Forskningsprosjektets rammebetingelser

Alt koster penger, alt tar tid og du må beherske de fremgangsmåtene og metodene du velger å benytte. Av den grunn er det umulig å velge problemstilling og forskningsdesign, før vi har kartlagt forskningsprosjektets rammebetingelser.

Penger

Hvor mye penger kan brukes? Den økonomiske rammen studiene må holde seg innenfor avgjør hvor grundig du kan gå til verks, og styrer dermed valg av både problemstillingene og valg av såvel design, utvalg og metode. Den økonomiske rammen til studiene må derfor avklares på et tidlig stadium i planleggingen, noe som best gjøres ved å utarbeide et budsjett for studiet.

Les mer: Forskningsbudsjett

Tid

Tiden du har til rådighet legger sterke begrensninger på metodevalget og analyseteknikkene du kan benytte. Foruten et gjennomarbeidet budsjett og gode rutiner for økonomistyring, trenger du også en tidsplan. Dette for å sørge at informasjonen foreligger når du trenger den (det overordnede målet er: «rett informasjon til rett tid til rett person»).

Les mer: Tidsplan

Kompetanse

Den siste nøkkelfaktoren er kompetanse. Hvilken kompetanse og erfaring har du, og hvilken kompetanse er påkrevd for å løse problemet og benytte de ønskede analyseverktøyene og datainnsamlingsmetodene? Hvordan kan du eventuelt kompensere manglende kompetanse? Å prøve ut metoder og teorier du ikke behersker kan fort gi katastrofale følger for studiene.

Når du skal vurdere egen kompetanse er det avgjørende viktig at du er kritisk og ærlig mot deg selv. Du lurer bare deg selv ved å overvurdere egen kompetanse. Det er ikke bare kompetanse omkring bruken av metodene som du tenker å bruke som er viktig. Like viktig er det å sitte inne med tilstrekkelig kompetanse om situasjonen og problemområdene som inngår i problemstillingen.

Les mer: Forskningskompetanse

Bruk av resultatene

Hva skal studiene brukes til, og hvem skal bruke resultatene?

Det er lite fornuftig å gjennomføre et studie uten å ta hensyn til hva resultatene skal brukes til, og hvem som skal bruke dem. Er hensikten å komme med en beskrivelse eller diagnose av situasjonen. Skal den predikere atferd, forbedre beslutningskvaliten, lokalisere hva som gikk galt, gi økt innsikt og forståelse, eller hva?

Bruken av resultatene vil styre studiene fra A til Å. Ditt valg av problemstilling, definisjon av informasjonsbehovet, valg av utvalg, informasjonskilder og dataanalyse, vil være avhengig av hva du skal bruke resultatene til. Alle disse valgene vil åpne for innsikt innenfor alt som faller innenfor problemstillingens formulering, men vil samtidig representere blokkeringer for alt annet som ikke blir gjenstand for et direkte studie. Feilkilder det alltid er viktig å være klar over når et studie skal gjennomføres, slik at man alltid er klar over hvilke feil og mangler ethvert studie vil være beheftiget av.

Nesten like viktig er det at du tenker på hvem som skal bruke resultatene analysen kommer frem til. Er det bare du som skal bruke egne forstudier i en plan du har eneansvaret for, er dette ikke noe problemer. Skal resultatene brukes av andre enn deg, er dette noe du må tenke på.

Du trenger da å vite noe om brukernes kompetansenivå. Hvor stor innsikt har de som skal benytte resultatene innen de metodene og faguttrykkene du bruker som brukes. Tar du ikke hensyn til deres kompetansenivå, blir resultatene ganske sikkert ikke tatt til følge. De havner nederst i en skuff på kontoret.