Forvaltningslære

Forvaltningslære

Den svarte linjen over viser kategoriens underkategorier. Klikk på en av kategorinavnene for å se artiklene i kategorien.

Fylkesmannen

Fylkesmannen er statens representant i et fylke og og leder "fylkesmannsembetet" som er en selvstendig forvaltningsenhet som skal ivareta fylkesmannens ansvar og oppgaver

Statens planer og planlegging

Den øverste ledelse av den statlige planleggingen ligger hos regjeringen. De trekker opp rammene og retningslinjene for forvaltningens arbeid med planleggingen

Kommunene som forvaltningsorgan – Sentralmakt og lokalstyre

Kommunene er i dag det laveste forvaltningsnivået i Norge. En stor del av den offentlige forvaltningen skjer i kommunalsektor.

Kommunal organisering (organisering av kommunal sektor)

Kommunene kan enten organiseres etter formannskapsprinsippet, eller de kan organiseres etter det parlamentariske prinsipp slik tilfellet er i Oslo, Bergen og Tromsø.

Kommuanal planlegging

Når det gjelder den kommunale planleggingen finnes det store forskjeller fra kommune til kommune. Dette fordi kommunene står relativt fritt til å selv velge hvilke områder de ønsker å engasjere seg i, og fordi de enkelte kommuners forutsetninger varierer sterkt.

Fylkeskommunene i Norge

Fylkeskommunens oppgave er å fungere som et bindeledd mellom staten og kommunene, eller mellom forvaltningen på nasjonalt nivå og forvaltningen på kommunalt/lokalt nivå.

Forvaltning og forvaltningslære

Hva er forvaltning og hvilke forvaltningsnivåer finnes? Her går jeg kort igjennom dette.

Grunnloven og de tre statsmakter

Grunnloven av 1814 legger grunnlaget for Statens makt og styringsmuligheter. Sentralt står maktfordelingsprinsippet, parlamentarisk prinsipp og borgerrettigheter

Stortinget

Stortingets oppgaver som nasjonalforsamling er nedfelt i Grunnloven § 75 og omfatter blant annet lovgiving, bevilgninger, kontroll av den utøvende makt (regjeringen) og drøfting av generelle politiske spørsmål og reformer.

Riksrevisjonen

Riksrevisjonen er kanskje Stortingets viktigste kontrollorgan, og består av 5 revisorer som oppnevnes av Stortinget. De er direkte underlagt Stortinget og deres oppgave er å gå gjennom statens regnskaper.

Sivilombudsmannen

Stortingets ombudsmann for forvaltningen - Sivilombudsmannen - ble opprettet i 1962, og er bygd opp etter mønster fra Sverige og Danmark.

Valgordningen i Norge

Valgordning i Norge viser til hvordan valg til Stortinget, kommuner, fylkesting og sameting organiseres og gjennomføres. Her kommer et kort sammendrag.

Pluralisme og korporative trekk ved interesseorgniasjonene

Såvel korporatisme som pluralisme kan ses på som idealtyper som ikke representerer virkeligheten. Ingen land eller politisk sektor vil ha et system som karakteriseres av enten ren korporatisme eller pluralisme.

Norge – et organisasjonssamfunn

Ingen land i verden har flere interesseorganisasjoner pr. innbygger enn Norge. Norge er derfor det vi kaller et organisasjonssamfunn.

Frivillig organisasjon

Pr. definisjon er en organisasjon en gruppe mennesker. En «frivillige organisasjonen» er en organisasjon som ikke er opprettet av det offentlige, og som det er frivillig å være medlem av.

Hvorfor oppstår organisasjonene?

Det er ikke mulig å gi en almen gyldig forklaring, på hvorfor enkeltindivider velger å melde seg inn i en organisasjon. Generelt kan det imidlertid sies at de fleste velger å melde seg inn i en organisasjon av følgende grunner:

Hvilke sanksjonsmuligheter har frivillige organisasjoner?

Interesseorganisasjonenes sanksjonsmuligheter kan imidlertid generaliseres slik: Streik/lock-out, boikott, pressekonferanser og medlemsinformasjon,

Fylkeskommunal historikk

Fylkeskommunen har røtter helt tilbake til formannskapslovene fra 1837, da det ble bestemt at ordføreren i herredene (landkommunene) i fylket, fylkesmannen og fogdene skulle samordnes en gang i året for å vedta fylkeskommunens budsjett og behandle andre fylkeskommunale saker.

Fylkesplanlegging

Fylkenes oppgaver i Norge omfatter hovedsakelig helsestell, videregående utdanning, kultur og samferdsel. Planleggingen deres blir derfor også hovedsakelig konsentrert om disse områdene.

Politikk

«Politikk er den autoritative fordelingen av verdier i et samfunn». Andre definerer politikk som «statskunst», «saker og spørsmål som har med det offentlige stell i stat og kommune å gjøre», «politikernes ønsker, mål og virkemidler».

Politiske partier

Av de mange aktørene som inngår i det politiske systemet, er antakeligvis politikerne som representerer de ulike partiene, interesseorganisasjonene og forvaltningen de viktigste aktørene.

Interesseorganisasjonenes rolle i det politiske systemet

Innholdet i den offentlige politikken kan ses på som et resultat av en kobling av deltakere, problemer, løsninger og beslutnings muligheter. Organisasjonenes mulighet til å påvirke og samvirke med myndighetene på, ligger i å delta i denne koblingen.

Domstoler

Det finnes en rekke ulike typer domstoler som kan deles inn i alminnelige domstoler og særdomstoler.

Domstolenes rettkilder – hvilke finnes og hvordan bruke dem?

Når domstolene skal avgjøre en rettstvist, bruker de ikke kun lovverket for å avgjøre hvem som har rett og hvem som har galt. De bruker normalt disse rettskildene.

Det sivile samfunn

Et sted hvor normer og mening tas vare på og utvikles. En beskrivelse av hvilke samfunnsnormene som gjelder i et samfunn eller i en økonomi.

Norges konstitusjonelle utvikling

I perioden fra 1814 har Norge hatt to klare regimeskifte i den konstitusjonell utviklingen, og begge har vært fremkalt av store kriser i økonomien.

Liberalisme

Liberalismen tar utgangspunkt i at mennesket fødes som frie individer med visse grunnleggende naturgitte rettigheter

Konservatisme

Konservatismen er generelt skeptisk til ideologier og organisasjoner som mener de har den eneste riktige sannheten om samfunnet.

Demokrati

Demokrati er den desidert mest utbredte styreform i Vesten. Ordet demokrati betyr folkestyre, og i et demokrati er det befolkningen selv som bestemmer hvordan samfunnet skal styres.

Anarkisme

Anarkisme er det politiske syn som går ut på at det ikke er behov for noen stat i det hele tatt. Staten anses som både unødvendig og umoralsk

Velferdsstat

Velferdsstat er betegnelsen på en stat som, i tillegg til å sørge for sine borgeres sikkerhet, yter dem en rekke grunnleggende goder som for eksempel støtte til utdannelse, trygder ved sykdom eller fattigdom og pensjon

Kapitalisme

Begrepet kapitalisme og det kapitalistiske samfunns utvikling er beskrevet i Marx og Engels analyse av det moderne industrisamfunnet.

Fascisme

Et fascistisk system inneholder altså lite rom for personlig frihet, og dette gjelder også innen det økonomiske liv. Retten til privat eiendom opprettholdes, men kun som en formalitet.

Sosialisme

Sosialisme er en politisk ideologi som ønsker økonomisk likhet mellom samfunnsmedlemmene, og en fellesbetegnelse for flere politiske retninger på venstresiden.