Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 2 av 40 artikler om Situasjonsanalyse

Virkeligheten virksomheten er en del av er et stort komplisert system, hvor alt påvirker alt i større eller mindre grad. Det kan derfor ofte være vanskelig å gjennomføre en situasjonsanalyse som fanger opp alle de forholdene som kan tenkes å påvirke beslutningsituasjonen og beslutningalternativene vi står ovenfor.

Av den grunn gjennomføres en situasjonsanalyse normalt som en to-delt analyse.

Først gjennomføres en pilotundersøkelse for å identifisere beslutningssituasjonen og beslutningsalternativene. Deretter gjennomfører vi en hovedundersøkelse som tar sikte på å kartlegge virksomhetens interne- og eksterne forhold som vil kunne påvirke beslutningsproblemet. 

Pilotundersøkelse

For å gjøre avgjøre hvilke forhold og interessenter situasjonsanalysen må ta hensyn til, starter vi gjerne med å gjennomføre en pilotundersøkelse (forundersøkelse) av problemområdet. En forundersøkelse som skal gi oss et oversiktsbilde og en forståelse av hvilke mekanismer som gjelder for problemområdet vi ønsker å studere. Et forstudie som skal samle inn informasjonen vi trenger til å kunne gå videre i prosessen og velge en studerbar problemstilling i forhold til de forutsetningene og rammebetingelsene analysen må holde seg innenfor.

Hovedundersøkelse

Etter at vi har fått et oversiktsbilde av beslutningssituasjonen og beslutningalternativene gjennom pilotundersøkelsen går vi videre og gjennomfører hovedundersøkelsen. Hovedundersøkelsen er en systematisk analyse av konkrete undersøkelseproblemer.

I de neste artiklene vil jeg se nærmere på forskjellen på en pilot- og hovedundersøkelse og hvordan situasjonsanalysen generelt bør utvikles.

Du leser nå artikkelserien: Situasjonsanalyse

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << SituasjonsanalysePilotundersøkelse >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Situasjonsanalyse
  • Hvordan gjennomføre en situasjonsanalyse?
  • Pilotundersøkelse
  • Hovedundersøkelse
  • Samfunnsvitenskapelig metode
  • Anbefalt arbeidsmodell for situasjonsanalysen
  • Forskningsbudsjett
  • Forskningskompetanse
  • Tidsplan
  • Valg av problemstilling til situasjonsanalysen
  • Synkron og diakron analyse
  • Analysens databehov
  • Hvilke enheter og variabler må inngå i en situasjonsanalyse?
  • Interessent , interessentanalyse og Interessentkart
  • Hvilken informasjon må samles inn i en situasjonsanalyse?
  • Valg av forskningsdesign og analyseplan
  • Valg av metode for datainnhenting til situasjonsanalysen
  • Skrivebordundersøkelse og sekundærdata
  • Situasjonsanalysens dataanalyse
  • Corporate Goverment analyse
  • Ressurs som konkurransefortrinn
  • KIKK modellen
  • Konkurrentanalyse («5 forces»)
  • Forretningsstrategi: Strategisk retning basert på kjerneanalyse
  • Verdiskapningsprosessen
  • Verditilbud analyse
  • Kundeverdianalyse
  • Tiltakmatrise (“dyktighet/viktighet” matrisen)
  • GAP modellen (GAP analyse)
  • Profilkart
  • Markedskart (målgruppekart)
  • Segmentanalyse
  • Cluster-analyse
  • PESTEL – analyse (analyse av makroomgivelsene)
  • Porter diamantmodell (diamantanalyse)
  • Prognosering
  • SOFT-analyse (også kalt SWOP- og SWOT-analyse)
  • Feilkilder og usikkerhet ved situasjonsanalyser
  • Situasjonsanalyse og rapportskriving
  • Oppfølging av situasjonsanalysen
  • Kjetil Sander
    Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.