På slutten av 1950 – tallet begynte flere psykologene å stille kritiske spørsmål ved driftenes betydning i forbrukeratferden. Det ble åpenbart at folk ikke bare dyttes rundt av indre drivkrefter. De blir like meget dratt rundt av ytre påvirkningsfaktorer. En lekker dame kan vekke en seksuelt tilfredsstilt mann til ny dåd. Velduftende bakverk kan gi en mett person lyst på ny mat. De ytre drivkreftene (stimuliene) som utløser en bestemt handling kaller psykologene for incentiver, og er i dag en viktig del av motivasjonbegrepet.
Med incitament menes:
De ytre stimuli/drivkrefter som får oss motivert til å handle på en bestemt måte
Incitamentbegrepet kan altså sees som en del av motivasjons begrepet og brukes for å stimulere til økte prestasjoner og ytelser. Et incitament kommer derfor alltid foran en prestasjon. Dette kan visualiseres slik:
Hoff (2009:428) definerer incentiver som:
”Insentiver innebærer at en person eller en gruppe personer mottar en belønning som resultat av vedkommendes aktiviteter eller beslutninger. Belønningene påvirkes direkte av det den enkelte gjør, og adferden påvirkes av belønningene”
Med belønning mener vi resultater av en prestasjon. Belønningen kan i seg selv utgjøre et incitament for å gjenta en atferd.
Belønninger kan knyttes til resultater på flere ulike nivåer i organisasjonen. Overordnet skilles det mellom:
- Individuelle bonus-/ incentivordninger
- Gruppebaserte bonus-/ incentivordninger
Innholdsfortegnelse
Individuelle ordninger
Incentiveffekten av individuelle ordinger kan være meget kraftig dersom ordningen er riktig utformet (Bragelien, 2008), men andre forhold som samarbeid, relasjonsbygging, kompetansedeling kan svekkes av individuelle ordninger (Kuvvas, 2008b).
Incentivordninger på individnivå har som formål å gi en direkte incentiveffekt. Individuelle ordninger kan være hensiktsmessig i tilfeller der:
- Bidraget til resultatet fra den enkelte er synlig
- Bidraget til resultatet fra den enkelte kan skilles ut fra bidraget fra kollegaer
- Den enkelte har selv myndighet og mulighet til å foreta egne handlinger som påvirker resultatene
Gruppebaserte ordninger
På en annen side kan gruppebaserte ordninger være hensiktmessig når én eller flere av tilfellene over, ikke er tilfellet. Eksempler på dette kan være i organisasjoner der agentene er delt inn mindre grupper, og der gruppemedlemmene er sekvensielt avhengig av hverandre.
Gruppebaserte incentivordninger med få gruppemedlemmer vil kunne sikre et godt samarbeidsklima da gruppemedlemmene vil ha incentiv til å utveksle informasjon og kompetanse for å oppnå best mulig resultat.
Incitament typer
Incitamentene kan være av svært forskjellig karakter. Det kan være penger, men det kan også være mye annet. Vi skiller vanligvis mellom fire prinsipielt forskjellige incitamenttyper:
- Tvang
- Normative incitamenter
- Inherente incitamenter
- Materielle incitamenter
