Dividendemodellen


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 16 av 23 artikler om Fundamental analyse
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


dividende

Dividendemodellen (DDM), også kjent som Gordons formelen, er spesielt populær i USA hvor det er vanlig at selskapene betaler ut en mye større del av overskuddet sitt.

Dividendemodellen er den enkleste og eldste nåverditilnærmingen ved verdsettelse av aksjer, og er mye brukt av praktikere.

Dividendemodellen er en matematisk formel som baserer seg på å diskontere ned et fremtidig aksjeutbytte og vekst til dagens verdi for å beregne dagens pris på aksjen (aksjekursen). Grunntanken bak dividendemodellen er at kontantstrømmene til en aksje er dividendene den utbetaler og inntekten gitt ved salg.

I dividendemodellen beregnes fri kontantstrøm som kontantstrøm fra drift med fratrekk for investeringer i drift, diskontert med beregnet avkastningskrav. Den frie kontantstrømmen blir funnet ved hjelp av følgende formel (Damodaran, 2002):

fcff

En av svakhetene ved dividendemodellen er at den ikke tar hensyn til andelen av overskuddet som skytes tilbake til selskapet. Den fremtidige salgsprisen skal da igjen reflektere forventningene til fremtidige dividender etter salg.

Gordons vekstformel, dividendeversjonen, kan fremstilles slik:

f4

Her er P lik aksjeprisen i dag. DIV representerer dividenden til selskapet. Avkastningskravet blir gitt med r og g er vekstraten. Det er viktig å huske på at P her representerer verdien per aksje, så om man ønsker å finne verdien på selskapet som en helhet må man multiplisere P med antall utstedte aksjer som selskapet har.

Det forutsettes i modellen at første utbetaling av dividende skjer ett år etter verdifastsettelsen (Boye; 1998).

Dersom en investor ønsker å eie en aksje i t perioder er verdien lik den forventede verdien av dividende frem til år t, i tillegg til nåverdien av den forventede salgsprisen i år t. Dersom n er antall dividende utbetalinger får vi følgende formel for dividendemodellen:

mod7

mod8

I likhet med totalkapitalmodellen er det vanlig at analytikere estimerer dividenden for et gitt antall år fremover (gjerne 2-5år) for så å beregne en terminalpris (Pn) basert på ulike sett estimater. De fleste aksjer har ikke en tiltenkt ende, og det er derfor vanlig å estimere aksjeverdien som nåverdien av all fremtidig forventet dividende. Denne verdien kan uttrykkes som:

mod9

 

Dersom det forventes vekst i aksjens dividende er det vanlig å benytte Gordon Growth modellen.

Av modellen kan vi se at den blir meningsløs hvis den årlige veksten blir lik eller større enn avkastningskravet. Videre viser modellen at jo høyere avkastningskravet er, jo lavere vil prisen på aksjen være. Det motsatte skjer ved økt verdi på g, da vil prisen på aksjen stige. Dette viser at sentralt i modellen står avkastningskravet og vekstfaktoren. Verdien på aksjen vil ikke bli reflektert av resultatet, da den bare blir målt opp mot utbetalt dividende. Modellen vil ikke være aktuell for alle typer selskap. Den passer bedre for etablerte selskaper som er forutsigbare i sin dividendepolitikk, enn selskaper som er i vekst og trenger midler for å kunne vokse videre.

Denne artikkelen og resten av artiklene i denne artikkelserien kan lastes ned og leses som en e-bok ved å klikke her !

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
Du leser nå artikkelserien: Fundamental analyse

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Totalkapitalmetoden (EBITDA)Gordons Growth formel >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Fundamental analyse
  • Strategiske analyse
  • Rammeverk for den strategiske analysen
  • Rammeverk for regnskapsanalyse
  • Omgruppering av regnskapsanalysen for investororientert analyse
  • Analyse og justering av målefeil
  • Rammeverk for forholdstallsanalyse
  • Rammeverk for fremtidsregnskap
  • Rammeverk for fundamental verdsettelse
  • Nåverdi, neddiskonterer og effektiv rente
  • Nåverdimetoden (kontantstrømmetoden)
  • Kapitalverdimodellens forutsetninger og svakheter
  • Kapitalverdimodellen (CAPM)
  • Egenkapitalmetoden
  • Totalkapitalmetoden (EBITDA)
  • Dividendemodellen
  • Gordons Growth formel
  • Residual Income (EVA)
  • Superprofittmodellen
  • Avkastningskrav
  • Avvik fra kapitalverdimodellen – anomalier
  • Arbitrasjeprisingsteorien (APT)
  • Fama-French tre-faktor modellen
  • DEL
    Denne artikkelen er skrevet av Kjetil Sander. En entrepenør og forretningsutvikler som har etablert en rekke selskaper de siste 20 årene. Samtidig som har han lang styre- og topp-leder erfaring. Han er utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH, og jobber til daglig som daglig leder i OnNet. På hobbybasis er han i tillegg ansvarlig redaktør for eStudie.no. Les mer.