Bidragskalkulasjon


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 8 av 13 artikler om Kalkulasjon
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Mens selvkostmetoden innkalkulere samtlige kostnader – både de variable- og faste kostnader, innkalkulerer bidragmetoden kun de variable kostnadene. De faste kostnader fordeles ikk på de enkelte produktene, men behandles istedet som periodekostnader. I bidragmetoden unngår vi således fordelingen av de faste kostnadene – en fordeling som på grunn av uklar årsakssammenheng nødvendigvis må bli mer eller mindre vilkårlig.

Etter bidragmetoden går jobben ut på å finne summen av de variable kostnadene som kan tilbakeføres til produktet/kostnadsbæreren. Summen av de variable kostnadene kaller vi for salgsmerkost. Når vi har funnet salgsmerkost plusser vi så på et dekningsbidrag for å komme fram til salgsprisen. Dekningsbidraget skal dekke både de faste kostnadene og gi fortjeneste.

Etter bidragmetoden beregnes salgsprisen slik:

   Direkte materiale
+ Indir. variable kostnader, material avd
= Matrialforvaltning merkost 

+ Direkte lønn, tilvirkningavdeling
+ Indirek. variable kostnader, tilvirkning avd
= Tilvirkning merkostnad 

+ Variable Salgs og adm.kostnader
= Salgs merkost 

+ Dekningsbidrag
= Salgspris uten MVA

Her tar vi utgangspunkt i hva markedet er villig til å betale for produktet. Fra dette beløpet trekker man ifra de kostnadene som er forbundet til selve produktet(variable kostnader). Det beløpet man så sitter igjen med er dekningsbidraget som skal dekke de faste kostnadene og gi overskudd. Deretter må man så se om dekningsbidraget blir tilstrekkelig stort til å nå bedriftens målsetninger.

   Salgspris * (solgt) mengde        = Inntekt
– Variable kostnader * mengde      =  VTK
= Dekningsbidrag                      =  DB
– Periodens faste kostnader           = FTK
= Resultat/Fortjeneste            = SUM

I driftsregnskapet for bedriften beregner vi et totalt dekningsbidrag som skal dekke de faste kostnadene pluss overskuddet. Tabellen under viser en litt annerledes oppsett for en bidragskalkyle. Summen av variable material- og tilvirkningskostnader kalles tilvirkningsmerkost, mens summen av alle variable kostnader kalles salgsmerkost eller minimumskost.

bidragskalkulasjon

En annen måte å gripe problemet på, er å se på hvilken pris som er nødvendig for at bedriften skal få et dekningsbidrag som er så stort at det dekker bedriftens faste kostnader. Problemet i denne sammenheng vil være å anslå hvor stor etterspørselen vil bli ved ulike prisalternativer. Forutsatt at vi kjenner dette forholdet kan vi utarbeide følgende matrise for å beregne hvilken pris og mengde kombinasjon man trenger for å få et fast definert dekningsbidrag.

DB

Salgs-mengde

Nødv. DB pr.enhet

VEK

Nødvendig pris

567 000

567 000

567 000

567 000

567 000

80 000

90 000

100 000

110 000

120 000

7,09

6,30

5,67

5,15

4,73

4,83

4,83

4,83

4,83

4,83

11,92

11,13

10,50

9,98

9,56

«Nødvendig DB.pr.enhet» er funnet ved å dividere Kr. 567 000 med de oppførte salgstall. «Nødvendig pris» er beregnet ved å addere «nødvendig DB.pr.enhet» og variable enhetskostnader. Eksempelvis er det andre tallet funnet slik:

La oss ta et eksempel.

La oss anta at alle direkte kostnader er variable. Tabell under viser kostnadene for en normalperiode (fjoråret). For å kunne beregne normalsatsene i en bidragskalkyle, må vi kjenne de indirekte variable kostnadene. I tabellen under har vi delt opp de indirekte kostnadene i variable og faste kostnader.

I tabellen under finner vi igjen alle de variable kostnadene for normalperioden. Med bidragsmetoden beregnes normalsatsen for materialavdelingen som indirekte variable kostnader delt på direkte material:

For støperiavdelingen blir normalsatsen indirekte variable kostnader delt på direkte lønn:

I monteringsavdelingen blir normalsatsen indirekte variable kostnader delt på antall maskintimer:

Normalsatsen for de indirekte variable kostnadene i salgs- og administrasjonsavdelingen beregnes som indirekte variable kostnader delt på tilvirkningsmerkost. (Legg merke til at tilvirkningsmerkost i bidragsmetoden er mindre enn tilvirkningskost i selvkostmetoden.)

La oss nå gjennomføre en kalkyle etter bidragsmetoden på den samme lysestaken som vi studerte på side 69 (med selvkostmetoden). Vi minner om de direkte kostnadene og maskintid som var:

Direkte material: 300 kr
Direkte lønn (i støperiavdelingen): 500 kr
Direkte tilvirkningskostnader i monteringsavdelingen: 185 kr
Maskintimer (i monteringsavdelingen): 0,9 timer
Direkte salgs- og administrasjonskostnader: 150 kr
Bidragskalkylen er vist i tabellen under

Salgsmerkost er altså summen av alle variable kostnader. Hvis denne lysestaken selges for 3 276 kr ekskl. mva. blir dekningsbidraget: 3 276,00 kr – 1 531,80 kr = 1 744,20 kr per enhet. I driftsregnskapet kommer det totale dekningsbidraget for perioden frem. Når man trekker fra de faste kostnadene, får man periodens resultat. Tilleggskalkulasjon etter selvkost- eller bidragsprinsippet benyttes ofte i typiske produksjonsbedrifter. Da utarbeider man ofte en forkalkyle for å finne ut hva et planlagt produkt eller en ordre kommer til å koste. Når jobben er gjort og produktene er produsert og solgt, utfører man en etterkalkyle for å se hva de virkelige kostnadene og fortjenesten ble.

Minimumkost

Bidragmetoden er mye brukt når man skal vurdere å ta imot en ordre for å utnytte ledig produksjonskapasitet. I slike tilfeller beregner man produktets minimumkost. Dvs. hva det koster å produsere produktet, uten tillegg for faste kostnader. Tanken er at så lenge en tilleggordre gir et positivt dekningsbidrag så lønner det seg å ta imot den, da den gir et bidrag til å dekke bedriftens faste kostnader. Argumentet er at det er bedre å få et lite ekstrabidrag til å dekke de faste kostnadene enn å ikke få noe bidrag.

Den laveste prisen en produksjonsbedrift kan selge til på kort sikt er derfor salgsmerkost.

Kilde:

  • https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/194597/Helb%C3%A6k.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Denne artikkelen og resten av artiklene i denne artikkelserien kan lastes ned og leses som en e-bok ved å klikke her !

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
Du leser nå artikkelserien: Kalkulasjon

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Tilleggskalkulasjon etter selvkostkalkulasjonKostnadoptimal produksjonsmengde >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Hvordan kalkulere prisen?
  • Markedsorientert prissetting
  • Konkurrentbasert prissetting
  • Kostnadsorientert prissetting
  • Divisjonskalkulasjon etter selvkostprinsippet
  • Ekvivalenskalkulasjon
  • Tilleggskalkulasjon etter selvkostkalkulasjon
  • Bidragskalkulasjon
  • Kostnadoptimal produksjonsmengde
  • Vinningsoptimal produksjonsmengde
  • Kalkulasjon i handelsbedrifter
  • Kalkulasjon i servicebedrifter
  • Aktivitetsbasert kalkulasjon (Activity Based Costing)
  • DEL
    Denne artikkelen er skrevet av Kjetil Sander. En entrepenør og forretningsutvikler som har etablert en rekke selskaper de siste 20 årene. Samtidig som har han lang styre- og topp-leder erfaring. Han er utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH, og jobber til daglig som daglig leder i OnNet. På hobbybasis er han i tillegg ansvarlig redaktør for eStudie.no. Les mer.