Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 2 av 47 artikler om 1. Grunnleggende markedsføring
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


    Denne artikkelen er del 1 av 11 artikler om Markeder
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


I denne artikkelserien vil du lære hva et marked er, hvilke markeder og markedsformer som finnes.

Hva er et marked?

Markedsføring går i korte trekk ut på å bringe ett verditilbud (produkter og tjenester) til et «marked«. Men hva betyr egentlig dette begrepet ?

Ordet marked kommer fra det latinske ordet er mercatus som betyr «handel, marked».

Definisjon >> Marked

Et marked er et sted «hvor selgere og kjøpere møtes

En annen definisjon er denne:

Med marked forstår vi alle typer ordninger som sikrer at det skjer bytte mellom kjøper og selger

Det er ikke mulig å gi generelle definisjoner av begrepet som er mer presis, da et marked kan være så mangt. Begrepet krever presisering i hvert enkelt tilfelle for at det skal ha noen betydning.

Hovedmarkeder

Det går imidlertid et grunnleggende skille mellom markedet for produksjonsfaktorer og markedet for varer og tjenesterHvordan disse markedene kan deles opp er vist i illustrasjonen under, og blir forklart i de påfølgende artiklene.

Typer marked

Markedsplass

Fra gammelt av var et marked en markedsplass, hvor selgere og kjøpere møttes for å gjøre handel. Dagens grønnsakstorg og de store messene ligner litt på disse gamle markedsplassene.

Heldigvis gjør moderne teknologi at vi ikke lenger trenger å bringe varene til markedsplassen. Vi markedsfører dem gjennom annonser, fjernsyn og Internett, og vi kan enkelt sende varene til kundene over store avstander ved hjelp av moderne transportmidler og et effektivt transportnett. Når vi snakker om et marked mener vi derfor normalt ikke de fysisk markedsplassene, men om en gruppe kjøpere og selgere som forhandler om bestemte varer, tjenester eller produksjonsmidler.

Det finnes mange forskjellige typer markeder. F.eks. kan vi skille mellom bilmarkedet, aksjemarkedet og boligmarkedet, men det finnes også mange andre måter å dele et marked opp på. Noe jeg skal komme tilbake til senere.

Primærmarkedet og sekundærmarkedet (del markeder)

Et marked kan deles inn i mindre del markeder. Bilmarkedet kan for eksempel grovt deles inn i markedet for lastebiler, varebiler og personbiler.

Det er ikke alltid noen skarp grense mellom de forskjellige markedene. De glir ofte over i hverandre. For eksempel vil varebiler primært selges til bedrifter eller andre som bruker bilene i yrkessammenheng. Dette er primærmarkedet. Men en del varebiler selges også til privatpersoner. Dette kalles sekundærmarkedet.

Markedsegmenter

Hvert av disse del-markedene kan så deles inn i mindre markedssegmenter. Personbilmarkedet kan f.eks. deles inn i markedet for limousiner, drosjebiler, familiebiler, sportsbiler, konebiler, el-biler osv. Teknikken vi benytter oss av for å skape disse markedssegmentene kalles markedsegmentering.

Økonomisk teori

Innenfor generell økonomisk teori er begrepet marked definert som:

enhver struktur som gjør det mulig for kjøpere og selgere å utveksle varer, tjenester og informasjon.

Når varer eller tjenester byttes mot penger, foretar man en transaksjon.

Wikipedia beskriver et marked slik:

«Et marked består av to hovedaktører som møtes, en kjøpere og en selgere. Markedets hovedfunksjon er at ethvert salgbart produkt kan evalueres og verdsettes til en pris. Denne verdsettelsen er gjenstand for betydelige studier innenfor økonomi og har resultert i flere teorier og modeller om grunnleggende markedskrefter som tilbud og etterspørsel.

Marked skapes hvis det er knapphet av noe folk vil ha. Et marked oppstår mer eller mindre spontant eller er bevisst konstruert av menneskelig samhandling for å muliggjøre bytte av rettigheter (= eierskap) til produkter. Marked er areanaen, mens handel er aktiviteten. Arenaen sørger for at ressursene i et samfunn kan spres og fordeles til de som har høyest betalingsvillighet for godene».

Markedsandel

En virksomhets konkurransekraft blir ofte uttrykt i form av markedsandeler. Et uttrykk for:

hvor stor andel av et marked et produkt, tjeneste, merke eller virksomhet har

Markedsandelen kan uttrykkes i antall kjøpere, antall solgte enheter eller i totalsalget.

For å kunne beregne markedsandelen kreves det at man vet hvor stort markedet er. Tall fra Statistisk sentralbyrå, bransjestatistikk og markedsundersøkelser kan gi noen svar, men ofte finnes det ikke noen sikre opplysninger. Da må vi ty til antakelser.

Grunnen til at det kan være vanskelig å skaffe sikre data, er at markedet sjelden er i ro. Aksjemarkedet er for eksempel svært følsomt. Det endrer seg nærmest fra minutt til minutt. Markedet for moteklær er også svært skiftende. Det som var mote i fjor, er kanskje helt ute i år. Det gjelder også markedet for Syden-reiser. En kald sommer med mye regn og ruskevær øker etterspørselen etter Syden-reiser. Er været bra, blir det gjerne motsatt. Andre markeder er mer stabile. Det gjelder for eksempel markedet for eneboliger og transporttjenester.

Markedsystemet

Det er mange faktorer som påvirker markedet. Befolkningsutvikling, samfunnsøkonomi, holdningsendringer, politiske beslutninger og klima er noen eksempler. Disse faktorene kaller vi med en fellesbetegnelse for markedsystemet. For en markedsfører gjelder det å følge nøye med på endringene. Ellers kan man bomme på markedet, og det kan bli kostbart.

Videre lesning

For å lære mer om hvilke markeder og markedsformer som finnes anbefaler jeg at du fortsetter å lese denne artikkelserien om markeder og markedsformer. Hvilke øvrige sider som inngår i serien finner du under.

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
  Gå til neste/forrige artikkel i denne artikkelserien:  << MarkedsføringMarkedsform (markedsstruktur) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Markedsføring
  • Marked
  • Markedsform (markedsstruktur)
  • Markedssegmentering
  • Markedsføringshjulet
  • Markedssystem
  • Orienteringsretninger innen markedsføringen
  • Produkt- og produksjonsorientert markedsføring
  • Salgsorientert markedsføring
  • Markedsorientert markedsføring
  • Samfunnsorientering markedsføring
  • Markedsføring i et større perspektiv
  • Markedsjef
  • Markedsavdelingen
  • Salgs- og distribusjonsapparat
  • Kunden og kundeanalyse
  • Produktet / tjenesten må holde mål
  • Helhetlig markedsføring og markedsplanlegging
  • Oppgavediagnose
  • Markedsføringsoppgavene
  • Kommunikasjonsoppgaver
  • Markedsplan
  • Situasjonsanalyse
  • 4-planleggingsdimensjoner for markedsføringen
  • Før kjøpet: Skape rette forventninger
  • Under kjøpet: Skape en opplevelse som overgår forventningene
  • Etter kjøpet: Følge opp kunden
  • Verditilbud
  • Markedsføringsmiks
  • Produkt
  • Distribusjon
  • Service og tjeneste
  • Pris og prisens rolle i en bedrift
  • Markedskommunikasjon
  • Omdømme (Corporate branding)
  • Markedsprogram (handlingsplan)
  • Servicemarkedsføring
  • Direkte markedsføring
  • Relasjonsmarkedsføring
  • Nisjemarkedsføring
  • Digital markedsføring
  • Geriljamarkedsføring
  • Eventmarkedsføring
  • Viral markedsføring
  • Innholdsmarkedsføring
  • Nettverksmarkedsføring
  • AMSTAK og RIKE modellen
  •   Gå til neste/forrige artikkel i denne artikkelserien:  Primær-, sekundær- og tertiærnæring >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Marked
  • Primær-, sekundær- og tertiærnæring
  • Markedet for produksjonsfaktorer
  • Markedet for varer og tjenester
  • Forbrukermarkedet og bedriftsmarkedet
  • Markedsform (markedsstruktur)
  • Fullkommen konkurranse
  • Monopol
  • Duopol
  • Oligopol
  • Monopolistisk konkurranse
  • Andre artikler i samme kategori er:

    Markedet for produksjonsfaktorer
    Markedet for de faktorene man trenger for å produsere økonomiske goder. Kan deles opp i kapital og arbeid, som igjen kan deles opp i mindre markeder.
    Markedet for varer og tjenester
    Markedet for varer og tjenester kan deles opp på mange forskjellige måter. Fellesnevneren er imidlertid at det foregår et bytte av varer eller tjenester mot penger.
    Forbrukermarkedet og bedriftsmarkedet
    Et nesten like grunnleggende skille som skillet mellom produkt- og tjenestemarkedet, er skillet mellom forbruker- og bedriftsmarkedet.
    Fullkommen konkurranse
    I et marked med fullkommen konkurranse, vil både vil etterspørselssiden bestå av et stort antall forbrukere som kjøper varer og tjenester utfra de behov som skal dekkes, sin inntektssituasjon og formu...
    Duopol
    Et marked med duopol består av to tilbydere, og kjennetegnes ved: 1) Etablering er mulig, men vanskelig, 2) Produsenten må vurdere mottrekk fra konkurrentene.
    Oligopol
    Oligopol er en markedsform som kjennetegnes av: 1) Markedet består av noen få, store tilbydere som deler markedet mellom seg, 2) Det finnes vesentlige hindringer for at andre bedrifter kan etablere se...
    Monopolistisk konkurranse
    Ved monopolistisk konkurranse produserer bedriftene produkter som skiller seg fra hverandre i kvalitet og utforming, men bedriftene konkurrerer om de samme etterspørrerne. Monopolistisk konkurranse ka...
    Primær-, sekundær- og tertiærnæring
    Begrepene primær-, sekundær- og tertiærnæringer er en måte å dele næringslivet inn på etter hvilket stadium i den evolusjonære utviklingen de tilhører.
    DEL
    Entrepenør og forretningsutvikler med mer enn 20 års erfaring og 14 selskaper bak seg. Utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH. Jobber som daglig leder i OnNet og er ansvarlig redaktør for IKTnytt.no og eStudie.no. I tillegg er han styremedlem i 4 andre selskaper. Les mer.