Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.

    Denne artikkelen er del 33 av 51 artikler om Økonomi >> Markedsøkonomiens historiske utvikling
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Nyklassikerne mente at bruksverdien, eller rettere sagt nytteverdien, bestemte produktets bytteverdi. For å forklare dette tok de et filosofisk utgangspunkt, basert som Jeremy Benthams «utilitarisme»moralfilosofi.

Benthams moralfilosofi går ut på at individenes handlinger må vurderes ut i fra hvilke konsekvenser handlingene får. Han vurderer markedet med andre ord ut i fra et mikroperspektiv, og glemmer at mennesket først og fremst blir på-virket og styrt som et gruppemedlem (makroperspektivet).

Bentham mener at menneskets handling blir bestemt av hvilke konsekvenser handlingen medførte. I de fleste valgsituasjoner vil vi som regel ha flere mulige løsninger å velge mellom. Disse vil vi vurdere opp mot hverandre og rangere etter hvor «gode» eller «dårlige» de er. Den løsningen vi mener er «best» velger vi.

Men hva er det som er «godt» og «dårlig». Hva er den «beste» løsningen?

For å svare på dette spørsmålet viste nyklassikerne til en annen teori – HEDONISMEN.

pris-produktFor å forklare individenes atferd i økonomien, slo de i sammen disse to teoriene og lagde en ny som var en syntese av de to første. Denne teorien kalte de «utilitarismisk hedonisme».

   «Utilitarisme»
+ «Hedonisme»
= Utilitarismisk hedonisme 

Utilitarismisk hedonisme kan oppsummeres slik:

Individet vurderer sine handlinger ut i fra hvilke konsekvenser de får. Handlinger er «gode» hvis de fremmer lyst, og reduserer smerte

Sagt med andre ord. Vi kjøper produkter fordi produktene gir oss en nytte. De gir oss en behovstilfredsstillelse. Benthams mål var; størst mulig lyst/lykke for flest mulig.

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
    Gå til neste/forrige artikkel i serien:  << «The transaction version»Hvordan måle nytteverdien? >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Økonomisk tenkning – den historiske utviklingen
  • Tidlig preklassisk tenkning (Økonomisk tenkning)
  • Gresk tenkning & slavesamfunnet
  • Det føydale økonomiske system
  • Skolastikerne ( År 1200 – 1500)
  • Pre-klassisk tenkning
  • Merkantilismen ( 1500 – 1750 )
  • Fysiokratene (1750 – 1776)
  • Den klassiske perioden
  • Adam Smith ( f. 1723 )
  • Smiths verditeori
  • Thomas R. Malthus (1766-1834)
  • Jean Bartiste Say (1767 -1832)
  • David Ricardo (1772 – 1823)
  • Inntektsfordelingen i den klassiske perioden
  • Ricardos verditeori
  • Teorien om komparative fordeler
  • John Stuart Mill (1806 – 1873)
  • Karl Marx (1818 – 1883)
  • Marx erkjennelseteori
  • Materialistisk historieoppfatning
  • Hva bestemmer produktets pris (Bytteverdien) ?
  • Marx verditeori – en arbeidsverditeori
  • Hva er profitt, og hvordan skapes profitten?
  • Nyklassisk økonomi
  • Nyklassisk økonomi
  • Nyklassikernes mål
  • Alfred Marshall (1842 – 1924)
  • Hva bestemmer prisen (Partiell likevekt)?
  • Priselastisitet
  • «The Cambridge cachballance version of the Quantity theory of money»
  • «The transaction version»
  • Hva bestemmer prisen ?
  • Hvordan måle nytteverdien?
  • Hvilken nytte har vi av inntekten (pengene)?
  • Grensenytte og etterspørsel
  • Sammenhengen mellom tilbud og etterspørsel
  • Nyklassisk innteksfordelingsteori
  • Introduksjon til moderne økonomi
  • Moderne mikroøkonomi
  • Moderne makroøkonomi
  • John Maynard Keynes (1883 – 1945)
  • Keynes løsning på arbeidsledigheten
  • Hva bestemmer etterspørselen og forbruket (C)?
  • Hva bestemmer investeringene (I)?
  • Keynesiansk motkonjukturpolitikk
  • Keynesiansk politikk og inflasjon
  • Monetarisme
  • Tilbudsidepolitikk
  • Den klassiske motrevolusjon
  • Oppsummering av moderne økonomi
  • Andre artikler i samme kategori er:

    DEL
    Entrepenør og forretningsutvikler med mer enn 20 års erfaring og 14 selskaper bak seg. Utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH. Jobber som daglig leder i OnNet og er ansvarlig redaktør for IKTnytt.no og Kunnskapssenteret. I tillegg er han styremedlem i 4 andre selskaper. Les mer.