Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 9 av 9 artikler om Personlighet
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


big-five-personalityDe Fem Store (The Big Five) eller femfaktormodellen som den også kalles, er i dag nærmest enerådende inne personlighetforskning.

Femfaktormodellen er basert på en kombinasjon av den leksikalske hypotese og den statistiske hypotese innen personlighetspsykologi. Den leksikalske hypotesen sier at «alle viktige individuelle forskjeller har blitt innbakt i det naturlige språket«. Det vil si at den måten mennesker snakker om seg selv og hverandre på avspeiler hvilke trekk som går igjen som viktige i språket og dermed også i realiteten er viktige personlighetstrekk.

Femfaktormodellen antar at alle mennesker grunnleggende deler noen bestemte felles egenskaper (trekk) som vi kan ha i større eller mindre grad. Et trekk innenfor teorien forstås som en egenskap ved individet som får det til å handle på en bestemt måte i bestemte situasjoner som er relativt stabilt over lengre tid.

Allport og Odbert gjennomgikk i 1930-årene ordbøker og fant cirka 150.000 oppføringer av ulike adjektiver for menneskelige trekk, som de reduserte til 17.953 unike beskrivende ord i det engelske språket. Disse adjektivene ble igjen inndelt i kategoriene Stabile trekk som sikker og intelligent, Forbigående tilstander, aktiviteter og humør som handlingsrettet og glad, Sosiale evalueringer som sjarmerende og irriterende og Metaforiske, fysiske og tvilsomme beskrivelser som produktiv og å lene seg på andre. Catell videreutviklet Stabile trekk-delen av taksonomien til Allport og Odbert ved å redusere alle adjektivene til 171 grupper av ord han mente hørte naturlig sammen. Deretter fortsatte han å ekskludere og inkludere ord som hørte sammen slik at han endte opp med 35 grupper. Fiske fulgte opp med å kjøre en faktoranalyse på 22 av Catells grupper hvor han fant en femfaktorstruktur. Faktoranalyse er basert på den statistiske hypotese som innebærer at man lar mange mennesker gi seg selv en skåre på hvorvidt et ord beskriver dem selv, for deretter å kunne se hvilke ord som tenderer til å opptre sammen. Mange replikasjoner har senere funnet støtte for en femfaktorstruktur ved bruk av faktoranalyse.

Strukturen til femfaktormodellen (De Fem Store) er funnet på tvers av kulturer, for ulike grupper og over tid. Det betyr ikke at kun fem faktorer får frem alle nyansene i beskrivelsen av folk, og de fleste personlighetsmodeller nyanserer de fem med underliggende fasetter. Men de fem store ser ut til å få frem den variasjonen mellom folk som det er stor enighet om og tilbyr således en felles referanseramme for all praksis og forskning relatert til personlighet.

Femfaktormodellen hevder at menneskers personlighet kan beskrives med ulike grader av (høy-middels-lav) fem personlighetstrekk.

femkomponent-modellen

Femfaktormodellen

Femfaktormodellen sier at vår personlighet kan forstås og beskrives ved hjelp av fem overordnede dimensjoner (domener) som 30 underliggende trekk (fasetter) ordnes inn under.

De fem trekkene i femfaktormodellen er:

  • Ekstroversjon: Tendens til å være “sosialt anlagt” og å oppsøke/skape muligheter for følelsesmessig stimulerende aktiviteter. Er forbundet med endringsorientert og relasjonsorientert ledelse. Introversjon (i andre enden) beskriver at man har mindre behov for dette.
  • Åpenhet for erfaring/opplevelser: Tilbøyelighet til fantasi, å søke nye opplevelser, å ha et liberalt syn på livet. Er forbundet med endringsorientert ledelse.  I «den andre enden» finner vi tendens til å foretrekke regler, systemer, at man er mer praktisk orientert og konservativt anlagt.
  • Omgjengelig/medmenneskelig: Tilbøyelighet til å ville glede og hjelpe andre, man er menneskekjærlig anlagt og empatisk av natur. Er forbundet med relasjonsorientert ledelse. I motsatt ende finner man mer egennyttige, «tøffere», konkurranseorienterte mennesker som er opptatt av å få ting på sin måte.
  • Planmessighet/samvittighetsfull: Beskriver tendens til å være målorientert, pliktoppfyllende, grundig og gjennomtenkt. Er forbundet med styrende og oppgaveorientert ledelse. I andre enden av dette trekket finner vi folk som er mer tilbakelente og mindre «ordnede».
  • Følelsesmessig stabilitet/lav nevrotisisme: Beskriver tendens til å tåle stress og usikkerhet uten sterk bekymring og engstelse. Er forbundet med å tåle presset i lederrollen. I motsatt ende finner vi de som har sterkere tendens til å oppleve slike negative følelser også uten at det nødvendigvis har skjedd noe konkret som utløser slike følelser.

Hvert trekk påvirker vår tenkning, våre følelser og ofte også vår atferd. For eksempel er ekstroverte tilbøyelige til å være sosiale, prate mye og til å foretrekke aktivitet som virker stimulerende. Imidlertid er det ikke slik at ekstroversjon “tvinger” folk til å oppføre seg på en bestemt måte. Selv de mest utadvendte holder munn i begravelser og under eksamen.

Lett å observere

Personlighet defineres som kombinasjoner av de fem trekkene. Det er ikke noe mystisk, men en naturlig del av oss. Personlighet er lett å observere i dagliglivet og internasjonal forskning tyder for eksempel på at personlighet som kommer til uttrykk i folks medieprofiler enkelt kan identifiseres av folk med grunnleggende kunnskaper om femfaktor modellen.

Annen forskning tyder på at de fem trekkene er delvis genetisk betinget (40-50%), og at de er relativt stabile i voksen alder. Man finner i hovedsak de samme trekkene i alle kulturer. Det finnes ingen kjent metode for å endre personlighet på en rask og enkel måte. Derimot antas det at man kan tilpasse sin væremåte i noen grad ut fra kunnskap om egen personlighet (forstått som tilbøyeligheter) og forståelse av situasjoners krav og muligheter.

NEO-PI-R

McCrae & Costa har utviklet en målemetode, NEO-PI-R (The neuroticism-extraversion-openness personality inventory reversed), for å kunne undersøke personligheten til et individ basert på Femfaktormodellen. NEO-PI-R består av en rekke utsagn man skal si hvor godt passer på en selv for å kunne måle ens personlighet på de fem oppsummerende domenene som representerer dimensjoner det er mulig å skåre mer eller mindre høyt på. Til sammen skal NEO-PI-R gi et bilde av hvordan personligheten til et individ ser ut på de ulike domenene.

Selv om Femfaktorrmodellen er dominerende og har solid empirisk støtte hersker det likevel noe uklarhet om hvordan man skal oppsummere den såkalte femte dimensjonen, Åpenhet for erfaring. Åpenhet for erfaring har blant annet blitt kalt forstand, kultur, intelligens, forestillingevne, følsomhet, åpenhet og åpenhjertig innstilling. Det ser ut til at man ender opp så forskjellig på grunn av at man bruker ulike utvalg av ord og enten benytter den leksikalske eller den statistiske tilnærming for å utforske hvilken faktor man ender opp med.

Oversikt over femfaktormodellen

Hvert enkelt domene i Femfaktormodellen har seks underliggende fasetter som det med NEO-PI-R er mulig å skåre mer eller mindre høyt på. For å få en personlighetsprofil som skal oppsummere ens personlighet, tar man gjennomsnittet av alle skårene på fasettene for å få skåren på domenene. Domenene med tilhørende fasetter (basert på Nordvik, 2009) er som følger:

Åpenhet for erfarings-fasettene (Openness)

  • Fantasi (fantasy)
  • Estetikk (aesthetics)
  • Følelser (feelings)
  • Handlinger (actions)
  • Ideer (ideas)
  • Verdier (values)

Planmessighets-fasettene (Conscientiousness)

  • Kompetanse (compentence)
  • Orden (order)
  • Plikttroskap (dutifulness)
  • Prestasjonstreben (achievement-striving)
  • Selvdisiplin (self-dicipline)
  • Betenksomhet (deliberation)

Ekstroversjons-fasettene (Extraversion)

  • Varme (warmth)
  • Sosiabilitet (gregariousness)
  • Selvmarkering (assertiveness)
  • Aktivitet (activity)
  • Spenningssøking (excitemeny seeking)
  • Positive følelser (positive emotions)

Medmenneskelighets-fasettene (Agreeableness)

  • Tillit (trust)
  • Rettfremhet (straightforwardness)
  • Altruisme (altruism)
  • Føyelighet (compliance)
  • Beskjedenhet (modesty)
  • Følsomhet (tender-mindedness)

Nevrotisisme-fasettene (Neuroticism)

  • Angst (anxiety)
  • Fiendtlighet (angry hostility)
  • Depresjon (depression)
  • Selvbevissthet (self-consciousness)
  • Impulsivitet (impulsiveness)
  • Sårbarhet (vulnerability)

Kilder:

  • https://no.wikipedia.org/wiki/Femfaktormodellen
Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
  Gå til neste/forrige artikkel i denne artikkelserien:  << Psykiske forsvarsmekanismer som styrer vår atferd
    Andre artikler i serien er: 
  • Personlighet
  • Personlighet og typeteorier
  • Personlighet og trekkteorier
  • Personlighet ut i fra det psykoanalytiske perspektiv (psykoanalyse)
  • Personlighet basert på sosial læring teori
  • Selvbilde styrer vår atferd (det fenomenologiske perspektiv)
  • Interaksjonistiske syn på personlighet
  • Psykiske forsvarsmekanismer som styrer vår atferd
  • De Fem Store – femfaktormodellen for personlighet
  • Andre artikler i samme kategori er:

    Personlighet
    De karakteristiske mønstre av tanker, følelser og handlinger som utgjør et individs særegne stil og som innvirker på det tilpasning til omgivelsene
    Personlighet og typeteorier
    Typeteoriene prøver å klassifisere folks personlighet i ulike personlighets kategorier som beskriver hva som karakteriserer deres personlighet.
    Personlighet og trekkteorier
    Trekkteoriene tar sikte på å studere de ulike personlighetstrekkene som hvert enkelt mennesket har, for å komme frem til en omtrentlig beskrivelse av en person.
    Personlighet ut i fra det psykoanalytiske perspektiv (psykoanalyse)
    Sigmund Freud sin psykoanalyse er en mye brukt modell for å forklare vår personlighet og atferd. Teorien vektlegger betydningen av det ubevisste sjelsliv og erfaringer i barndommen for utviklingen av ...
    Personlighet basert på sosial læring teori
    Sosial læringsteori er på mange måter motsvaret til psykoanalysen. Mens psykoanalysen påstår at indre drivkrefter bestemmer vår atferd, mener de sosial læringsteori at det er omgivelsene som styrer de...
    Selvbilde styrer vår atferd (det fenomenologiske perspektiv)
    I fenomenologien er det ikke våre indre drivkrefter (psykoanalysen) eller ytre drivkrefter (sosial læring teori) som styrer vår atferd og danner vår personlighet, men vårt selvbilde.
    Interaksjonistiske syn på personlighet
    Sier at situasjons- og personfaktorer alltid medvirker i “produksjonen” av atferd.
    Psykiske forsvarsmekanismer som styrer vår atferd
    Våre psykologiske forsvarsmekanismer har som oppgave å fordreie og omskape det opplevde selvbildet slik at det bedre stemmer overens med det ønskede selvbildet.
    DEL
    Entrepenør og forretningsutvikler med mer enn 20 års erfaring og 14 selskaper bak seg. Utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH. Jobber som daglig leder i OnNet og er ansvarlig redaktør for IKTnytt.no og eStudie.no. I tillegg er han styremedlem i 4 andre selskaper. Les mer.