Inntektselasitisitet


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 22 av 40 artikler om Dataanalyse
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


ValutakursØker forbrukernes inntekt vil vi normalt få et positivt skift i etterspørselen. Dette fordi forbrukerne kan kjøpe produkter de tidligere ikke hadde råd til å kjøpe og de kan kjøpe flere og hyppigere de produktene de allerede kjøper. Så lenge tilbudet holdes konstant, vil dette gi et etterspørselsoverskudd som vil resultere i en økning av markedsprisen.

Hvordan forandringene i etterspørselskurven vil bli ved en økning eller reduksjon av forbrukernes inntekt, kan beregnes ved å regnes ut produktets inntektselastisitet.

Inntektselastisiteten viser hvilken sammenheng det er mellom etterspørsel etter et produkt og forbrukernes inntekt. Inntektselastisiteten viser med andre ord hvordan forandringer i forbrukernes inntekt påvirker etterspørselen etter en vare eller varegruppe.

Inntektselastisiteten beregnes analogt med pris- og krysselastisitet slik:

Prosentvis mengdeendring
Prosentvis inntektsendring

Formelen kan omskrives slik:

Mengdeendring * Ny inntekt
Inntektsendring * Gammel mengde

Som regel er inntektselastisiteten positiv. Dvs. at dersom inntektsnivået øker, øker også etterspørselen etter de fleste varer. De mist inntektselastiske produktene er som regel de kortvarige produktene også kalt dagligvarer.

Blir inntektselastisiteten større enn 1 er det en positiv sammenheng mellom inntekten og etterpørselen, blir svaret 1 er etterspørselen nøytraelastisk, mens den er uelastisk hvis svaret blir mindre enn 1. Som regel er inntektselastisiteten positiv. Dvs. at dersom inntektsnivået øker, øker også etterspørselen etter de fleste varer. Dette er imidlertid ingen generell regel. Når en vare anses for å være mindreverdig, og derfor bare kjøpes fordi den er billigere enn mer attraktive varer, kan inntektselastisiteten være negativ. Dette innebærer at varen vil bli substituert med andre varer når inntekten øker.

De faktorene som har størst betydning for inntektselastisiteten er i følge Boye (1989):

  1. Om varen er nødvendighets (dagligvare) – eller luksusvare (utvalg/spesialvare) – Inntektselastisiteten for nødvendighetsvarer er stort sett lav. Faller eller øker inntekten, har dette som regel liten innvirkning på etterspørsel etter f.eks. brød og melk. Derimot kan inntektselastisiteten for sportsbiler og eneboliger være høy.
  2. Forbrukernes velstand – Sannsynligvis er inntektselastisiteten relativ lav for de gruppene som har høye inntekter. Mens den vil være høyere for mange varegrupper når det gjelder lavlønnsgruppene.
  3. Varens andel av budsjettet – Når utgiften til en vare er liten i forhold til de totale utgiftene, er sannsynligvis inntektselastisiteten lav.

Inntektselastisiteten blir alltid definert for en bestemt inntekt. Det er derfor ingenting i veien for at inntektselastisiteten kan være høyst forskjellig for forskjellige inntektsklasser. I praksis viser det seg ofte at inntektsendringer først får konsekvenser for etterspørselen etter at det er gått en tid siden inntekten ble endret. Inntektselastisiteten på lang sikt kan være vesentlig større, enn på kort sikt. Det bør også presiseres at det ofte er meget vanskelig å beregne inntektselastisiteten for en bestemt vare. Noe som henger sammen med at etterspørselen som regel er avhengig av en rekke andre forhold enn inntekten.

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
  Gå til neste/forrige artikkel i denne artikkelserien:  << KrysspriselastisitetGeneralisering og estimering av en stikkprøve >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Hva er en dataanalyse?
  • Arbeidsmodell for dataanalysen
  • Den analytiske vitenskaplige metode
  • Kategorisering, koding og indekseringsspråk
  • Inndelingskriverier for dataanalysen
  • Antall kategorier (dataanalyse)
  • Protokoll, ordningsobservatorer og notasjon
  • Beskrivelse av utvalget, med fordelingsanalyse og frekvensfordeling
  • Utvalget/stikkprøvens midtpunkt (Median, gjennomsnitt og modus)
  • Prosentil og kvartil
  • Variasjonsbredde i utvalget (stikkprøven)
  • Standardavvik og varians
  • Skjevhet og normalfordeling
  • Analyse av to variabler
  • Krysstabulering og marginalfordeling
  • Epsilon – et mål for samvariasjonens styrke og retning
  • Parallell plott og trend
  • Gruppegjennomsnitt og mediandifferanse
  • Mann – Whitney observator
  • Korrelasjon og kovarians
  • Krysspriselastisitet
  • Inntektselasitisitet
  • Generalisering og estimering av en stikkprøve
  • Konfidensintervall
  • Trangere konfidensintervall
  • Hypoteseprøving
  • Parvise sammenligninger
  • Sammenligning av to medianer (Mann-Whitney-metoden)
  • Sannsynlighet og sannsynlighetsregning
  • Sannsynlighet som relativ hyppighet i det lange løp (de store talls lov)
  • Kombinatorikk (statistikk)
  • Beregning av sannsynligheten av et snitt
  • Aksiomatisk definisjon av sannsynlighet
  • Betinget sannsynlighet
  • Multivariate analyser
  • Multivariate metoder
  • Multippel regresjon
  • Diskriminantanalyse
  • Clusteranalyse
  • Faktoranalyse
  • Andre artikler i samme kategori er:

    Analyse av to variabler
    Analyse av to variabler
    Krysstabulering og marginalfordeling
    Krysstabeller er sannsynligvis den analysemetoden som er best brukt innen markedsforskningen. Metoden stiller ikke krav til målenivå.
    Epsilon - et mål for samvariasjonens styrke og retning
    Epsilon sier noe om samvariasjonens styrke og fortegnet (+ eller -) som indikerer dens retning.
    Parallell plott og trend
    Hva er en parallell plott og en trend, og hva brukes de til? Og ikke minst; - Hvordan finne dem?
    Gruppegjennomsnitt og mediandifferanse
    Hva menes med gruppegjennomsnitt og mediandifferanse, og hvordan beregne dette gjennomsnittet eller denne medianen?
    Mann - Whitney observator
    Hva er og hvordan beregne Mann - Whitney observator (er)?
    Priselastisitet
    Hva er priselastisitet, hvordan beregne den og hva sier den meg?
    Krysspriselastisitet
    Hva er krysspriselastisitet, hva brukes den til, hva sier den og hvordan beregne den?
    DEL
    Entrepenør og forretningsutvikler med mer enn 20 års erfaring og 14 selskaper bak seg. Utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH. Jobber som daglig leder i OnNet og er ansvarlig redaktør for IKTnytt.no og eStudie.no. I tillegg er han styremedlem i 4 andre selskaper. Les mer.