmes på følgende måte:

Et barn på 8 år som klarer så mange prøver at det svarer til en gjennomsnittlig prestasjon i 9 års alderen sies å ha en levealder,LA, på 8 år og en intelligensalder, IA, på 9 år. Ved intelligenskvotienten IQ, menes IA dividert med levealderen, LA, multiplisert med 100.

IQ = 9 * 100 = 112.5
            8

Når IA og LA er like store, blir naturligvis IQ lik 100.

Ved de fleste intelligenstester av Binet – typen øker ikke den gjennomsnittlige testprestasjon etter 15-16 års alderen. Ved beregning av voksnes IQ blir  derfor i alminnelighet LA satt lik 15.

Hva er en «normal» IQ?

IQ følger den formale fordelingkurve som er vist under.

IQ-Bell-Curve

Beskrivelse IQ
Genial ?
Meget høy intelligens
Høy intelligens
Oppvakt
Normal(høy)
Normal(lav)
Tungnem
Sinke
Åndsvak
Åndsvak
Over 140
130-139
120-129
110-119
100-109
90-99
80-89
70-79
60-69
Under 60

 Intelligensen (IQ) er rasebestemt

På 1970-tallet oppsto det en voldsom IQ debatt da den britiske psykologen Richard Lynn konkluderte med at «hvite» hadde en gjennomsnittlig IQ på 100 , øst-asiater en IQ på 105, mens befolkningen sør for Sahara (sub-Sahara afrikanere) kun scoret rundt 70 på IQ-testene.

En konklusjon som ble bekreftet i 2006 når han fremla resultatene fra 620 ulike IQ -studier i 133 forskjellige land . Her grupperte han landene i ti genetiske grupperinger, etter de kriteriene som ble identifisert av LL Cavalli – Sforza i utredning fra 1994 om den historiske og geografiske utviklingen av menneskets gener.

Rapporten konkluderte med at gjennomsnittsmennesket i verden ikke har en IQ på 100, slik som tidligere antatt.  Den gjennomsnittlige IQ`en i verden ligger i dag på rundt 90 og ikke 100.

Hvordan IQ`en varierer fra verdensdel til verdensdel er vist i kartet under som viser gjennomsnitts IQèn rundt om i verden.

iq-verden

Østasiater (kinesisk , japansk og Koreanerne ) har den høyeste bety IQ på 105. Europeerne følger deretter med en IQ på 100 . Deretter følger eskimoene ( IQ 91 ) , sør-øst asiatere ( IQ 87 ) , amerikanske indianere (IQ 87 ), stillehavsøyene (IQ 85 ), og sør-asiater/nordafrikanere (IQ 84 ) .

Godt under disse er afrikanere fra sub – Sahara (IQ 67 ), den australske urinnvånerne (IQ 62 ), buskmenn i Kalahari -ørkenen, og pygmeene i Kongo regnskoger (IQ 54).

Et stort empirisk materiale viser at en gjennomsnittlig IQ på 100 eller høyere sjelden sjelden blir funnet utenfor den europeiske og østasiatiske populasjoner, og at befolkningen sør for Sahara som regel ender opp på en IQ på rundt 70.

iq-nivaer

De geografiske IQ forskjellene kan sammenfattes og generaliseres på følgende måte:

  • «Det svarte afrika» (sør for Sahara) – 70
  • Sør-Asia/Nord-Afrika – 85
  • Bangladesh , India , Pakistan , Irak , Iran , Gulf-statene , det nære Østen , Tyrkia og Nord-Afrika – 90
  • Europa – 100
  • Østasia (Kina, Korea, Japan) – 105

iq-europa

Hvilken nytteverdi har IQ målinger?

IQ målinger brukes som regel til å forutsi folks evne til å lære og til å resonnere logisk og fleksibelt. De kan også effektivt forutsi arbeids atferd , barnemishandling , kriminalitet og lovbrudd , helse og kommunal ansvar .

I sin bok IQ og Global Inequality, viser Richard Lynn og Tatu Vanhanen at nasjonale IQ korrelerer godt ( 0,68 ) med inntekt per innbygger og frekvensen av økonomisk utvikling . De viser videre at nasjonale IQ korrelerer godt med en rekke andre sosiale fenomener, slik som voksen leseferdighet ( 0,64 ), høyere utdanning ( 0,75 ), forventet levealder ( 0,77 ) og demokratisering ( 0,57 ).

IQ kan dermed være en av flere forklaringsvariabler for hvorfor noen land er rike og andre er fattige. De kan også forklare hvorfor økonomisk velstand varierer fra en sub – gruppe til en annen i et land.

Kilder:

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
    Gå til neste/forrige artikkel i serien:  << Tanker (tenking)Kunnskap og kunnskapbegrepet >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Psyko-sosial påvirkning
  • Arv og miljø
  • Instinkter og drifter (Homostasen)
  • Hormoner
  • Behov – målobjekt – ønske
  • Motiv og motivasjon
  • Sansesystemet (våre 7 sanser)
  • Persepsjon
  • Hjernen
  • Tanker (tenking)
  • Intelligens (IQ)
  • Kunnskap og kunnskapbegrepet
  • Læring
  • Sosialiseringsprosessen
  • Emosjoner (følelser)
  • Emosjonell integligens (EQ)
  • Kreativitet
  • Vaner
  • Stress
  • Religion og atferd
  • Holdninger
  • Personlighet
  • Andre artikler i samme kategori er:

    DEL
    Entrepenør og forretningsutvikler med mer enn 20 års erfaring og 14 selskaper bak seg. Utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH. Jobber som daglig leder i OnNet og er ansvarlig redaktør for IKTnytt.no og Kunnskapssenteret. I tillegg er han styremedlem i 4 andre selskaper. Les mer.