Inntektsfordelingen i den klassiske perioden


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 15 av 51 artikler om Markedsøkonomiens historiske utvikling
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Hva bestemmer «lønnen» til de tre samfunnsklassene?

arbeidere

Arbeiderne

Arbeiderne fikk timeslønn. Timeslønnen ble bestemt av lønnsraten. Lønnraten var «eksistens minimum» (W).

«Eksistens minimum» vil si den lønnen som er nødvendig for at arbeidstakerne skal få kjøpt det de trenger til livets opphold.

LØNN=         «Eksistens minimum» * antall arbeidstimer

Kapitalistene

Kapitalistenes inntekter er den profitt de får av sine investeringer. Ricardo hevdet imidlertid at profittraten ville være lik i alle bransjer siden kapitalistenes overordnede mål er profittmaksimering. Gav jordbruket en profittrate på 20%, mens profittraten i industrien var på 30%, ville resultatet bli at kapitalistene flyttet kapitalen sin til industrien. Noe som vil resultere i at profittraten i industrien vil synke. Ricardo mente at konkurransen mellom kapitalistene ville sørge for at profittraten ville bli lik i alle bransjer, og lik innenfor alle bedrifter i samme bransje.  

Profittraten i jordbruket beregnes slik:

           Salgsinntekt (Pris * solgt mengde)

         – Såkorn

         – Lønn

         – Grunnrente (Jordleie)

         = Profitt

Godseierne

Godseiernes inntekter er grunnrenten (jordleien) de får av kapitalistene.

Siden de jordstykkene godseierne leier ut vil ha ulik kvalitet, vil avkastningen på det dårligste jordstykke bestemme hvilken grunnrente de får. Dette fordi kapitalistene forventer å få den samme profittraten på alle sine investeringer.

Eksempel:

La oss si at en kapitalist har valget mellom tre jordstykker.

  • Jordstykke A gir en avkastning på 10 tonn korn
  • Jordstykke B gir en avkastning på   9 tonn korn
  • Jordstykke C gir en avkastning på   8 tonn korn

Siden kapitalistene forventer å få den samme profittraten, vil grunnrenten (GR) på de tre jord stykkene bli:

Som det går frem av illustrasjonen over vil kapitalistenes nettoprodukt (Totalprodukt – lønn – såkorn =nettoprodukt) bli den samme uansett hvilket jordstykke de velger å leie. De forventer å få en avkastning på 8 tonn korn uavhengig av hva grunnrenten måtte være. Godseiernes grunnrenten vil derfor bli bestemt av kvaliteten på jorden. Jo høyere kvaliteten jorden har, jo større vil også godseiernes grunnrente bli. Eieren av jordstykke A vil derfor få en grunnrente som er dobbelt så stor som eieren av jordstykke B. Dette kalles differensialraten.

Hvordan grunnrenten synker i takt med jordens kvalitet kan også illustreres slik:

Inntektsfordelingdynamikken

Hvordan Ricardo mente inntektsfordelingdynamikken i samfunnet fungerer kan illustreres slik:

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
  Gå til neste/forrige artikkel i denne artikkelserien:  << David Ricardo (1772 – 1823)Ricardos verditeori >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Økonomisk tenkning – den historiske utviklingen
  • Tidlig preklassisk tenkning (Økonomisk tenkning)
  • Gresk tenkning & slavesamfunnet
  • Det føydale økonomiske system
  • Skolastikerne ( År 1200 – 1500)
  • Pre-klassisk tenkning
  • Merkantilismen ( 1500 – 1750 )
  • Fysiokratene (1750 – 1776)
  • Den klassiske perioden
  • Adam Smith ( f. 1723 )
  • Smiths verditeori
  • Thomas R. Malthus (1766-1834)
  • Jean Bartiste Say (1767 -1832)
  • David Ricardo (1772 – 1823)
  • Inntektsfordelingen i den klassiske perioden
  • Ricardos verditeori
  • Teorien om komparative fordeler
  • John Stuart Mill (1806 – 1873)
  • Karl Marx (1818 – 1883)
  • Marx erkjennelseteori
  • Materialistisk historieoppfatning
  • Hva bestemmer produktets pris (Bytteverdien) ?
  • Marx verditeori – en arbeidsverditeori
  • Hva er profitt, og hvordan skapes profitten?
  • Nyklassisk økonomi
  • Nyklassisk økonomi
  • Nyklassikernes mål
  • Alfred Marshall (1842 – 1924)
  • Hva bestemmer prisen (Partiell likevekt)?
  • Priselastisitet
  • «The Cambridge cachballance version of the Quantity theory of money»
  • «The transaction version»
  • Hva bestemmer prisen ?
  • Hvordan måle nytteverdien?
  • Hvilken nytte har vi av inntekten (pengene)?
  • Grensenytte og etterspørsel
  • Sammenhengen mellom tilbud og etterspørsel
  • Nyklassisk innteksfordelingsteori
  • Introduksjon til moderne økonomi
  • Moderne mikroøkonomi
  • Moderne makroøkonomi
  • John Maynard Keynes (1883 – 1945)
  • Keynes løsning på arbeidsledigheten
  • Hva bestemmer etterspørselen og forbruket (C)?
  • Hva bestemmer investeringene (I)?
  • Keynesiansk motkonjukturpolitikk
  • Keynesiansk politikk og inflasjon
  • Monetarisme
  • Tilbudsidepolitikk
  • Den klassiske motrevolusjon
  • Oppsummering av moderne økonomi
  • Andre artikler i samme kategori er:

    Smiths verditeori
    Det som har størst nytteverdi (f.eks. vann) har ofte liten bytteverdi, og det som har stor bytteverdi (f.eks. diamanter) har ofte liten eller ingen nytteverdi.
    Thomas R. Malthus (1766-1834)
    Malthus og Ricardo sine teorier ble utviklet i England, i en tid preget av pessimisme. Hans viktigste økonomiske teorier kan oppsummeres slik.
    Jean Bartiste Say (1767 -1832)
    J.B. Say er mest kjent for sin teori om hva som bestemmer etterspørselen av varer i et marked. Denne teorien er kjent som «say`s lov».
    Ricardos verditeori
    Ricardo mente at et produkts verdi er avhengig av mengden av arbeid som er nødvendig for å produsere det, ikke av lønningene betalt for arbeidet.
    Teorien om komparative fordeler
    Komparative fortrinn betyr at de relative kostnadene ved produksjon er forskjellig fra land til land. Altså skaper kostnadsforskjellene muligheter for gevinst gjennom internasjonal handel.
    Marx erkjennelseteori
    Marx mente at vi forenklet kan si at menneskene er det mellomledd, som gjennom sin bearbeidelse av naturen omdanner naturen til et produkt, preget av mennesket.
    Materialistisk historieoppfatning
    Marx mente at ethvert klasse samfunn kan deles inn to basis enheter; produksjonskreftene og produksjonsforholdene
    Hva bestemmer produktets pris (Bytteverdien) ?
    Alle varer har en bruksverdi og en bytteverdi. Marx utarbeidet en teori for å forklare en vares bytteverdi.
    DEL
    Entrepenør og forretningsutvikler med mer enn 20 års erfaring og 14 selskaper bak seg. Utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH. Jobber som daglig leder i OnNet og er ansvarlig redaktør for IKTnytt.no og eStudie.no. I tillegg er han styremedlem i 4 andre selskaper. Les mer.