Regnskapanalyse


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 11 av 15 artikler om Analyseteknikker for interne arbeidsbetingelser
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


    Denne artikkelen er del 1 av 8 artikler om Regnskapsanalyse
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Hva er en regnskapanalyse?

Definisjon:

En regnskapsanalyse er enhver bearbeiding av regnskapsdata som har til formål å si noe om bedriftens økonomiske stilling og utvikling

For å kunne si noe om utviklingen og samtidige gi forståelse av økonomien i selskapet er det nødvendig med sammenligninger. Kristoffersen (2012:462) sier at vi ofte tar utgangspunkt i regnskapet og sammenligner dette med tidligere perioder, mot strategien, mot overordnende mål eller mot konkurrerende selskaper.

En sammenligning med konkurrerende selskaper vil gjøre det lettere å danne seg en oppfatning av selskapets vekst, lønnsomhet og risiko (Thoresen 2011:52).

Innen regnskapsanalyser skiller man mellom:

  • horisontale analyser
  • vertikale analyser
  • nøkkeltallsanalyser

Ved en horisontal analyse sammenligner man endringer i en tallstørrelse gjennom en periode, eksempelvis: nåværende inntekt med inntekten fra tidligere perioder.

I en vertikal analyse settes en regnskapspost som en prosent av en basisstørrelse, for eksempel: kostnadene som en prosent av inntektene.

I en nøkkeltallanalyse beregnes forholdet mellom ulike poster i regnskapet, eksempelvis: egenkapitalen som prosent av totalkapitalen (Kristoffersen 2012:463). Nøkkeltallanalysen består av to deler:

  • en analyse av lønnsomheten
  • en analyse av risiko

Lønnsomhetsanalysen skal gi et bildet av selskapet evne til å skape overskudd. Risikoanalysen skal si noe om selskapets evne til å betale sine forpliktelser, samt evnen til å tåle tap. 

Metode for regnskapsanalysen

Når det gjelder spørsmålet om hvilken fremgangsmåte man bør følge når man skal gjennomføre en regnskapsanslyse, har fremgangsmåten som er skissert under vist seg effektiv i de fleste situasjoner:

  • Definer målet for analysen
  • Saml inn regnskapsdata til analysen (årsregnskap, årsberetning, revisors beretning, SMS)
  • Organiser, vurder og korriger dataene
  • Grupper de korrigerte dataene
  • Innhent og beregn forholdstall
  • Foreta selve analysen
  • Trekk konklusjoner

Denne prosessen kan fremstilles visuelt på følgende måte:

regnskapsanalyse-modell

Regnskapsanalysen tar normalt utgangspunkt i regnskapstallene som offentliggjøres i års- og kvartalsrapporter, da vi ikke har tilgang til andre virksomheters intern regnskap. Før oppbygningen av analysemodellen begynner er det viktig å fastsette hvilket perspektiv og hvilken analyseperiode man ønsker å ta utgangspunkt i. Deretter omgrupperes tallene fra finansregnskapet for å gjøre tallene så klare som mulig for regnskapsanalysen. Dersom det er mistanke om målefeil i finansregnskapet må disse justeres før analysene begynner. Til slutt presenteres det endelige og omgrupperte finansregnskapet.

Hva ønsker vi å få svar på?

  • Hvordan har bedriften utviklet seg økonomisk?
  • Hvordan har likviditeten utviklet seg?
  • Har selskapsledelsen kontroll med kostnadene?
  • Hvilke utviklingstrender gir regnskapet beskjed om?
  • Hvilken risiko er det for at bedriften må innstille?
  • Hvilke muligheter har bedriften i framtiden?
  • Hva er bedriftens sterke og svake sider?
  • Blir kapitalen i selskapet utnyttet effektivt?
  • Har bedriften en tilfredsstillende likviditet?
  • Hvordan klarer bedriften seg om driftsinntektene går ned med 10 %?
  • Går bedriften vanskelige tider i møte?
  • Er vi fornøyd med lønnsomheten?

Ulike typer regnskapsanalyser

Som allerede antydet finnes det mange ulike former for regnskapsanslyser. I økonomisk litteratur er det f.eks. vanlig å dele den tradisjonelle regnskapanalysen inn i tre ulike hoveddeler:

1. Rentabilitetsanalyser Kundens evne til å drive lønnsom virksomhet, og da spesielt avkastningen på den totalkapital og eierkapital som «arbeider» i selskapet.
2. Likviditetsanalyser Kundens evne til å dekke sine løpende betalingsforpliktelser
3. Finansierings- og soliditetsanalyser Kundens anskaffelser og anvendelse av kapital, samt kundens finansieringstruktur og evne til å tåle tap

Analyseperiode:

Før analysen starter må du bestemme deg for hvor langt tilbake i tid du skal gå for å danne deg et bilde. Her finnes det ingen regler, men jo lengre tilbake i tid du kan gå jo større blir sikkerheten i trendutviklingen du prøver å uttale deg om. Bygger trenden på kun regnskapstall fra de siste 3 årene sier det seg selv at de trendene du kan tegne opp på bakgrunn av dette datamateriellet er langt mer usikkert enn hvis du kunne lagt til grunn regnskapstallene for de siste 10 årene.

Analyseperspektiv

Valg av analyseperspektiv er også noe som må avklares før regnskapsanalysen kan starte. Et grunnleggende skille er:

  • Kreditorfokus – regnskapsanalysen er basert på god regnskapsskikk for å gi potensielle og eksisterende lånegivere et bilde av selskapets evne til å betjene gjeld. Dette er det fokuset du finner i alle offisielle årsregnskap.
  • Investorfokus – regnskapsanalysen settes opp for å avdekke selskapets evne til å tjene penger utover avkastningskravet til investorene. For å fremstille en regnskapsanalyse basert på investorfokus kreves det at årsregnskapets poster omgrupperes og justeres for å gi et riktig bilde av situasjonen, ute i fra et investorperspektiv.  I denne justeringen, som ikke er offentlig, er man ikke bundet av Regnskapsloven, slik at man er når man har et kreditorfokus.

Analyse og justering av målefeil

Formålet med å justere for målefeil er at det justerte finansregnskapet skal gi et bedre bilde av de underliggende økonomiske forholdene. Dette formålet kan være for ambisiøst – er det naturlig å tro at en som ekstern analytiker har bedre oversikt over de underliggende økonomiske aspektene i et selskap enn dem som har utformet årsrapporten? Meningene er delte – skal man justere eller ikke?

Tilhengere av ”ingen justering”-synet argumenterer for at målefeilene visker hverandre ut, og at det dermed er poengløst å justere for dem. i følge dette synet risikerer man kun å skape mer ”støy” i tallene dersom man justerer. I tillegg argumenteres det for at kostnaden ved å justere, det vil si tidsbruk og informasjonsinnsamling, er større enn gevinsten ved et marginalt mer nøyaktig finansregnskap.

Justering”-synet argumenterer for at det kan være store målefeil, da spesielt knyttet til immaterielle eiendeler som ikke er fullstendig balanseført. Selv om justeringen kanskje ikke blir helt perfekt, er det i følge dette synet bedre å ha nesten rett enn å ta helt feil. De fleste velger å følge ”justering”-synet, av den tro at enkelte justeringer vil bringe finansregnskapet nærmere en korrekt sammensetning for verdsettelse.

Når man justerer er det alltid en fare for at man etter justeringen faktisk har tilført finansregnskapet mer ”støy” og dermed er enda lenger enn før fra det ønskede resultatet.

Det er uansett et godt utgangspunkt å stille seg selv følgende spørsmål:

Er noen av resultatpostene i årsregnskapet over- og undervurderinger?

skulte-verdier

I praksis vil dette si at vi må ta stilling til om regnskapstallene er blåst opp for å gi et bedre bilde av situasjonen enn det som er virkeligheten eller om regnskapstallene inneholder skjulte reserver som skyldes:

  • undervurdering av eiendeler
  • overvurdering av gjeld

Denne artikkelen og resten av artiklene i denne artikkelserien kan lastes ned og leses som en e-bok ved å klikke her !

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
Du leser nå artikkelserien: Analyseteknikker for interne arbeidsbetingelser

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Tiltakmatrisen («dyktighet/viktighet» matrisen)ABC Kundeanalyse – kundeanalyse basert på regnskapanalyser >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Analyseteknikker for interne arbeidsbetingelser
  • SOFT-analyse (også kalt SWOP- og SWOT-analyse)
  • Profilkart
  • Produktkart
  • Gap-modellen (analyse)
  • SERVQUAL ( Service Quality Model)
  • SWIMA / VRIO – analyse (ressursanalyse)
  • Verdikjede og verdikjedeanalyse
  • Kundeverdi og kundeverdianalyse
  • Tiltakmatrisen («dyktighet/viktighet» matrisen)
  • Regnskapanalyse
  • ABC Kundeanalyse – kundeanalyse basert på regnskapanalyser
  • Fundamental analyse
  • Komparativ analyse og -verdsettelse
  • Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS)
  • Du leser nå artikkelserien: Regnskapsanalyse

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  Investeringskalkyle >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Regnskapanalyse
  • Investeringskalkyle
  • Kontantstrømanalyse
  • Likviditetsanalyse
  • Rentabilitetsanalyse
  • Finansierings – og soliditetsanalyser
  • Risikoklassifisering og engasjementkontroll
  • Vekstanalyser
  • DEL
    Denne artikkelen er skrevet av Kjetil Sander. En entrepenør og forretningsutvikler som har etablert en rekke selskaper de siste 20 årene. Samtidig som har han lang styre- og topp-leder erfaring. Han er utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH, og jobber til daglig som daglig leder i OnNet. På hobbybasis er han i tillegg ansvarlig redaktør for eStudie.no. Les mer.