Innteksoptimalisering


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 10 av 23 artikler om Forretningsmodell
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Uavhengig av om vi velger en direkte innteksmodell i form av en kjøpe- eller leiemodell, eller en indirekte inntektsmodell, må innteksmodellen legge opp til innteksoptimalisering. Med innteksoptimalisering menes:

«Optimalisering av virksomhetens inntekter gjennom strategisk stimulering av etterspørselen etter virksomhetens verditilbud»

Må kobles opp mot virksomhetens pris- og rabattpolitikk

For å oppnå innteksoptimalisering må innteksmodellen kobles opp mot virksomhetens pris og rabattpolitikk. Dette fordi prisen er det viktigste konkurransevirkemidlet en virksomhet har til å påvirke etterspørselen etter virksomhetens verditilbud, samtidig som endringer i pris- og rabattpolitikken umiddelbart påvirker virksomhetens inntekter

Stimulere etterspørselen fra førstegangskunder

For nyetablerte virksomheter og virksomheter med nye produkter og tjenester i introduksjons- eller vekstfasen i produktets livssyklus er et viktig mål å få flest mulig nye førstegangskunder.

For å oppnå dette kan det f.eks. være aktuelt å innføre en introduksjonsrabatt til førstegangskunder for å få dem til å prøve virksomhetens verditilbud, for så å satse på å tjene inn denne rabatten senere gjennom tilleggskjøp, merkjøp eller gjenkjøp strategier.

Affiliate

Affiliate vil si å bygge opp et nettverk av selvstendige selgere som anbefaler virksomhetens verditilbud til sitt eget nettverk.

Dette er en inntektsmodell som er brukt mye for digitale verditilbud, hvor virksomheten f.eks. kan få implementert sin egen nettbutikk på ulike eksterne nettsteder i samme bransje, hvor affiliate nettstedet får en salgsprovisjon etter hvor mye de klarer å selge. 

Øke innkjøpsmengden fra eksisterende kunder

Så snart virksomheten har kapret kunden gjelder det å holde på dem og få dem til å foreta sine gjenkjøp, merkjøp og tilleggskjøp som ofte som mulig og/eller få dem til å øke mengden de kjøper per gang. Spesielt det siste gjelder for alle virksomheter som selger volumsvarer, f.eks. leverandører av såpe og toalettpapir. 

Er målet å få kundene til å øke innkjøpsmengen per innkjøp er den vanligste strategien å gi kundene en eller annen form for kvantumsrabatt, slik at prisen per enhet faller i takt med antall innkjøpte enheter.

Skal slike strategier være lønnsomme kreves det normalt at virksomheten kan videreføre disse kvantumsrabatten til leverandørene de selv benytter. Resulterer det økte salgsvolumet at virksomheten selv oppnår lavere innkjøpspriser ved at de selv oppnår økte kvantumsrabatter fra sine leverandører eller at deres egne produksjonskostnader synker kan dette være ett lønnsomt virkemiddel i inntektsmodellen.

Stimulere etterspørselen fra bestemte markeder

For virksomheter som opererer på totalt forskjellige markeder som ikke har noe å gjøre med hverandre, f.eks. eksportbedrifter som operer med samme produkt sortiment i Norge og Kina, kan prisdifferensiering være en aktuell strategi for å stimulere etterspørselen etter verditilbudet fra bestemte markeder. Jeg viser her til min artikkel om prisdifferensiering for nærmere informasjon om slike etterspørsel mekanismer i inntektsmodellen.

Stimulere mellomleddets etterspørsel

For virksomheter som selger sine produkter og tjenester gjennom ett eller flere mellomledd, f.eks. gjennom en grossist og detaljist, er det vanlig å operere med en innkjøpspris for grossisten, en for detaljisten og en for sluttkunden. Dette for å sørge for en rettferdig inntektsfordeling som optimaliserer etterspørselen i hvert av omsetningsleddene. 

Utjevne sesongsvingninger

I mange bransjer finnes det store sesongsvingninger. F.eks. gjelder dette for reiselivsnæringen og utelivsbransjen. For å utjevne de store sesongsvingningene som gjør at selskapets inntekter kommer svært ujevnt utover året eller døgnet, kan vi innføre sesongpriser. Slike virkemidler kalles gjerne tidssegmentering

Reiselivsbransjen selger f.eks. sine populære ferieturer til ulike priser til ulike tider på året. I høysesongen skrus prisene opp, mens i lavsesongen så settes dem ned til et minimum. På samme måte velger utelivsbransjen ofte å differensiere sine priser med f.eks. å gi «happy hour» før et bestemt klokkeslett og full pris etter dette klokkeslettet. Dette for å prøve å få kundene til å komme før og sitte lengre.

Skape lojale kunder

For å holde på virksomhetens eksisterende kunder og få dem til å forbli lojale mot virksomheten er det blitt mer og mer vanlig å innføre en eller annen form for bonusprogram til kundeforholdet.

Flyselskapene har f.eks. hatt stor suksess med sine bonusprogram hvor kundene får bonuspoeng etter hvor ofte og lange flyturer de bestiller. Disse bonuspoengene kan de bruke til å oppgradere sine billetter,kjøpe nye turer, benytte bestemte tjenester gratis eller ta ut i kontanter. 

Forsikringsbransjen er et annet eksempel. De gir kundene sine bonuser som gir dem rimeligere bilforsikring for hvert år de kjører skadefritt og ikke påfører forsikringselskapet økonomiske tap eller utbetalinger.

Utnytte stordriftsfordeler

For å utnytte eventuelle stordriftsfordeler virksomheten måtte ha, kan dette gjenspeiles i inntektsmodellen som velges. Mange restauranter har f.eks. hatt stor suksess med «spis så mye du vil for kr. xxx». Ved å la kundene spise så mye de vil kan de utnytte stordriftsfordelene som går ut på at det ikke tar lengre tid eller krever flere ansatte å koke 1 eller 50 kg poteter om gangen. Det eneste som koster noe er råvarene som går med. Strategien er her å tjene penger på drikken kundene kjøper til maten og gå i null på selve maten. Slike strategier fungerer best når de brukes i sammen med sesongutjevnene virkemiddel. F.eks. at tilbudet bare gjelder bestemte dager hvor det ellers kommer lite kunder.

Modellen brukes også digitalt. F.eks. gir filmtjenesten Netflix kundene sine adgang til å se så mange filmer og tv-serier de ønsker for en fast sum i måneden.

VELDEDIGHET modellen

Veldedighet som en del av inntektsmodellen vil si at vi gir bort en del av inntektene til veldedighet.

Disse modellene skal gjøre det givende for en kunde å kjøpe et produkt. Veldedighet er en del av konseptet. Det kan virke enkelt å introdusere veldedighet som en del av forretningsmodellen, men kunder kjøper ikke dette budskapet uten at det er troverdig. Selger du vann på flasker kan det f. eks være troverdig å lage en forretningsmodell hvor eks antall kroner går til et rent-vann-prosjekt i Afrika. Det er ingen selvfølge at kundene skal være enig. Du skal ha høy grad av tillit for å lykkes med denne modellen. Tom´s Shoe er et annet eksempel på denne modellen. De gir bort et par til fattige for hvert par de selger.

Multi-level markedsføring (MML)

Multi-level markedsføring er en inntektsmodell hvor virksomheten oppnår profitt og etterspørsel optimalisering gjennom å rekruttere selgere som betaler fastsatte priser for bestemte produkter eller tjenester de må kjøpe bestemte mengder av til bestemte tidspunkt og/eller så oppfordres de til å rekruttere flere selgere som inngår i deres eget nettverk, noe de tjener på i form av en andel i en pyramidelignende kommisjonsmodell.

Freemium

Freemium er en mye brukt inntektsmodell for digitale verditilbud. Inntektsmodellen går ut på at kundene får grunntjenesten eller produktet gratis. Deretter får de tilbudet om å oppgradere til fullversjonen mot en avgift. Ved å oppgradere får de f.eks. tilgang til flere funksjoner, mer innhold og evt. bli kvitt all reklame som er inkludert i gratis versjonen. 

Priselastisiteten avgjør virkemidlenes effekt

Hvor effektive disse rabattene, bonusene og prisdifferensieringen er avhenger av verditilbudets priselastisitet. Jo mer elastisk priselastisiteten er, jo mer effektivt er disse virkemidlene for å stimulere etterspørselen. 

Problemet her er at det er svært vanskelig å beregne priselastisiteten med sikkerhet, så det vil her lett bli store feilmarginer når beregningen av priselastisiteten skal foretas.

Husk bare at målet med disse etterspørsel stimulerende virkemidlene i inntektsmodellen er å øke virksomhetens inntekter – ikke å redusere dem. Det gjelder derfor å forsikre seg om at den planlagte virkemiddelbruken i inntektsmodellen faktisk vil gi større inntekter og overskudd enn om de ikke ble brukt.

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
  Gå til neste/forrige artikkel i denne artikkelserien:  << Leiemodeller som inntektsmodellØKO-modellen er fremtiden forretnings- og verdiskapningmodell >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Forretningmodell
  • Mulige forretningsmodeller
  • Business Model Canvas
  • Forretningsmodellens grunnelementer
  • Verditilbud
  • Kunderelasjoner
  • Inntektsmodell
  • Kjøpemodeller som inntektsmodell
  • Leiemodeller som inntektsmodell
  • Innteksoptimalisering
  • ØKO-modellen er fremtiden forretnings- og verdiskapningmodell
  • Forretningmodellens skalerbarhet
  • Nettbasert forretningsmodeller
  • Forretningsmodeller for et kommersielt nettsted
  • Nettbutikk som forretningsmodell
  • Markedsføringnettsted som forretningsmodell
  • Selvbetjeningnettsted som forretningsmodell
  • Nettavis som forretningsmodell
  • Underholdningsnettsted som forretningsmodell
  • Selge innhold som forretningsmodell
  • Innholdsbasert salg som forretningsmodell
  • Affiliates som forretningsmodell
  • Freemium som forretningsmodell
  • Andre artikler i samme kategori er:

    Selvbetjeningnettsted som forretningsmodell
    Med en selvbetjeningnettsted tjener du penger fordi bruker avlaster organisasjonen med å gjøre noe av arbeidet selv via nettstedet.
    Affiliates som forretningsmodell
    Forretningsmodellen affiliates har to forskjellige aspekter, avhengig av om du selv er annonsør eller affiliate.
    Business Model Canvas
    Business Model Canvas er et rammeverk og verktøy for å dekomponere og forstå forretningsmodeller utviklet av Osterwalder & Pigneur
    Nettbasert forretningsmodeller
    Digitale produkter har egenskaper som skiller dem fra tradisjonelle produkter, Vi går her igjennom de mest fremtredende skillene.
    ØKO-modellen er fremtiden forretnings- og verdiskapningmodell
    Det overordnede målet til ressursperspektivet å skape en best mulig økonomisk utnyttelse av virksomhetens ressurser, uten at dette går utover naturens økologiske balanse i ØKO-systemet.
    Mulige forretningsmodeller
    Det finnes mange ulike teorier om hva en forretningsmodell er og hva den inneholder. I denne artikkelen ser jeg kort på de vanligste forretningsmodell teoriene som finnes.
    Kunderelasjoner
    Å bygge best mulig kunderelasjoner, helst varige relasjoner, er viktig enten vi snakker om forretningsutvikling, markedsføring eller valg av forretningsmodell.
    Inntektsmodell
    En inntektsmodell forklarer hvordan virksomheten tjener penger! Nærmere bestemt skal inntektsmodellen fortelle ....
    DEL
    Entrepenør og forretningsutvikler med mer enn 20 års erfaring og 14 selskaper bak seg. Utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH. Jobber som daglig leder i OnNet og er ansvarlig redaktør for IKTnytt.no og eStudie.no. I tillegg er han styremedlem i 4 andre selskaper. Les mer.