Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 5 av 5 artikler om Inntekter
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


    Denne artikkelen er del 10 av 16 artikler om Ressursledelse og ressursforvaltning
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Selv om det er viktig å foreta kontinuerlige kostnadsanalyser for å avgjøre om den rimeligste miksen (kombinasjonen) av ressurser brukes i verdiskapningprosessen, er inntektene vel så viktig.

Inntekt = Kapitalressurs

Mens en kostnad defineres som «forbruk av ressurser» er en inntekt en kapitalressurs. En ressurs kundene gir virksomheten tilbake som betaling for et verditilbud de får fra virksomheten. Et betalingsmiddel som representerer økonomiske verdier som skal dekke ressursene som er gått med for å gi dem dette verdifulle verditilbudet, eller sagt på en annen måte: Et betalingsmiddel som skal dekke virksomhetens kostnadene og gi eierne overskudd.

Overskudd

Om inntektene bidrar til å øke virksomhetens kapitalressurser er avhengig av om inntekten genererer et overskudd eller ikke.

Med overskudd menes:

den delen av inntektene som er større enn kostnadene.

Virksomhetens samlede overskudd i en periode beregnes slik:

   Periodens totale inntekter
– Periodens totale kostnader
= Periodens totale overskudd

Hvordan øke inntektene?

Den eneste måten en virksomhet kan øke sine inntekter på er gjennom:

  • Å sette opp prisen på produktet/tjenesten, under forutsetning av at salget (antall solgte enheter) ikke reduseres
  • Å selge flere enheter til samme pris
  • Å selge flere enheter til en lavere pris, under forutsetning at salgsøkningen er større enn prisreduksjonen

Lønnsomhet

Viktigere enn å fokusere på inntektene er det å fokusere på samspillet mellom kostnadene og inntektene for å finne ut hvilke kostnader og inntekter som totalt sett gir virksomheten best lønnsomhet. Et uttrykk for hvor stort overskuddet til virksomheten er, enten målt i kroner og ører eller i prosent av omsetningen. Lønnsomheten er med andre ord et uttrykk for hvilke eierverdier virksomheten skaper.

Kundelønnsomheten er avhengig av virksomhetens handlinger, mens fremtidig lønnsomhet påvirkes både av beslutninger tatt tidligere og beslutninger tatt i dag.

I følge Helgesen (1999) eksisterer det flere ulike måter å betrakte lønnsomhet på. Det vil si at bedriften har ulike ”lønnsomhetsbilder” etter hvordan lønnsomheten blir beregnet og tolket. Disse lønnsomhetsbildene kan deles i to:

  1. deskriptive lønnsomhetsmodeller
  2. kausale lønnsomhetsmodeller

Lønnsomhetsmodeller

Deskriptive lønnsomhetsmodeller

Deskriptive” lønnsomhetsbilder” er modeller som beskriver hvordan noe er, med bakgrunn i tallmaterialet. Når kundelønnsomhet skal estimeres kan virksomheten benytte seg av ulike deskriptive modeller etter hvordan de ønsker å tilnærme seg problemet. Dette vil resultere i stor variasjon i økonomianalysene og kostnads- og lønnsomhetsrapportene.

Litteraturen omtaler tre deskriptive lønnsomhetsmodeller;

  1. bidragsprinsippet
  2. selvkostprinsippet
  3. aktivitetsbasert kalkulasjon (ABC)

Bidragsprinsippet knytter de variable kostnadene til det enkelte produkt, det vil si at de totale variable kostnadene varierer med hensyn på antall produkter. De faste kostnadene blir betraktet som periodekostnader og blir belastet kalkylen uavhengig av produksjonsvolum. Med andre ord regner bidragskalkylen ut dekningsbidraget. Dette dekningsbidraget benyttes for å dekke de faste kostnadene, mens differansen er fortjenesten.

I motsetning til bidragsprinsippet der man kun knytter de variable kostnadene direkte til produktet, inkorporerer selvkostprinsippet også de faste kostnadene. Dette gjøres ved at de faste totale kostnadene deles på antall produserte enheter, og man finner da fast kostnad per produsert enhet. Problemet med selvkostkalkylen er at faste kostnader ofte blir ”lagt på lageret” på grunn av beholdningsendringene. Dette unngår man ved bruk av bidragsprinsippet.

Aktivitetsbasert kalkulasjon (ABC) ønsker å knytte kostnadene opp mot de kostnadsdrivende aktivitetene. Dette er en reaksjon på de tradisjonelle kalkylene som i stor grad fordeler kostnader basert på ansvarsfunksjoner. ABC er en form for selvkostkalkulasjon, der kalkylen benytter seg av sporbare aktiviteter i stedet for antall produserte produkter som kostnadsdriver.

Kausale lønnsomhetsmodeller

Kausale ”lønnsomhetsbilder” har grunnlag i de deskriptive modellene, det vil si at de kausale bygger på analysene og rapportene fra de deskriptive. Med andre ord har man en årsaks – virkningssammenheng mellom de deskriptive og de kausale.

Innenfor kausale lønnsomhetsmodeller finnes det tre metoder:

  1. indikatorer/nøkkeltall
  2. estimater av modellvariabler
  3. balansert målstyring

Indikatorer/nøkkeltall benytter seg av ulike måltall for å oppnå oversikt over lønnsomheten. Med nøkkeltall mener vi for eksempel resultatgrad, totalkapitalrentabilitet og lignende, mens indikatorer kan være gjenkjøpsgrad, antall reklamasjoner og maskinstopptider i prosent.

Når man estimerer modellvariabler bruker man det historiske tallmaterialet for å anslå ulike variabler. Disse kan for eksempel anvendes ved utarbeidelse av salgsprognoser.

Den siste kausale lønnsomhetsmodellen er balansert målstyring. Denne dekomponerer og implementerer virksomhetens strategier i finansielle og ikke-finansielle prestasjonsmålinger.

Er du ikke bevandret innenfor bedriftsøkonomiske begreper og økonomiske analyser anbefaler jeg at du leser min artikkelsamling om virksomhetens inntekter før du går videre for å lære deg de mest grunnleggende begrepene for å forstå viktigheten av kostnad- og inntektsanalyser for virksomheten.

Dekningpunktanalyse

Dekningpunktanalyser står essensielt i enhver kostnads- og inntektsanalyse, da analysen gir et bilde av kostnads- og inntektstrukturen som gjør det mulig å treffe en rekke viktige strategiske- og operative ressursbeslutninger. 

En dekningpunktanalyse vil si at vi beregner følgende nøkkeltall:

Dekningsbidrag vil si:

hvor mye penger du har til å dekke dine faste kostnader + overskudd.

Dekningsbidraget beregnes prinsipielt slik:

  Totale inntekter
– Variable kostnader
= Dekningsbidrag

Beregning av dekningsbidrag er basert på tanken om at hvis salgsprisen på et produkt er høyere enn de variable kostnadene vil dette gi et positivt bidrag til å dekke virksomhetens faste kostnader. F.eks. husleie, regnskap, strøm og andre faste kostnader. Er dekningsbidraget større enn de faste kostnadene får man et overskudd som kan tas ut av eierne eller investeres i noe annet.

Dekningsbidrag beregninger kan være nyttig i mange sammenhenger. F.eks. i situasjoner hvor virksomheten får en forespørsel om å produsere noe til en lavere enn det virksomheten selger produktet for. Å si ja takk til et slikt tilbud kan være aktuelt på kort sikt i situasjoner hvor virksomheten har ledig produksjons- eller distribusjonkapasitet som virksomheten ønsker å utnytte for å forbedre virksomhetens samlede lønnsomhet (overskudd), men da bare i situasjoner hvor dekningsbidraget er positivt. Er dekningsbidraget negativt vil kapasitetsutnyttelsen redusere lønnsomheten istedenfor å forbedre den. Er dekningsbidraget positivt kan det være lønnsom å si  ja på kort sikt, da virksomhetens samlede dekningsbidrag som skal dekke virksomhetens faste kostnader og gi overskudd øker.

Kjenner vi virksomhetens dekningsbidrag og faste kostnader kan lønnsomheten i et prosjekt eller for hele virksomheten beregnes slik:

  Dekningsbidrag
– Faste kostnader
= Overskudd

Dekningsgraden er et uttrykk for:

hvor stor del av salgsprisen p.r. enhet eller total salgsinntekt som blir igjen etter at de variable kostnadene er dekket.

Vi kan også si at dekningsgraden er dekningsbidraget målt i forhold til inntekten.

Dekningsgraden kan måles i prosent av inntekten eller som et forholdstall. Begge metodene er vanlig i praksis. Dekningsgraden beregnes i prosent slik:

Totalt dekningsbidrag * 100
         Total salgsinntekt 

Kjenner vi til virksomhetens inntekter og dekningsgrad kan dekningsbidraget beregnes slik:

Total DB          = Total inntekt * DG/100 

Nullpunktet, også kalt break-even, er et viktig nøkkeltall når vi skal vurdere økonomien i virksomheten. Nullpunktet er definert som:

den omsetningen som fører til at resultatet blir null

Det vil si at dekningsbidraget akkurat dekker de faste kostnadene. Nullpunktet kan beregnes i antall enheter eller i omsetningkroner.

Dekningspunkt i antall enheter beregnes slik:

Faste totale kostnader
Dekningsbidrag

For å finne dekningspunktet i kroner må følgende beregning foretas:

Faste totale kostnader
Dekningsgrad (DG)

Denne beregningen gjelder dersom dekningsgraden er beregnet som et forholdstall. Hvis dekningsgraden er beregnet i prosent (%), må det multipliseres med 100 over brøkstreken.

Risikomargin og sikkerhetsmargin er to uttrykk som betyr det samme og som er ekstremt viktig i enhver risikoanalyse. Med risikomargin menes hvor mye virksomhetens omsetning kan synke i prosent før virksomheten når sin nullpunktomsetning og begynner å tape penger.

Risikomargin defineres som:

  Virksomheten/produktet sin nåværende omsetning
– Nullpunkt
=Risikomargin 

Dersom virksomheten/produktet sin nåværende omsetning er større enn nullpunktomsetningen, går bedriften med overskudd. Er den nåværende omsetningen lavere enn nullpunktomsetningen går bedriften med underskudd. Risikomarginen forteller oss altså:

hvor stor del av bedriftens omsetning som er overskudd/underskudd.

Det er derfor også interessant å beregne risikomarginen i prosent (beregnes alltid i prosent av nåværende omsetning). Noe som gjøres slik:

(Nåværende omsetning – nullpunkt)*100
            Nåværende omsetning

For å få et visuelt bilde av hvor stor risikomarginen er og hvor nullpunktomsetningen ligger, lønner det seg å fremstille beregningene i et dekningdiagram.

nullpunkt

For å gi deg litt mer kjøtt på benet har jeg skrevet en egen artikkelserie om dekningspunktanalyser som jeg anbefaler at du leser i denne sammenheng hvis dette er ukjente begreper for deg.

Kostnadsoptimum

Kostnadsoptimum, også kalt kostnadsoptimal produksjonsmengde, er et uttrykk for: 

produksjonsmengden som gir en virksomhet de laveste kostnadene per enhet

Kostnadoptimal produksjonsmengde er alltid minimumspunktet for SEK (Sum enhetskostnader) i en dekningdiagram.  Fremstilt i en dekningdiagram vil kostnadoptimal produksjonsmengde alltid være skjæringspunktet hvor DEK (differanse enhetskostnad) er lik SEK

Vinningsoptimum

Vinningsoptimum eller vinningsoptimal produksjonsmengde som dette også kalles er:

Den produksjonsmengden som gir virksomheten størst overskudd

Den enkleste måten å finne denne produksjonsmengden er å fremstille kostnadene grafisk i et diagram.

Vinningsoptimal produksjonsmengde vil alltid være det punktet hvor DEK skjærer Priskurven (forutsatt at prisen er lik ved alle produksjonsmengdene. Varierer prisen legger vi DEI (Differenseenhetsinntekt) til grunn).

Vinningsoptimum er punktet hvor DEK = PRIS/DEI

I tillegg har jeg tegnet inn nedre- og øvre dekningspunkt. Mellom disse to punktene tjener bedriften penger (går med overskudd). Utenom disse to punktene går bedriften med underskudd.

Siden vinningsoptimal produksjonsmengde angir den produksjonsmengden som gir virksomheten størst mulig overskudd, er det ofte mer hensiktsmessig å beregne dette nøkkeltallet istedenfor kostnadsoptimal produksjonsmengde som forteller hvilken produksjonsmengde som gir virksomheten de laveste kostnadene. For en virksomhet som har høyest mulig lønnsomhet som overordnet målsetning er vinningsoptimal produksjons- og salgsmengde det overordnede salgsmålet – angitt i antall solgte enheter.

Markedslikevekt (parallell likevekt)

I et marked, uten innblanding fra staten, vil tilbudet og etterspørsel i markedet, enten om vi snakker om markedet for arbeidskraft (prisen virksomheten må betale for en ny medarbeider), innsatsvarer eller salgsprisen på det endelige sluttresultatet (virksomhetens produkter og tjenester) vil prisen virksomheten må betale for en ressurs eller som de får for sitt eget verditilbud alltid finne et likevektpunkt hvor prisen virksomheten må betale eller får for sitt verditilbud være hvor tilbydernes prisforventninger til ressursen/verditilbudet møter etterspørrernes prisforventninger til denne ressursen/verditilbudet. Dette likevektpunktet kalles for markedslikevekt, og representerer krysningspunktet mellom selgerens og kjøperens verdioppfatning av en vare eller ressurs. Punktet for markedslikevekt vil derfor alltid være der hvor etterspørsel- og tilbudskurven møtes. Dette er illustrert i under.

Markedslikevekt

Markedet er i likevekt når: Tilbud = Etterspørsel = Pris

Når markedet er i «harmoni», vil prisen bli bestemt av markedslikevekt. Vi sier derfor at prisen klarerer markedet, i det denne prisen gir overensstemmelse mellom tilbud og etterspørsel.

At kortidsprisen, dvs. den prisen du må betale for en ressurs idag, blir bestemt av både etterspørselen og tilbudet ble allerede påpekte av Adam Smith (1723-1790) for flere hundre år siden. Hans teori om den «usynlige hånd» gikk ut på at markedskreftene selv vil sørge for at det utvikler seg et likevekstpunkt mellom tilbud og etterspørsel i markedet. Markedsprisen som er representert gjennom likevekstpunktet vil være ressursens naturlige pris, mente Smith.

«Say`s lov» som ble utviklet av J.B. Say (1767 – 1832) for 200 år siden underbygger disse tankene. Den sier at det samlet tilbud alltid vil være lik den samlede etterspørselen. Årsaken er at alle uregulerte markeder automatisk vil utvikle prismekanismer som sørger for at markedet er i likevekt.

SAY`S LOV: Samlet tilbud = Samlet etterspørsel

Denne artikkelen og resten av artiklene i denne artikkelserien kan lastes ned og leses som en e-bok ved å klikke her !

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
Du leser nå artikkelserien: Inntekter

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Vinningsoptimal produksjonsmengde
    Andre artikler i serien er: 
  • Inntekt
  • Bedriftens inntekter (næringsinntekt, omsetning, salg, profitt)
  • Grenseinntekt og differanseinntekt
  • Vinningsoptimal produksjonsmengde
  • Inntekt- og lønnsomhetsanalyser
  • Du leser nå artikkelserien: Ressursledelse og ressursforvaltning

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Kostnad-nytte-analyseResultatmål >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Ressursledelse
  • Hva er en ressurs?
  • Hvilke ressurser har en virksomhet?
  • Hva er økonomi og økologi, og hvilken sammenheng finnes?
  • Prognoser og busjetter
  • SWIMA / VRIO – analyse (ressursanalyse)
  • Ressursforvaltning
  • Kostnadsanalyse
  • Kostnad-nytte-analyse
  • Inntekt- og lønnsomhetsanalyser
  • Resultatmål
  • Kapitalbehov og kapitalkilder
  • Regnskapet
  • Verdiregnskap
  • Økonomistyring
  • Du Pont-modellen
  • DEL
    Denne artikkelen er skrevet av Kjetil Sander. En entrepenør og forretningsutvikler som har etablert en rekke selskaper de siste 20 årene. Samtidig som har han lang styre- og topp-leder erfaring. Han er utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH, og jobber til daglig som daglig leder i OnNet. På hobbybasis er han i tillegg ansvarlig redaktør for eStudie.no. Les mer.