Grensenytte og etterspørsel


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 36 av 51 artikler om Markedsøkonomiens historiske utvikling
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


grensenytteDet som skilte Jevons, Menger, Walras og Gossen fra deres samtidsmenn, var at de ikke bare postulerte prinsippet av verdiminskningen av grensenytten, men også prøvde å bestemme forholdene som ville råde når en konsument er nyttemaksimerende.

For å prøve å utvikle en bytteteori gikk Jevons og Walras så langt som til å etterforske relasjonen mellom nytte og etterspørsel.

Gossen`s andre lov slår fast at man maksimerer nytte ved å bruke begrenset inntekt, slik at den siste enheten av penger brukt på hvilken som helst gode, gir den samme grensenytten som den forrige brukte enhet.

Hvis indivduelle konsumentbehov er den underliggende kraft som forklarer individenes etterspørsel og markedets totale etterspørsel, slik nyklassikerne hevder, er det nødvendig å vise sammenhengen mellom nytte funksjonen og etterspørselen.

Jevons brukte etterspørselfunksjonen i sine analyser, men klarte ikke å komme frem til sammenhengen mellom nytte og etterspørsel. Han kom frem til at hvis individ A som eier korn, og indivd B som eier biff skal handle med hverandre (bytte varer), vil de handle slik at deres grensenytte kommer i likevekt. Jevsjons hypotese kan oversettes til følgende ligning:

Individ A sin grensenytte av korn    =          Individ B sin grensenytte av korn
Individ A sin grensenytte av biff                   Individ B sin grensenytte av biff

Resultat:

Kvantum av biff byttet                             =          Prisen på korn

Kvantum av korn byttet                          =          Prisen på biff

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
  Gå til neste/forrige artikkel i denne artikkelserien:  << Hvilken nytte har vi av inntekten (pengene)?Sammenhengen mellom tilbud og etterspørsel >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Økonomisk tenkning – den historiske utviklingen
  • Tidlig preklassisk tenkning (Økonomisk tenkning)
  • Gresk tenkning & slavesamfunnet
  • Det føydale økonomiske system
  • Skolastikerne ( År 1200 – 1500)
  • Pre-klassisk tenkning
  • Merkantilismen ( 1500 – 1750 )
  • Fysiokratene (1750 – 1776)
  • Den klassiske perioden
  • Adam Smith ( f. 1723 )
  • Smiths verditeori
  • Thomas R. Malthus (1766-1834)
  • Jean Bartiste Say (1767 -1832)
  • David Ricardo (1772 – 1823)
  • Inntektsfordelingen i den klassiske perioden
  • Ricardos verditeori
  • Teorien om komparative fordeler
  • John Stuart Mill (1806 – 1873)
  • Karl Marx (1818 – 1883)
  • Marx erkjennelseteori
  • Materialistisk historieoppfatning
  • Hva bestemmer produktets pris (Bytteverdien) ?
  • Marx verditeori – en arbeidsverditeori
  • Hva er profitt, og hvordan skapes profitten?
  • Nyklassisk økonomi
  • Nyklassisk økonomi
  • Nyklassikernes mål
  • Alfred Marshall (1842 – 1924)
  • Hva bestemmer prisen (Partiell likevekt)?
  • Priselastisitet
  • «The Cambridge cachballance version of the Quantity theory of money»
  • «The transaction version»
  • Hva bestemmer prisen ?
  • Hvordan måle nytteverdien?
  • Hvilken nytte har vi av inntekten (pengene)?
  • Grensenytte og etterspørsel
  • Sammenhengen mellom tilbud og etterspørsel
  • Nyklassisk innteksfordelingsteori
  • Introduksjon til moderne økonomi
  • Moderne mikroøkonomi
  • Moderne makroøkonomi
  • John Maynard Keynes (1883 – 1945)
  • Keynes løsning på arbeidsledigheten
  • Hva bestemmer etterspørselen og forbruket (C)?
  • Hva bestemmer investeringene (I)?
  • Keynesiansk motkonjukturpolitikk
  • Keynesiansk politikk og inflasjon
  • Monetarisme
  • Tilbudsidepolitikk
  • Den klassiske motrevolusjon
  • Oppsummering av moderne økonomi
  • Andre artikler i samme kategori er:

    Nyklassisk økonomi
    Rundt 1871 -72 fikk vi et paradigmeskifte innen økonomien. Dette paradigmeskifte har også fått navnet den marginalistiske revolusjon, og markerer fødselen for moderne microøkonomi.
    Nyklassisk økonomi
    Rundt 1871 -72 fikk vi et paradigmeskifte innen økonomien. Paradigmeskifte kalles for den marginalistiske revolusjon, og markerer fødselen for moderne mikroøkonomi.
    Nyklassikernes mål
    Det overordnede målet til nyklassikerne var å ta knekken på den klassiske verditeorien.
    Hva bestemmer prisen (Partiell likevekt)?
    Klassikerne mente at det var tilbudssiden (produksjonskostnadene) som bestemte prisen. Nyklassikerne var ikke enige i dette. De mente at prisen ble bestemt av etterspørselssiden (nytteverdien).
    «The Cambridge cachballance version of the Quantity theory of money»
    Dette er en teori som ble utviklet av Alfred Marshal, og prøver å forklare pengenes verdi.
    Hva bestemmer prisen ?
    Individet vurderer sine handlinger ut i fra hvilke konsekvenser de får. Handlinger er «gode» hvis de fremmer lyst, og reduserer smerte
    Hvordan måle nytteverdien?
    Nytte kan måles med absolutte tall. Kardinaltall (heltall). Prinsippet om avtakende grensenytte. Jo mer vi konsumerer av en vare, jo mindre blir nytten/gleden av varen.
    Hvilken nytte har vi av inntekten (pengene)?
    «konsumentene vil maksimere sin totalnytte ved å kjøpe slik at den siste enhet av penger, brukt på hvilket som helst gode, gir den samme marginalnytten som den sist brukte for et annet gode»
    DEL
    Entrepenør og forretningsutvikler med mer enn 20 års erfaring og 14 selskaper bak seg. Utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH. Jobber som daglig leder i OnNet og er ansvarlig redaktør for IKTnytt.no og eStudie.no. I tillegg er han styremedlem i 4 andre selskaper. Les mer.