Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.

    Denne artikkelen er del 7 av 23 artikler om Forretningsutvikling >> Forretningsmodell
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Hva er en inntektsmodell?

En inntektsmodell forklarer:

hvordan virksomheten tjener penger!

Nærmere bestemt skal inntektsmodellen fortelle:

  • hvordan kundene skal betale
  • hvor mye de skal betale, inkludert pris kalkulasjons metode.
  • hvilken prisdifferensiering og rabattpolitikk som følg
  • hvordan verdien som skapes skal deles mellom aktørene i verdiskapningprosessen

Inntektsmodell typer

Når vi skal velge forretningsmodellens inntektsmodell er det mest grunnleggende spørsmålet:

Skal virksomheten velge en direkte- eller indirekte inntektsmodell, eventuelt en kombinasjon av en direkte- og indirekte inntektsmodell?

Forskjellen mellom en direkte- og indirekte inntektsmodell kan forklares slik:

inntektsmodell

Direkte inntektsmodell

I en direkte inntektsmodell betaler kunden selv for tjenesten eller produktet. Disse inntektsmodellene er de mest vanlige i den fysiske verden, mens de indirekte inntektsmodellene er de mest vanlige på Internett.

direkte-inntektsmodell

Def finnes mange ulike direkte inntektsmodeller. Det store sprekteret kan imidlertid grovsorteres i to hovedkategorier av direkte inntektsmodeller:

  • Kjøpemodeller – Kjøpemodeller er en fellesbetegnelse for alle inntektsmodeller hvor kunden kjøper eiendomsretten til et produkt gjennom transaksjonen de inngår med virksomheten.
  • Leiemodeller – Leiemodeller er en fellesbetegnelse for alle inntektsmodeller hvor kunden ikke kjøper, men leier eiendomsretten til et produkt fra virksomheten.

Innenfor hver av disse hovedkategoriene finnes det så en rekke ulike inntektsmodeller å velge mellom.

Kjøpemodeller

Kjøpemodellene som har vært den dominerende inntektsmodellen frem til idag kan f.eks. grupperes i følgende hovedgrupper:

  • Kontant – Kontant betaling vil si at kunden betaler hele kjøpesummen kontakt når kunden overtar eiendomsretten til produktet.
  • Forskuddsbetaling – Forskuddsbetaling vil si at kunden må betale hele eller deler av kjøpesummen på forhånd, bør de eiendomsretten til produktet eller tjenesten overføres til kunden. Dette er f.eks. ofte vanlig når vi booker en flybillett eller hotellrom.
  • Kreditt – Kreditt vil si at kundens betaling av kjøpesummen utsettes i tid ved at kunden tilbys en finansieringsmulighet som gjør det mulig å kjøpe og overta eiendomsretten til produktet nå, men betale kjøpesummen senere. Vi snakker her om en eller annen form for finansieringsløsning. En inntektsmodell som er svært vanlig for kapitalvarer.

Leiemodeller

Selv om leiemodellene også har vært vanlig i den tradisjonelle økonomien i flere tiår, har disse inntektsmodellene nå fått en ny «vår» i takt med overgangen til digitaliserte produkter og verdikjeder.

Leiemodellene skiller seg fra kjøpemodellene ved at kunden aldri overtar produktet eller tjenestens eiendomsrett. De leier kun en rett til å bruke produktet eller tjenesten etter nærmere regler. 

Hvordan leiemodellen bør legges opp er avhengig av hva slags produkt eller tjeneste vi snakker om, men de fleste leiemodellene er basert på at kunden betaler en leiesum som er basert på en av følgende kriterier eller en kombinasjon av dem:

  • Tid – kunden betaler en leiesum for tiden de disponerer tjenesten eller produktet. Dette er f.eks. vanlig når vi leier et hotellrom eller en bil. Tidsmodellene kan ytterligere differensieres etter om de må betale leiesummen på forskudd eller etterskudd og etter leieperioden. Noen modeller legger opp til en leiepris per dag, andre per uke, måned, kvartal eller år.
  • Kvantum – kunden betaler en leiesum for kvantumet de forbruker innenfor en tidsperiode. Dette er f.eks. vanlig når vi leier en hosting tjeneste (webhotell, server) eller kjøper en telefonabonnement. 
  • Kvalitet – kunden betaler en leiesum som er avhengig av produktet eller tjenestens kvalitet. Dette kriteriet kan aldri brukes alene, men er velegnet i kombinasjon med andre. F.eks. tid og kvantitet. Kvalitet brukes f.eks. som ett differensiering kriterium når vi bestiller en flybillett («First class», «Business class» og «Økonomiklasse») eller når vi bestiller ett hotellrom (Suite, Superior, Stanardrom). 
  • Funksjonalitet – kunden betaler en leiesum som er avhengig av hvor stor andel av verditilbudets funksjonalitet som benyttes. Jo flere funksjoner som tas i bruk, jo dyrere blir tjenesten. Dette er svært vanlig for leie av programvare o.l. tjenester.

Indirekte inntektsmodell

I en indirekte inntektsmodell er den ikke kunden, men andre interessenter (aktører) som betaler. F.eks. annonsører eller spoonsorer.

Annonsører vil imidlertid ikke betale hvis de ikke får noe tilbake. Dette kan enten gjøres ved å selge dem oppmerksomhet eller informasjon om kundene til annonsørene. Informasjon om kundene kan fås enten ved å spørre dem direkte eller ved å følge og kartlegge atferden. Dette brukes igjen til å lage databaser med verdi for ulike markedsføringsmotiver.

Selv om tjenesten fremstår som gratis i den indirekte modellen, må altså kundene her betale i form av at de utsettes for uønsket innhold. Dette kan være reklame eller invasjon av privatlivet og påtrengende metoder for å trekke ut informasjon (Brousseau og Penard 2007).

De indirekte inntektsmodellene har vært de vanligste inntektsmodellene på Internett hvor innholdsleverandørene (nettstedene på Internett) selger annonseplass (bannerannonser o.l.) til annonsører som ønsker å nå nettstedets lesere. Problemet med disse inntektsmodellene er at de krever svært mange brukere/lesere for at inntekten skal bli store nok til å dekke kostnadene ved å utvikle og drive nettstedet. 

For å kompensere for dette har digitale innholdsleverandører begynt å samle inn og selge bruker- og atferdsinformasjon om deres brukere til sine annonsører og andre som ønsker å betale for denne type informasjon. Denne inntektsmodellen er idag blitt Google sin viktigste inntektskilde og et godt eksempel på hvor lønnsom slike inntektsmodeller kan være hvis man har en svært stort bukermasse som benytter tjenesten. Denne type inntektsmodeller kalles «Big Data» salg

Innholdsbaserte og transportbasert inntektsmodeller

Både de direkte- og indirekte inntektsmodellene kan videre deles inn i innholds- og transportbaserte inntektsmodeller. 

Innholdsbaserte og transportbaserte inntektsmodeller inkluderer både prising og deling av inntekter.

transport-innhold

Prising

Innholdsbasert prising vil si at sluttbrukeren betaler per enhet, og prisen er altså proporsjonal med innholdet som tilbys kunden. I en direkte inntektsmodell kan dette gjøres gjennom kontant betaling, forskuddsbetaling eller kreditt hvis vi har valgt en kjøpemodell eller basert på kvalitet, tid, funksjonalitet eller kvantitet hvis vi benytter en leiemodell. I en indirekte inntektsmodell kan prisingen f.eks. være basert på annonsestørrelsen eller plassering av annonsen.

Transportbasert prising vil si at sluttbrukeren betaler for antall minutter brukt, spredningen, dekningen, frekvensen, avstanden mellom A og B eller lignende volummål.

Inntektsdeling

Når det gjelder hvordan den skapte verdien deles mellom aktørene, kan dette gjøres ved hjelp av innholdsbasert inntektsdeling eller transportbasert inntektsdeling.

Med innholdsbasert inntektsdeling menes at en relativt stor andel av inntektene blir fordelt på nytt til innholdstilbyderne.

Hos den transportbaserte inntektsfordelingen beholdes eller fordeles denne andelen til nettverkets infrastruktur eller transporttilbydere.

Verdivurderingstrategi

Brousseau og Penard (2007) kaller valget mellom en direkte og indirekte inntektsmodell for verdivurderingstrategi, ettersom valget går ut på å velge hvordan virksomheten skal velge å trekke verdi ut fra brukerne/kundene.

Fra kundenes synspunkt står valget mellom gratis anskaffelse av produkter som inkluderer uønsket innhold eller av produkter de må betale for men som gir ekstra verdi. Ettersom kunden verken liker å betale selv eller bli eksponert for reklame, er det imidlertid nødvendig med en balanse mellom disse. Både for høy pris og for mye reklame vil føre til at kundene velger bort tjenesten.

Balansen vil også påvirkes av hvor kostbart det er å ekskludere kunder. Dersom man ønsker å maksimere kundemassen og berike databasen så mye som mulig, vil man gjerne helle mest mot den indirekte modellen (Brousseau og Penard 2007). Samtidig er dette valget en måte å segmentere kundene på, ettersom kundene har ulike reservasjonspriser (Ballon 2007).

Hva slags inntektsmodell som velges vil påvirkes av verdikonfigurasjon og hvem som har mest innflytelse. Dersom innholdsleverandørene har stor påvirkning, vil inntektsmodellen sannsynligvis være innholdsbasert ettersom denne gir innholdsleverandørene en større andel av inntektene. Har nettverks- eller transportleverandørene størst innflytelse, vil det derimot bli omvendt. Videre vil det være nærliggende å velge en transportbasert modell hvis tjenesten som tilbys er tidkrevende.

Inntektsmodellen må passe med virksomhetens verdiskapningprosess

Det viktigste når vi skal velge inntektsmodell er at den passer med virksomhetens verdiskapningsprosess. Spesielt har dette vært for tradisjonelle bransjer som plutselig har måtte digitalisere veritilbudet sitt. Bankene lykkes å finne en god inntektsmodell når de la om verdiskapningsmodellen sin fra tradisjonelle banker til nettbanker som kunden betjener selv. Forlags- og musikkbransjen er eksempler på mindre vellykkede inntektsmodeller til deres verditilbud. Mens de tjente store beløp per solgte cd eller bok kunden kjøpte i en butikk, tjener dem bare brøkdelen av dette når de selger sine digitale produkter.

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
    Gå til neste/forrige artikkel i serien:  << KunderelasjonerKjøpemodeller som inntektsmodell >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Forretningmodell
  • Mulige forretningsmodeller
  • Business Model Canvas
  • Forretningsmodellens grunnelementer
  • Verditilbud
  • Kunderelasjoner
  • Inntektsmodell
  • Kjøpemodeller som inntektsmodell
  • Leiemodeller som inntektsmodell
  • Innteksoptimalisering
  • ØKO-modellen er fremtiden forretnings- og verdiskapningmodell
  • Forretningmodellens skalerbarhet
  • Nettbasert forretningsmodeller
  • Forretningsmodeller for et kommersielt nettsted
  • Nettbutikk som forretningsmodell
  • Markedsføringnettsted som forretningsmodell
  • Selvbetjeningnettsted som forretningsmodell
  • Nettavis som forretningsmodell
  • Underholdningsnettsted som forretningsmodell
  • Selge innhold som forretningsmodell
  • Innholdsbasert salg som forretningsmodell
  • Affiliates som forretningsmodell
  • Freemium som forretningsmodell
  • Andre artikler i samme kategori er:

    DEL
    Entrepenør og forretningsutvikler med mer enn 20 års erfaring og 14 selskaper bak seg. Utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH. Jobber som daglig leder i OnNet og er ansvarlig redaktør for IKTnytt.no og Kunnskapssenteret. I tillegg er han styremedlem i 4 andre selskaper. Les mer.