Den klassiske perioden


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 9 av 51 artikler om Markedsøkonomiens historiske utvikling
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


adam-smithDen klassiske perioden strekker seg fra:

1776 – 1890 år e.Kr.

De tre hovedklassikerne er:

  • Adam Smith
  • David Ricardo
  • John Stuart Mill

Disse hadde en rekke fellestrekk, og skilte seg vesentlig fra tidligere økonomer. Den mest fremtredende forskjellen er deres tro på de frie markedskreftene, og de trodde på uregulerte markedene med størst mulig frihet (laissez faire). Dette skulle føre til mest mulig effektiv økonomi. M.a.o. en videreføring av fysiokratenes tanker.

Et annen hovedtrekk er deres interesse for økonomisk vekst. De søkte stadig etter de kreftene som bestemte den økonomiske veksten. Noe som førte til at de ble spesielt interessert i å studere prissystemet og ressursallokeringen.

Andre viktige økonomer fra denne perioden er:

  • Thomas R. Malthus (1766 – 1834)
  • Jean Bartiste Say (1767 – 1832)
  • Karl Marx   (1818 – 1883)

Den «klassiske økonomien» er først og fremst bygget på produsentkapitalisme. Den industrielle revolusjonen endret det meste av økonomiske og sosiale strukturer ettersom produksjonsmønstret ble kraftig endret. Alt vokste, og små verksteder ble til store produksjonsanlegg og fabrikker. Jordbruket ble stadig utvidet, og gårdene ble stadig større. Byene vokste også raskt ettersom behovet for arbeidskraft stadig økte. Alle disse hendelsene hadde stor betydning for utviklingen av den klassiske økonomien.

Merkantilismens tilhengere foreskrev restriksjoner i utenrikshandelen kombinert med privilegier og laugsystemer som viktigste medisin for vekst og velstand. Adam Smith gikk inn for å bruke markedsmekanismens muligheter. Samfunnet ville utvikle seg best når egeninteressene fikk råde, mente han. «Den usynlige hånd» var bedre enn «statens synlige, klønete, og griske hånd». En nasjons rikdom lå i dens evne til å produsere materielle goder, hevdet Smith. Evnen til å produksjon hang etter Smiths mening sammen med tilgangen av produksjonsfaktorer, spesielt arbeidskraft og graden av spesialisering av produksjonen.

David Ricardo la grunnlaget for teoriutviklingen innenfor internasjonal handel. Han forklarte de fordelene som lå i spesialisering av produksjonen i hvert land (teorien om komparative fortrinn). Hans grunnleggende filosofi var liberalisering av verdenshandelen, noe som synes å ha fått sterkest gjennomslagskraft i perioden etter 2.verdenskrig. Ricardo gikk imot statlige inngrep i markedsmekanismen, men var langt mer pessimistisk enn Smith når det gjaldt den økonomiske utviklingen på lang sikt. Sammen med Malthus så han på veksten i befolkningen som bekymringsfull.

Den store betydningen disse klassiske økonomenes verker fikk for den videre utviklingen av økonomifagene og politiske ideologier, slås fast i mange historiske studier. Smiths tro på det frie næringslovet og den automatiske tilpasningen som skjer i en markedsøkonomi, har hatt stor gjennomslagskraft for politiske ideologier i de siste 200 år.

Denne artikkelen og resten av artiklene i denne artikkelserien kan lastes ned og leses som en e-bok ved å klikke her !

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
Du leser nå artikkelserien: Markedsøkonomiens historiske utvikling

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Fysiokratene (1750 – 1776)Adam Smith ( f. 1723 ) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Økonomisk tenkning – den historiske utviklingen
  • Tidlig preklassisk tenkning (Økonomisk tenkning)
  • Gresk tenkning & slavesamfunnet
  • Det føydale økonomiske system
  • Skolastikerne ( År 1200 – 1500)
  • Pre-klassisk tenkning
  • Merkantilismen ( 1500 – 1750 )
  • Fysiokratene (1750 – 1776)
  • Den klassiske perioden
  • Adam Smith ( f. 1723 )
  • Smiths verditeori
  • Thomas R. Malthus (1766-1834)
  • Jean Bartiste Say (1767 -1832)
  • David Ricardo (1772 – 1823)
  • Inntektsfordelingen i den klassiske perioden
  • Ricardos verditeori
  • Teorien om komparative fordeler
  • John Stuart Mill (1806 – 1873)
  • Karl Marx (1818 – 1883)
  • Marx erkjennelseteori
  • Materialistisk historieoppfatning
  • Hva bestemmer produktets pris (Bytteverdien) ?
  • Marx verditeori – en arbeidsverditeori
  • Hva er profitt, og hvordan skapes profitten?
  • Nyklassisk økonomi
  • Nyklassisk økonomi
  • Nyklassikernes mål
  • Alfred Marshall (1842 – 1924)
  • Hva bestemmer prisen (Partiell likevekt)?
  • Priselastisitet
  • «The Cambridge cachballance version of the Quantity theory of money»
  • «The transaction version»
  • Hva bestemmer prisen ?
  • Hvordan måle nytteverdien?
  • Hvilken nytte har vi av inntekten (pengene)?
  • Grensenytte og etterspørsel
  • Sammenhengen mellom tilbud og etterspørsel
  • Nyklassisk innteksfordelingsteori
  • Introduksjon til moderne økonomi
  • Moderne mikroøkonomi
  • Moderne makroøkonomi
  • John Maynard Keynes (1883 – 1945)
  • Keynes løsning på arbeidsledigheten
  • Hva bestemmer etterspørselen og forbruket (C)?
  • Hva bestemmer investeringene (I)?
  • Keynesiansk motkonjukturpolitikk
  • Keynesiansk politikk og inflasjon
  • Monetarisme
  • Tilbudsidepolitikk
  • Den klassiske motrevolusjon
  • Oppsummering av moderne økonomi
  • DEL
    Denne artikkelen er skrevet av Kjetil Sander. En entrepenør og forretningsutvikler som har etablert en rekke selskaper de siste 20 årene. Samtidig som har han lang styre- og topp-leder erfaring. Han er utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH, og jobber til daglig som daglig leder i OnNet. På hobbybasis er han i tillegg ansvarlig redaktør for eStudie.no. Les mer.