Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.

    Denne artikkelen er del 41 av 47 artikler om Markedsføring >> Grunnleggende markedsføring
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Etter årtusenskifte har det vokst frem et nytt syn på markedsføring som populært kalles digital markedsføring eller interaktiv markedsføring.

Digital markedsføring representerer det teknologiske paradigmeskiftet vi har sett siden de første PCène kom i 1982 og som har eksplodert i takt med fremveksten og bruken av Internett. I takt med at verden har blitt digitalisert har folks medievaner, jobbinnhold, kunnskapsnivå m.m. endret seg dramatisk. Det samme har deres forbruksvaner og kjøpsprosess.

Spesielt har utviklingen av det vi kaller sosiale medier eksplodert etter 2005. Noe som har medført nye måter å tenke markedsføring og markedskommunikasjon på for å beholde eksisterende kunder og fange opp nye potensielle kunder. Et godt eksempel på dette er fremveksten av hjemmesider og e-handel på Internett. Mens nesten ingen virksomheter hadde en nettside for 25 år siden, er egne nettsider idag et «must» for nærmest alle typer virksomheter, uavhengig bransje.

Drivkraften i denne utviklingen har hele tiden vært teknologien. Etter hvert som ny teknologi kommer og blir adoptert av majoriteten av befolkningen, endrer dette folks medievaner over tid, og med endrede medievaner endres også folks forbruksmønstre og kanalene de bruker i kjøpsprosessen sin. Dette krever igjen at stadig flere virksomheter må revurdering hele sin markedsføringstrategi og i stadig større grad også endre hele sin forretnignsmodell for å unngå å havne i disharmoni (utakt) med markedet (sine kunder) og sikre fortsatt vekst. En trend vi kommer til å se blir stadig sterkere i årene som kommer.

Digital markedsføring kan defineres som:

planlegging, styring, gjennomføring og kontroll av digitale markedsføringtiltak mot en målgruppe med bruk av digitale media-kanaler.

Instituttet for direkte markedsføring (IDM) sier at begrepet digital markedsføring omfatter alle digitale media-kanaler (f.eks. internett, søkemotorer, sosiale medier, e-handel, e-post, database, datamaskiner, nettbrett og mobiltelefon), samt all planlegging, gjennomføring, styring og kontroll av digitale markedsaktiviteter for å nå definerte målgrupper gjennom disse digitale media-kanalene.

Legger vi til grunn en sånn snever definisjon av markedsføringsbegrepet kan vi si at den største forskjellen mellom tradisjonell- og digital markedsføring er teknologien og mediene vi benytter oss av når vi skal prøve å påvirke kundene til å gjøre eller mene noe. Istedenfor å snakke om tradisjonell og digital markedsføring, er det mer korrekt å snakke om tradisjonell og digital markedskommunikasjon, da det egentlig bare er kommunikasjonsformen og -teknologiene som er forskjellen mellom disse to definisjonene.

Skal vi snakke om tradisjonell og digital markedsføring må vi også inkludere verditilbudet i definisjonen og arbeidet med å bringe verditilbudet fra produsenten til sluttbrukeren, og følge opp sluttbrukeren i ettertid for å sikre at de blir fornøyde og lojale kunder. 

Siden de digitale kommunikasjonvirkemidlene og -kanalene skiller seg så vesentlig fra de tradisjonelle, både innen forskningen og faglitteraturen, er det blitt naturlig å lage to separate kommunikasjonvirkemiddelstrategier og kommunikasjonsvirkemiddel mikser som til slutt koordineres til en helhetlig kommunikasjons-miks hvor de tradisjonelle og digitale kommunikasjonsvirkemidlene støtter opp under hverandre. Dette for å unytte fordelene ved begge kommunikasjonsvirkemidlene når man skal prøve å løse virksomhetens kommunikasjonsoppgaver.

Digitale oppgave- og virkemiddelmål

Digital markedsføringKommunikasjonsvirkemidlene og kommunikasjonstiltakene som iverksettes gjørs ikke uten grunn. De gjennomføres fordi vi har et definert mål for bruken av hvert enkelt digitalt kommunikasjonsvirkemiddel og -tiltak.

Siden valget av kommunikasjonsvirkemidler styres av virkemiddelstrategien som velges, må valg av virkemiddelmål og virkemiddelstrategi ses på i sammenheng, da det er umulig å velge det ene uten å ta hensyn til det andre.

Digitale virkemiddelstrategier

Det finnes en mengde digitale virkemiddelstrategier som idag brukes i stor utstrekning. Noen vanlige virkemiddelstrategier som ligger i bunn for valg valg av kommunikasjonsvirkemidler er:

  • Nettsted- og søkemotorstrategier
  • Digitale markedsføring strategier med bruk av digitale medier
  • Gerrijamarkedsføringskampanjer
  • Viral markedsføring strategier
  • Sosiale medier strategier
  • Relasjonsmarkedføringstrategier
  • Kundelojalitet strategier
  • Merkevarestrategier
  • PR-strategier
  • Krisestrategier
  • Nettverksstrategier

Når virkemiddelstrategiene er valgt kan vi gå videre og lage en digital kanalstrategi.

Digital kanalstrategi

Det første området er utarbeidelsen av en effektiv digital kanalstrategi som er en fremtidig retningsbeskrivelse som forteller hvilke digitale kanaler- og tjenester virksomheten skal bruke og deres funksjoner.

. For at en slik strategi skal være effektiv må den inneholde:

  • Situasjonsanalyse: En analyse av virksomhetens eksterne omgivelser, for å få en klar oversikt over hvem som er virksomhetens potensielle kunder og konkurrenter. Samt en analyse av virksomhetens interne ressurser og egenskaper for å undersøke om strategien lar seg gjennomføre.
  • Kommunikasjonsmål: Det må utvikles målbare mål for hvilke kommunikasjonsoppgaver strategien skal løse, og disse målene må stemme overens med den overordnede markedsstrategien. I denne sammenheng er det nødvendig å sette opp konkrete mål for de forskjellige digitale kanalene, og hvordan disse skal støtte de overordne markedsmålene.
  • Målgruppe: Hvem skal nås gjennom den digitale kanalstrategien. Målgruppen må defineres på en måte som gjør det mulig å identifisere målgruppen og nå dem gjennom bruk av digitale kanaler.
  • Brukermønster: Avdekk deretter målgruppens bruksmønstre i de digitale kanalene, og hvilke modus de er i ved bruk av dem. Dette gir føringer for hvilke kanaler man vil bruke for og nå dem, og hvilke kontekst man vil treffe dem i.
  • Intern kompetanse: Forsikre seg om at man har intern kompetanse til å drive de kanalene man ønsker å bruke, da mange av kanalene krever mye arbeid og oppfølging, særlig dersom man ønsker å bruke digitale strategier. Dersom det trengs å bygge intern kompetanse i digital markedsføring, kan det gjøres ved å lære av andres suksesshistorier.
  • Strategi: Et utvalg av strategiske muligheter for å oppnå målene, og en definisjon av hvilke strategier som ikke egner seg å implementere i den digitale kanal strategien.
  • Ressurser: Spesifisering av hvordan ressurser skal allokeres, og hvordan organisasjonen skal struktureres for å gjennomføre strategien.

Digitale kommunikasjonskanaler

De vanligste digitale kommunikasjonskanalene, hvor utviklingen og bruken av dem ofte omtales som digital markedsføring er:

Eget nettsted

Alle virksomheter med respekt for seg selv trenger idag egne nettsider som er knyttet til et domene som er det samme som firmanavnet, en forkortelse for det eller virksomhetens merke/varemerke. Årsaken til at jeg sier dette skyldes at alle kunder forventer at virksomheten har egne nettsider som de kan lese via sin PC, Mac, pad eller telefon. Samtidig som et eget nettsted kan løse så utrolig mange kommunikasjonsoppgaver og skape så mange kommunikasjonseffekter uten at det koster noe annet enn tiden man legger ned i å lage en side om emnet. Til dette nettstedet trenger virksomheten en egen nettsted plan som forteller hva som er formålet med nettstedet, hvem det er utviklet for, hvilke kommunikasjonsoppgaver det skal løse, hvilke kommunikasjonseffekter det skal utløse og hvordan disse effektene skal kontrolleres og evalueres opp mot målene for nettstedet.

Søkemotoroptimalisering

Det har lite for seg med egne nettsider hvis ingen finner dem i Google som står for 90% av trafikken på Internett i Norge, sammen med Bing, Startsiden og Yahoo. Siden det er gratis å komme på førstesiden til Google når noen søker etter bestemte ord, samtidig som søkemotorene er den viktigste kilden til trafikk til nettsidene dine, lønner det seg å legge ned mye tid og ressurser i å søkemotoroptimalisere nettsidene. Dette for å være sikker på at nettstedet kommer opp på førstesiden i søkeresultatene til Google når noen søker etter viktige søkeord for virksomheten.

Sosiale medier

De sosiale mediene har idag blitt en like naturlig del av virksomhetens virkemiddelstrategi som virksomhetens nettsted, da dette er en kommunikasjonskanal som er istand til å skape eWOW bedre enn noen annen mediekanal, samtidig som kanalen kan brukes i forbindelse med virksomhetens kundelojaliets- og oppfølgingsprogram. Du bør derfor gå nøye igjennom hvilke muligheter de sosiale mediene gir og hvordan virksomheten kan utnytte dem i sin markedsføring.

Epostmarkedsføring

Epostmarkedsføring er verdens rimeligste og mest effektive form for markedføring når vi ser på kost/salg effekten, samtidig som dette er den beste måten å følge opp eksisterende kunder på med å gi dem viktig informasjon om virksomheten og det de har kjøpt på via jevnlige nyhetsbrev.

E-handel

Alle bør i prinsippet ha en e-handelsløsning integrert som en del av nettstedet, slik at det er mulig for potensielle og eksisterende kunder å kjøpe virksomhetens produkter og tjenester online, uten å måtte oppsøke et utsalgssted. 

Fremtidstrender

De største endringene og utfordringene som kommer til å prege utviklingen av markedsføringtenkningen i mange år fremover og som alle virksomheter må finne en god løsning på for å kunne eksistere i fremtiden marked er:

  • Markedskommunikasjon – nye medievaner gjør at folk ikke lenger bruker fjernsyn, radio, aviser og magasiner på samme måte som tidligere. De bruker istedenfor nettet hvor de kan:
    – finne «objektiv» informasjon om noe (f.eks. en leverandør eller produkt)
    – lese andres meninger og erfaringer (f.eks. om en leverandør eller produkt)
    – diskutere og dele sine meninger og erfaringer i ulike sosiale nettverk (f.eks. om en leverandør eller produkt)
    – sammenligne alle leverandørenes priser og betingelser
  • Salg- og distribusjon – endrede medievaner gjør at folk i stadig større grad gjør sine innkjøp på Internett istedenfor å oppsøke en fysisk forretning. 
  • Betaling – overgangen til digitale medier krever nye betalingsløsninger, da kontanter og kort ikke kan brukes på i en nettbutikk. Trenden går mot et pengeløst samfunn med kun digital valuta.
  • Produkt – digitaliseringen av samfunnet gjør at folk ønsker digitale produkter fremfor fysiske, så langt dette lar seg gjøre. Her ligger det store utfordringer for næringslivet, da dette normalt er en krevende og kostbar prosess som krever re-konfigurering av hele virksomhetens verdiskapningprosess. At kundene i tillegg stiller stadig større og annerledes krav til produktene og tjenestene som tilbys er en annen stor utfordring i denne sammenheng.
  • Pris – prisene presses stadig nedover som et resultat av et digitaliseringen og et globalisert marked, hvor alle virksomheter har tilgang til billig utenlandsk arbeidskraft og roboter som kan gjøre jobben. Kontinuerlig kostnadeffektivisering av hele verdiskapningprosessen vil derfor måtte stå høyt på agendaen for alle virksomheter i mange år fremover.
  • Rekruttering – å få tak i velkvalifisert arbeidskraft til markedsbetingelser som kan tilføre virksomheten konkurransekraft blir stadig vanskeligere som et resultat av dette paradigmeskifte og samfunnsutviklingen. Kunnskapen den enkelte ansatt besitter og måten de bruker den på for å løse sine daglig problemer og utfordringer er idag omtrent det eneste konkurrentene kan kopiere. De kompetente medarbeiderne stiller helt andre krav til arbeidsplassen enn gårsdagens medarbeidere. Dette stiller helt nye krav til virksomheten og krever endringer av hele verdiskapningprosessen til virksomheten og måten den ledes på.
  • Kundeforventninger – alle ovenstående forhold gjør at kundene har helt andre forventninger til leverandørene og deres markedtilbud (produkter og tjenester) enn tidligere. 

Selv om vi ennå er midt inne i dette paradigmeskifte i markedsføringtenkningen, har vi allerede sett fremveksten av svært mange nye forretningsmodeller, markeds- og kommunikasjonstrategier og virkemiddelsteorier som næringslivet har begynt å adoptere. Jeg kommer til å se nærmere på disse nye teoriene senere.

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
    Gå til neste/forrige artikkel i serien:  << NisjemarkedsføringGeriljamarkedsføring >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Markedsføring
  • Marked
  • Markedsform (markedsstruktur)
  • Markedssegmentering
  • Markedsføringshjulet
  • Markedsystem
  • Orienteringsretninger innen markedsføringen
  • Produkt- og produksjonsorientert markedsføring
  • Salgsorientert markedsføring
  • Markedsorientert markedsføring
  • Samfunnsorientering markedsføring
  • Markedsføring i et større perspektiv
  • Markedsjef
  • Markedsavdelingen
  • Salgs- og distribusjonsapparat
  • Kunden og kundeanalyse
  • Produktet / tjenesten må holde mål
  • Helhetlig markedsføring og markedsplanlegging
  • Oppgavediagnose
  • Markedsføringsoppgavene
  • Kommunikasjonsoppgaver
  • Markedsplan
  • Situasjonsanalyse
  • 4-planleggingsdimensjoner for markedsføringen
  • Før kjøpet: Skape rette forventninger
  • Under kjøpet: Skape en opplevelse som overgår forventningene
  • Etter kjøpet: Følge opp kunden
  • Verditilbud
  • Markedsføringsmiks
  • Produkt
  • Distribusjon
  • Service og tjeneste
  • Pris og prisens rolle i en bedrift
  • Markedskommunikasjon
  • Omdømme (Corporate branding)
  • Markedsprogram (handlingsplan)
  • Servicemarkedsføring
  • Direkte markedsføring
  • Relasjonsmarkedsføring
  • Nisjemarkedsføring
  • Digital markedsføring
  • Geriljamarkedsføring
  • Eventmarkedsføring
  • Viral markedsføring
  • Innholdsmarkedsføring
  • Nettverksmarkedsføring
  • AMSTAK og RIKE modellen
  • Andre artikler i samme kategori er:

    DEL
    Entrepenør og forretningsutvikler med mer enn 20 års erfaring og 14 selskaper bak seg. Utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH. Jobber som daglig leder i OnNet og er ansvarlig redaktør for IKTnytt.no og Kunnskapssenteret. I tillegg er han styremedlem i 4 andre selskaper. Les mer.