Hvilke virksomheter passer ØKO-modellen for?


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 5 av 18 artikler om ØKO-modellen
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


For at samfunnet som helhet skal få en bærekraftig utvikling må vi alle bidra til å gjøre livene våre mer basert på bærekraftig utvikling enn idag.

Selv om det er myndighetene som legger de grunnleggende rammebetingelsene for en bærekraftig utvikling, er det måten næringslivet og forbrukerne utnytter dette rammeverket som avgjør hvor bærekraftig utviklingen virkelig blir. Alle virksomheter bør derfor strebe etter å oppnå en best mulig ØKO-vennlig forretnings- og verdiskapningmodell. 

Hvem har minst å hente?

Selv om alle bør ha en ØKO-vennlig forretnings- og verdiskapningmodell er det ikke alle virksomheter som har like mye å hente på å fokusere på det økologiske aspektret ved sin forretningstrategi og -modell. 

Google, Facebook, Twitter og andre 100% nettbaserte verditilbud har f.eks. svært lite å hente på å fokusere på å gjøre virksomheten og slutttilbudet mer miljøvennlig, da deres produkt er 100% basert på digital teknologi og menneskene som jobber der. De forbruker dermed minimalt med ikke-fornybare ressurser, de forurenser ikke og ressursbruken øker ikke med antall brukere. De samme gjelder regnskapskontorer, advokater, meglere og lignende kompetansebaserte servicenæringer. 

Hvem har mest å hente?

Motsatt er tilfelle for olje- og gass selskaper som lever av å utvinne olje- og gass til energi i ulike former. Det samme gjelder kullkraft næringen. Dette er næringer som er 100% basert på ikke-fornybare ressurser som forurenser og dreper grunnlaget for all liv på jorden. At disse næringen er dem som har mest å hente på å gå over til et mer ØKO-vennlig forretnings- og verdiskapningmodell er derfor opplagt. 

Dernest har storforbrukerne av ikke-fornybare ressurser i sine egne verdiskapningprosesser mest å hente på å gå over til en mer ØKO-vennlig modell. Vi tenker da på næringer som:

  • Jordbruket og fiske – som bruker store menger gifter for å beskytte plantene eller fisken mot sykdommer og insekter, men som glemmer at disse midlene er giftige og farlige for andre deler av naturen. Noe som over tid gjør at øko-balansen i naturen blir endret.
  • Industrien – som bruker ikke-fornybare ressurser i stor skala i sin produksjon av sine produkter og produksjonsprosesser. Samtidig som de ofte slipper ut store menger farlige stoffer i naturen. De har mye å hente på å bruke større andel av fornybare ressurser i sine produksjonsprosesser og ferdigprodukter. 
  • Transportnæringen – som bruker diesel, bensin, olje og gass som drivstoff for å drive sine fly, båter og biler. Disse aktørene har mye å hente på å gå over til motorer som gir høyere ytelse per liter bensin/diesel/gass, forurenser mindre eller er 100% basert på fornybare ressurser, f.eks. solkraft og vindkraft. Denne posten omfatter ikke bare alle produsentene av fly, båter, biler og motorer, men også alle som bruker dem. F.eks. flyselskapene, rederselskapet, transportselskapet, drosjenæringen osv.
  • Renhold og avfallbransjen – som har ansvaret for måten vi renholder vår infrastruktur og behandler avfallet vi alle produserer. De har mye å hente ved å unngå å bruke giftige rengjøringsmidler, foreta bedre kildesortering og forbedre dagens resirkuleringgrad. Jo mer vi kan resirkulere, jo mindre ikke-fornybare ressurser trenger vi å forbruke.
  • Byggebransjen – som kan gjøre våre hjem, kontorer og fabrikker mer miljøvennlige ved å bruke andre materialer og endre designet.

Myndighetenes belønningssystem

Hvordan folk og virksomhetene i et land oppfører seg og tenker når de skal treffe sine beslutninger er i stor grad styrt av hvordan vi belønner dem. Dette gjelder såvel virksomhetene som skaper produktene og tjenestene, som myndighetene som skaper lovverket, retningslinjene som skal følges, infrastrukturen og koordineringen som kreves og sist men ikke minst avgift- og skattesystemet som gjelder for bruken av ulike ressurser. Det vil si måten myndigheten velger å belønne næringslivet og borgerne for ønsket atferd og straffe uønsket ressursbruk. 

I Norge har f.eks. myndighetene i mange år subsidiert kjøp av el-biler og begynt å straffe bruken av dieselbiler i Norge. Noe som har skapt et stort potent marked for el-bil produsenter som Tesla og resultert i at folk har begynt å vurdere el-bil fremfor dieselbil neste gang de skal kjøpe bil.

Siden myndighetenes belønningsystem varierer i stor grad fra land til land er det vanskelig å gi noen generelle anbefalinger for hvem som raskest mulig bør velge en ØKO-vennlig modell og hvem som kanskje bør vente til markedet blir mer modent. For deg som leder gjelder det derfor å holde seg oppdatert om hvilket belønningssystem myndighetene har idag, hvordan virksomheten kan dra fordeler av det, samtidig som det gjelder å prøve å påvirke myndighetene til å endre belønningsystemet til å bli mer gunstig i forhold til din bransjens ØKO-vennlige forretnings- og verdiskapningmodell.

Markedets modenhet

Markedets modenhet er en annen viktig faktor som må vurderes før virksomheten velger å gå over til en radikal endringsprosess for å gjøre verditilbudet mer ØKO-vennlig. 

I «.com bølgen» som oppsto på slutten av 90-tallet er et klart bevis på dette. Her gikk 10.000 vis av bedrifter konkurs fordi de var for tidlig ute på markedet med sitt nye ØKO-vennlige verditilbud. F.eks. var det åpenbart at netthandel hadde mange fordeler i forhold til å måtte fysisk gå i en butikk for å kjøpe et produkt de kunne få levert hjem på døra med å betale med et betalingskort. Dessuten var det langt mer økologisk vennlig enn dagens fysiske butikker som er svært ressurskrevende i forhold til en nettbutikk. 

Problemet var bare at forbrukerne ikke stolte på at det var trygt å handle på nettet, samtidig som de fant det teknisk komplisert fordi de aldri hadde gjort det før. Å endre folks kjøpsadferd og handlemønster tar tid og krever mye markedsinnsats og holdningsendringer. Noe som gjord at 10.000 vis av grunderbedrifter gikk konkurs på begynnelsen av 2000 tallet. De som etablerte seg på nettet 10-år sendere med nettbutikk, f.eks. Amazon, har hatt langt større suksess med sin forretningmodeller siden kundene var blitt mer modne og klare for å prøve netthandel etter de var tidligere. Lærdommen av dette er at vi alltid må sjekke markedets modenhet for den ØKO-vennlige endringen vi ønsker å gjøre, før vi gjør den. Er markedet ennå ikke modent, må virksomheten heller sitte på gjerde og vente på at markedet skal bli mer modent. 

Konkurranseintensitet

Konkurranseintensiteten i markedet avgjør også spørsmålet om hvilke virksomheter som har mest å hente på satse på en ØKO-vennlig modell. Jo større konkurransen er i et marked og jo mer viktig det er å ha en sterk merkevare for å bli tatt med i kundenes evalueringsprosess, jo mer har virksomheten å hente på å velge en ØKO-vennlig modell. Spesielt gjelder dette hvis ingen av konkurrentene i dette markedet har rukket å posisjonere seg som det miljøvennlige alternativet. Å velge en ØKO-vennlig modell kan da gjøre mye for å skille virksomheten ut fra konkurrentene på en positiv måte om kan bli utslagsgivende for det endelige valget av leverandør og produkt.

Denne artikkelen og resten av artiklene i denne artikkelserien kan lastes ned og leses som en e-bok ved å klikke her !

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
Du leser nå artikkelserien: ØKO-modellen

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << ØKO-modellen (ECO-modell)ØKO-modellen som et strategisk beslutningsverktøy >>
    Andre artikler i serien er: 
  • ØKO-modellen er fremtiden forretnings- og verdiskapningmodell
  • Hva er økonomi og økologi, og hvilken sammenheng finnes?
  • Bærekraftig utvikling
  • ØKO-modellen (ECO-modell)
  • Hvilke virksomheter passer ØKO-modellen for?
  • ØKO-modellen som et strategisk beslutningsverktøy
  • ØKO-modellen må skape konkurransefortrinn
  • ØKO-modellens 10 forutsetninger
  • ØKO-modellens ressursbruk
  • ØKO-modellens omdømme
  • ØKO-modellens forretningside
  • ØKO-modellens forretnings- og inntektmodell
  • ØKO-modellens verdigrunnlag
  • ØKO-modellens forretningsmål og -strategi
  • ØKO-modellens verdiskapningmodell
  • ØKO-modellen krever en lærende organisasjon
  • ØKO-modellens opplæring og belønningssystem
  • ØKO-modellens arbeidsmodell
  • DEL
    Denne artikkelen er skrevet av Kjetil Sander. En entrepenør og forretningsutvikler som har etablert en rekke selskaper de siste 20 årene. Samtidig som har han lang styre- og topp-leder erfaring. Han er utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH, og jobber til daglig som daglig leder i OnNet. På hobbybasis er han i tillegg ansvarlig redaktør for eStudie.no. Les mer.