Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.

    Denne artikkelen er del 21 av 22 artikler om Psyko-, sosio- & antroplogi >> Psyko-sosial påvirkning
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


    Denne artikkelen er del 1 av 7 artikler om Pysko-, sosio- & antropologi >> Holdninger
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


holdninger

Definisjon ->> Holdning

En holdning er en lært tilbøyelighet til å reagere gjennomgående positivt, negativt eller nøytralt på et objekt

Objektet kan være en ting, et livssyn, et menneske, en vare, en tjeneste, et dyr, et land, en handling. Eller sagt med andre ord; et objekt kan være hva som helst.

Når vi blir utsatt for et “objekt”, f.eks. et produkt, kan vi i prinsippet reagere på tre ulike måter.

  1. Vi kan reagere positivt
  2. Vi kan reagere negativt
  3. Vi kan reagere nøytralt, ved å unnlate å gi reagere på objektet.

Vi kan derfor si at:

Holdninger er graden av affekt

Det vil si i hvor stor grad vi reagerer positivt, negativt eller nøytralt ovenfor et objekt.

Holdningsmodeller

Hvordan vi ser på og forholder oss til holdninger er avhengig av hvilken holdningsmodell vi legger til grunn. De vanligste holdningsmodellene er:

Hva består en holdning av?

holdning

Den mest brukte holdningsmodellen er trekomponent – modellen som sier at en holdning består av tre komponenter som tilsammen utgjør holdningen. Disse tre komponentene er:

  1. Kunnskapsdel (kognisjon)- utgjør all faktakunnskaper og tidligere erfaringer vi har gjort oss om noe. Den objektive delen av holdningen vår.
  2. Følelsedel (emosjoner) – utgjør alle følelser vi har utviklet til noe og som ikke er basert på egne kunnskaper og erfaringer, men på synsing og følelser for noe.
  3. Handlingsdel (konasjon) – forteller hvilke handlinger vi er predisponert til å gjøre, basert på den kunnskapen og de følelsene vi har til holdningen.

Trekomponent modellen sier at en holdninger kan være basert på våre oppfatninger av egenskapene til holdningsobjektet (kognitivt basert), på våre følelser og verdier mer enn på våre oppfatninger (emosjonelt basert), eller på observasjoner av hvordan vi handler i forhold til holdningsobjektet (konasjon/atferdsbasert).

Hvilken funksjon har holdningene?

Holdninger kan ses på som en integrert del av vår personlighet og tjener mange funksjoner. De viktigste er:

  • Kunnskap eller forståelse: En holdning fungerer som et skjema eller sterotypisering om du vil, en måte å strukturere verden på slik at den gir mening for oss.
  • Sosial tilpasning: Våre holdninger gjør det mulig for oss å identifisere oss med og oppnå anerkjennelse fra omgivelsene på gjennom å utvise passende holdninger i forhold til den sosiale gruppen vi ønsker å identifisere og få anerkjennelse fra.
  • Egoforsvar: Holdningen våre har en egobeskyttende og egoforsvarende funksjon ved at de forsvarer handlinger og meninger.
  • Uttrykk for verdier: Holdninger er en måte å uttrykke sentrale verdier på.

Hvordan formes holdninger?

Våre holdninger er ikke medfødt. De dannes over tid gjennom læring. Læring som stammer fra ny kunnskap vi har fått om et holdningsobjekt, egne erfaringer med holdningsobjektet og læring i sosiale sammenhenger (sosialiseringsprosessen). Våre holdninger blir dermed innlærte atferdsmønstre som gjør at vi reagerer forutsigbart på mennesker, ting eller hendelser.

Sosial læring

Den første måten holdninger ofte er lært på, er gjennom en prosess kalt sosial læring. Sosial læring vil si læring som stammer fra erfaringer fra sosiale sammenhenger, og er en læringsform som legger vekt på at holdninger skapes gjennom et medfødt ønske om å tilhøre en eller flere sosiale grupper.

Observasjonslæring

For å oppnå anerkjennels av dem og bli akseptert av dem som et fullverdig medlem vil vi konstant lære gjennom observasjonslæring og måten denne gruppen gir oss sosiale belønninger i form av ros, status og anerkjennelse når vi utfører handlinger og har meninger som er i tråd med flertallet av den sosiale gruppens felles holdninger. Vi lærer med andre ord holdninger gjennom ulike former for Instrumentell Betinging: – Vi blir belønnet (med ros, anerkjennelse, vennskap) for å uttrykke visse holdninger og straffet for å uttrykke andre.

Assosiasjonslæring

Holdningene våre skapes også gjennom klassisk betinging. Det vil si læring gjennom assosiasjoner. En læringsform som oppstår når ett nøytralt stimulus konstant assosieres med en stimulus som produserer en emosjonell respons.

Innsiktslæring

Mange av våre holdninger er lært ved direkte erfaring med holdningsobjektet. Det vil si gjennom innsiktslæring (kognitiv læring). Dvs. at vi selv tilegner oss ny faktakunnskaper og personlige erfaringer med holdningsobjektet.

Den siste måten holdningene våre formes på, er ved at vi observerer vår egen atferd. I henhold til selvpersepsjonsteorien slutter vi oss ofte til våre holdninger gjennom observasjon av vår egen atferd.

Kan holdninger predikere atferd?

En mye brukt påstand i markedsføringssammenheng er denne:

Kjenner vi en persons holdninger, kan vi til en viss grad forutsi deres atferd

Hva ligger så i denne påstanden ? Jo at det er en viss sammenheng mellom folks holdninger og deres atferd. Vi sier ofte at holdningene våre predikerer atferd, eller at holdningene våre viser vår predisponerte atferd. I dette legger det at holdningene våre indikerer hvilken atferd vi kan tenke oss å utføre, og hvilken atferd som er utenkelig for oss.

Er en person abortmotstander, er sannsynligheten liten for at vedkommende skal velge abort hvis vedkommende skulle bli gravid. Liker man ikke Vålerenga IF er det små sannsynligheter for at vedkommende kommer til å gå på en av Vålerengas hjemmekamper osv.

Selv om påstanden om at holdningene predikerer atferden vår som regel stemmer, er det ikke alltid slik. De fleste av oss utfører fra tid til annen handlinger som er i direkte strid med våre eksisterende holdninger. I slike tilfeller har vi en tendens til å justere holdningene våre i ettertid, slik at holdningen vår stemmer bedre overens med den utførte handlingen.

Holdninger korrelerer som vi skjønner ikke alltid med atferd, men ofte gjør den det. Når vi studerer om holdninger kan predikere atferd ser vi på holdninger som en uavhengig variabel og atferd som den avhengige variabelen.

Holdninger kan sies å predikere atferd best når holdningene er spesifikke og ikke generelle. Likeledes ser det ut til at sterke holdninger predikerer atferd i større grad enn svake holdninger til et objekt.

Det er for eksempel enklere å forutsi om en person kommer til å gå i kirken neste søndag, hvis vi har tilstrekkelig informasjon om personens holdning til det å gå i kirken på søndager, enn om vi bare kjenner til personens holdninger til kristendommen generelt. På samme måte kan atferd predikeres som mer sannsynlig, dersom vi vet at personen er sterkt troende, ikke bare medlem av et kirkesamfunn.

Holdninger varierer i henhold til styrke og tilgjengelighet

Holdninger konkurrerer med andre påvirkningskilder til atferd. Ved spontan atferd finner man at den lettest lar seg påvirke av lett tilgjengelige holdninger. Hvis holdningen er vanskelig tilgjengelig, vil selve situasjonen få størst betydning. Styrken vil avhenge av hvor viktig holdningen er for oss, verdimessig sett, og hvor mye vi vet om temaet (feks er min holdning til dødsstraff sterkere enn min holdning/preferanse for tannpasta). En sterk, velfundert og nært forankret holdning vil naturlig nok være mer tilgjengelig i hukommelsen og påvirke vår oppmerksomhet mer enn en svakere holdning, der det kan ta tid å finne ut hva man mener om et holdningsobjekt.

Måling av holdninger

Måling av holdninger, og ikke minst metodologi, statistikk og tolkninger av resultater, har lang tradisjon innen sosialpsykologien. I all hovedsak måles holdninger i form av selvrapportering, via spørreskjemaer (postalt eller elektronisk) og intervjuer. Det sier seg selv at denne typen holdningsmåling er forbundet med flere heftelser. Holdninger er sjelden direkte målbare, de kan være knyttet til tabuiserte temaer og psykologiske fenomener som frykt og selvavløring (svare-seg-bedre-enn).

Holdningsskalaer finnes det mange av, og de administreres enten med penn og papir (selvutfylling) eller som intervju. Thurstone-skalaen, Guttmann-skalaen, Osgoods semantiske differensialskala og Likert-skalaen er generelt bygd opp etter prinsippet om graderinger av dimensjonen enig-uenig, men varierer med hensyn til indre struktur, feks hierkisk oppbygging av påstander (Guttmann) eller mål om å avdekke følelsestilstander i forhold til et tema eller en påstand (Osgood).

Observerbar atferd kan tenkes å avsløre underliggende holdninger. Men er den rene atferdsobservasjonen et godt nok vitenskapelig mål i forhold til å tolke og slutte noe om underliggende holdninger? Det kan dermed stilles spørsmål ved (skjult) observasjon av atferd som målemetode i denne sammenhengen. Og kan vi ha tillit til at deltakende observasjon vil avdekke holdninger? I et større perspektiv kan analyser av mediebildet, litteratur, TV-programmer og andre levende bildemedier si noe om samfunnets holdninger, og eventuelle endringer av holdninger, til for eksempel kjønn og sosiale normer.

Målinger av implisitte holdninger og antakelsen om bias i språkuttrykk, blir gjort ved hjelp av diskursanalyse, der språket i seg selv anses som en atferd. Det har vist seg at man for eksempel omtaler utgrupper i mer abstrakte former og uttrykker seg mer konkret om inngrupper. Implisitte holdninger kan også studeres gjennom reaksjonstidsmåling (og svarutsettelse: latens), der man blir presentert for holdningspåstander, primes eller visuelle stimuli, med antakelse om at ikke-erkjente holdninger kan speiles i forhold til latens.

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
    Gå til neste/forrige artikkel i serien:  << Religion og atferdPersonlighet >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Psyko-sosial påvirkning
  • Arv og miljø
  • Instinkter og drifter (Homostasen)
  • Hormoner
  • Behov – målobjekt – ønske
  • Motiv og motivasjon
  • Sansesystemet (våre 7 sanser)
  • Persepsjon
  • Hjernen
  • Tanker (tenking)
  • Intelligens (IQ)
  • Kunnskap og kunnskapbegrepet
  • Læring
  • Sosialiseringsprosessen
  • Emosjoner (følelser)
  • Emosjonell integligens (EQ)
  • Kreativitet
  • Vaner
  • Stress
  • Religion og atferd
  • Holdninger
  • Personlighet
  •     Gå til neste/forrige artikkel i serien:  Enkomponent-modellen (holdninger) >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Holdninger
  • Enkomponent-modellen (holdninger)
  • Trekomponentmodellen (holdninger)
  • Multikomponentmodellen (holdninger)
  • Holdningsendringer
  • Konsistensteorier (balanseteori og dissonansteori)
  • Attribusjonsteori
  • Andre artikler i samme kategori er:

    DEL
    Entrepenør og forretningsutvikler med mer enn 20 års erfaring og 14 selskaper bak seg. Utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH. Jobber som daglig leder i OnNet og er ansvarlig redaktør for IKTnytt.no og Kunnskapssenteret. I tillegg er han styremedlem i 4 andre selskaper. Les mer.