Finansregnskap (eksternt regnskap)


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 8 av 16 artikler om Regnskap
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


rapport

Finansregnskapet er det offisielle regnskapet, og er det regnskapet som presenteres for offentligheten. F.eks. eiere, aksjonærer og skattemyndighetene. I selskapsloven, aksjeloven og skatteloven finnes det detaljerte regler for hvordan dette regnskapet skal føres.

Finansregnskapet er en informasjonskilde som viser:

  • Selskapets finansielle stilling (balansen) ved slutten av regnskapsperioden (på et gitt tidspunkt).
  • Resultatet av selskapets virksomhet (resultatregnskapet) i løpet av regnskapsperioden.

Ved å innhente finansregnskapet fra våre konkurrenter kan vi enkelt sammenligne virksomhetens kostnader og inntekter opp mot konkurrentenes prestasjoner i en regnskapanalyse. Dette er i stor grad mulig siden alle regnskapene bygger på de samme bokføringsreglene og prinsippene. Imidlertid skal vi være klar over at disse regnskapene sjelden gir det rette bilde av analyseobjektets økonomiske situasjon, da det er utarbeidet for å betale minst mulig skatt eller gjøre et god inntrykk på kreditorene selskapet er avhengig av.

Finansregnskapet viser den økonomiske utviklingen de siste tre årene kalles årsregnskapet. Årsregnskapet består av følgende hoveddeler:

  • Resultat og balanse
  • Noter (tilleggsopplysninger til tallene i resultat og balansen)
  • Årsberetning (fra styret og adm.dir)
  • Revisors beretning (revisors uttalelse om regnskapets innhold og presentasjon)

Finansregnskapets hoveddeler

Finansregnskapet består av to hoveddeler:

  • Resultatregnskap
  • Balanse

Resultatregnskapet

resultatregnskapResultatregnskapet viser hvilke inntekter og utgifter bedriften har hatt i regnskapsperioden. M.a.o analyse-objektets resultat før og etter skatt.

Et forenklet resultatregnskap, hvor vi ser bort fra skatt og andre mer kompliserte spørsmål, er vist i illustrasjonen til høyre.

I løpet av 2012 hadde selskapet driftsinntekter og driftskostnader som gav et driftsresultat på Kr. 15 000 000.

Etter at renteinntekter er lagt til og rentekostnader er trukket fra, fikk selskapet et resultat (overskudd) på Kr. 5 000 000.

Aksjeloven krever at resultatregnskapet skal inndeles i følgende hoveddeler i sin fremstilling:

  • Driftsinntekter og driftskostnader
  • Driftsresultat (Inntekt – kostnad av driften)
  • Finansinntekter og finanskostnader
  • Resultat av finansinntekter og finanskostnader
  • Resultat før ekstraordinære inntekter og kostnader
  • Ekstraordinære inntekter og kostnader
  • Resultat av ekstraordinære inntekter og kostnader
  • Resultat før skattekostnad
  • Skattekostnad
  • Årsoverskudd
  • Oppskrivninger og overføringer
  • Oppskrivning av anleggsmidler
  • Anvendelse av oppskrivningsmidler
  • Disponering av årsoverskudd og egenkapitaloverføring.

Balansen

Balansen angir analyseobjektets verdier. I årsregnskapet fremstår balansen som en «vekt» bestående av en debet og kredit side (venstre og høyre side).

Debetsiden viser bedriftens kapitalanvendelse, mens kreditsiden viser kapitalanskaffelsen (Hvordan bedriften har skaffet seg disse pengene). Enkelte kaller debet for «aktiva» og kredit for «passiva», men betydningen er den samme. Oppbygningen av balansen er vist i modellen under.

Debet (aktiva)

Debet siden av balansen viser hvordan bedriften har disponert sin kapital. Investeringene og kapital-anvendelsen til bedriften kommer i balansen frem som: 

  • Omløpsmidler
  • Anleggsmidler

Omløpsmidler

Med omløpsmidler mener vi;

«eiendeler som ikke er bestemt til varig eie eller bruk»

Omløpsmidler er eiendeler som er knyttet til selskapets omsetning av varer og tjenester, eller som forventes å ha en funksjonstid på under ett år.

De vanligste formene for omløpsmidler er:

Varelager kan være lager av råvarer, varer under tilvirkning eller ferdigvarer. I utgangspunktet verdsettes varer til anskaffelseskost (+ eventuelle tilvirkningskostnader). Men etter regnskapslovens §5-2 skal omløpsmidler verdsettes til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi (jf. laveste verdis prinsipp). 

Kundefordringer er penger som selskapet har til gode. Dette oppstår vanligvis når en kunde har mottatt varer, men ennå ikke betalt. Kredittid for kunder kan ofte variere fra 30 til 90 dager. De fleste bedrifter opplever at noen kunder ikke betaler. Derfor skal man foreta avsetning for tap på fordringer (delkredereavsetning).

Kontoen for avsetning for tap på fordringer blir en motkonto til kontoen for kundefordringer. I balansen føres nettoverdien eller virkelig verdi av kundefordringene. Noen selskap har fordringer og kortsiktig gjeld i utenlandsk valuta som skal verdsettes til virkelig verdi. Dermed kan det oppstå betydelige valutagevinster eller tap (agiovinning eller agiotap) som  føres i resultatregnskapet. De fleste selskapene ønsker ikke å utsette seg for valutarisiko og sikrer seg mot dette. 

Kortsiktige kapitalplasseringer er aksjer, obligasjoner, opsjoner, osv. Disse skal verdsettes til virkelig verdi. For børsnoterte verdipapirer er denne verdien lett tilgjengelig.

Betalingsmidler er kontanter og bankinnskudd. Verdsettingen er uproblematisk.

Anleggsmidler

Med anleggsmidler mener vi;

«eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for selskapet»

Skatteloven krever at eiendeler med en levetid over 3 år skal regnes som anleggsmidler og avskrives over flere år. Regnskapsloven deler anleggsmidlene i tre grupper:

  1. Finansielle anleggsmidler
  2. Immaterielle eiendeler
  3. Varige driftsmidler

Finansielle anleggsmidler er investeringer med et langsiktig driftsmessig eller finansielt siktemål. Dette er vanligvis aksjer og obligasjoner.

Immaterielle eiendeler er ikke-pengeposter uten fysisk substans. Dette kan være:

  • Konsesjoner, agentrettigheter, patenter, opphavsrettigheter, lisenser, logoer, varemerker.
  • Aktiverte kostnader (dvs. som skal avskrives) som f.eks. utgifter til markedsundersøkelser, prøvedrift, forskning, opplæring av ansatte.
  • Goodwill oppstår gjerne når et selskap kjøper opp et annet selskap. Goodwill er differansen mellom kjøpesummen for det oppkjøpte selskapet og verdien av eiendelene fratrukket gjelden.
  • Utsatt skattefordel som er verdien av fremtidige skattelettelser et selskap vil få. Dette kan f.eks. oppstå når et selskap kjøper opp et annet selskap med et fremførbart underskudd. Dette underskuddet vil redusere fremtidige overskudd og gi mindre skatt. Denne fremtidige skattelettelsen er lik den utsatte skattefordelen.

Varige driftsmidler er fysiske anleggsmidler som bygninger, biler, fly, maskiner, osv.

Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler har normalt begrenset levetid. Det betyr at de forbrukes over tid og at de må avskrives i resultatregnskapet.

Avskrivninger er en systematisk fordeling av anleggsmidlets historiske kostnad over levetiden. En avskrivning representerer det vi «bruker opp» av anleggsmidlet (slitasjen) i det aktuelle året. Regnskapslovens §5-3 sier at et anleggsmiddel skal avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Vi skal se på to (av flere mulige) avskrivningsmetoder.

Kredit (passiva)

Kreditsiden av balansen viser hvordan bedriften har skaffet seg kapitalen. Dvs. hvor stor andel av selskapets kapital som er gjeld og egenkapital.

Gjeld

På gjeld siden skiller vi mellom kortsiktig – og langsiktig gjeld. Kortsiktig gjeld er gjeld som forfaller til betaling innen ett år eller som direkte er tilknyttet selskapets omsetning av varer og tjenester, uansett løpetid. Alt annet er langsiktig gjeld. Eksempler på langsiktig gjeld er lån, pensjonsforpliktelser og utsatt skatt.

Eksempler på kortsiktig gjeld er:

  • Kortsiktige lån som f. eks. sertifikatlån (løpetid 1 – 12 mnd).
  • Kassekreditt er en låneavtale med en bank der bedriften kan trekke penger inntil en avtalt limit. Renter betales som en gitt prosent av disponert beløp pluss en provisjon (= en gitt prosent av limit).
  • Leverandørgjeld er gjeld som oppstår ved at bedriften handler varer på kreditt.
  • Betalbar skatt er skatt av forrige års overskudd som skal betales i inneværende år. Aksjeselskap har en betydelig skattekreditt. Av skatten fra forrige års overskudd, skal 1/3 betales den 15.02 og 1/3 den 15.04. Resten betales når ligningsoppgjøret foreligger på høsten (sep – okt).
  • Skyldig merverdiavgift, arbeidsgiveravgift og skattetrekk for ansatte. Merverdiavgift betales 6 ganger per år. Mva for 6. termin (nov – des) skal betales innen 10. februar og føres derfor som kortsiktig gjeld i årsregnskapet. Arbeidsgiverne trekker skatt fra de ansattes lønn og betaler inn terminvis. Ved utgangen av et år vil skatt trukket i november og desember bli kortsiktig gjeld siden dette skal betales inn 15. jan. Samme frister og terminer gjelder også for arbeidsgiveravgift.

Annen kortsiktig gjeld er en samlepost som f.eks. kan inneholde påløpt revisorhonorar, påløpte rentekostnader, påløpt lønn, forskudd fra kunder, osv.

Egenkapital (EK)

Egenkapitalen er den delen av eiendelene som tilhører selskapets eiere (aksjonærene). Fra balansen ser vi at egenkapital = eiendeler – gjeld. (Egenkapital er altså ikke penger.) For aksjeselskap (AS og ASA) kan egenkapitalen bestå av innskutt og opptjent egenkapital.

Innskutt egenkapital kan være:

  • Aksjekapital. Den kapitalen eierne har skutt inn ved å kjøpe aksjer. Aksjekapitalen føres opp til pålydende verdi. Nye aksjer selges fra selskapet ved etablering av selskapet og ved eventuelle senere aksjeemisjoner.
  • Overkursfond. Oppstår når nyutstedte aksjer selges til høyere verdi enn pålydende.
  • Annen innskutt EK. (Eksempel: Gevinst ved salg av egne aksjer.)

Opptjent egenkapital kan være:

  • Fond som ikke kan betales ut som utbytte. Oppstår f.eks. når et selskap kjøper et annet selskap til en verdi som er høyere enn den bokførte verdien.
  • Annen egenkapital. Dette er tilbakeholdt overskudd fra siste og tidligere år.

balanse

I illustrasjonen over finner du eksempel på en balanse. Her har vi telt opp verdien av alle eiendelene (på venstre side) og kommet til kr. 120 000 000. Selskapet har en total gjeld (langsiktig og kortsiktig) på kr. 95 000 000. Siden långiverne har pant i selskapets eiendeler, blir egenkapitalen (dvs. det som aksjonærene eier) lik differansen: kr. 120 000 000 – kr. 95 000 000 = kr. 25 000 000. (Vi skal alltid ha samme sum på de to sidene av balansen.)

Denne artikkelen og resten av artiklene i denne artikkelserien kan lastes ned og leses som en e-bok ved å klikke her !

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
Du leser nå artikkelserien: Regnskap

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Former for regnskap (finansregnskap og driftregnskap)Regnskap og lovgivning >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Hva er et regnskap og hvilket formål har regnskapet?
  • Skill mellom privatøkonomi og selskapets økonomi
  • Hvem skal føre regnskapet?
  • Hvilken regnskapsfører skal jeg velge?
  • Hvilket regnskapssystem skal jeg velge?
  • Bruk hjelpesystemer for timebestilling, ordremottak, timelister mv.
  • Former for regnskap (finansregnskap og driftregnskap)
  • Finansregnskap (eksternt regnskap)
  • Regnskap og lovgivning
  • Regnskapsplikt
  • Arbeidsgangen i regnskapet
  • Kontantbeholdningen i regnskapet
  • Billagshåntering
  • Kalkulatoriske avskrivninger
  • Resultatberegning etter selvkostmetoden
  • Resultatberegning etter bidragsmetoden
  • DEL
    Denne artikkelen er skrevet av Kjetil Sander. En entrepenør og forretningsutvikler som har etablert en rekke selskaper de siste 20 årene. Samtidig som har han lang styre- og topp-leder erfaring. Han er utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH, og jobber til daglig som daglig leder i OnNet. På hobbybasis er han i tillegg ansvarlig redaktør for eStudie.no. Les mer.