Bærekraftig utvikling


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 3 av 18 artikler om ØKO-modellen
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Hva er bærekraftig utvikling?

Bærekraftig utvikling handler om:

å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å dekke sine.

Begrepet bærekraftig utvikling ble lansert av Brundtland-kommisjonen i rapporten «Vår felles framtid» som ble lagt fram av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling i 1987. Begrepets hovedbudskap var at de som kommer etter oss, må få de samme mulighetene som vi har til å få oppfylt våre behov.

Videre la de vekt på at vi i denne sammenheng ikke bare må fokusere på de fremtidige generasjonene, men også jobbe for å få til en jevnere fordeling av ressursene i verden for dagens generasjoner. Dette fordi mange av de store samfunns- og miljøproblemene vi ser rundt i verden idag skyldes en «urettferdig» fordeling av våre felles ressurser og verdiskapning. 

Kommisjonen som skrev rapporten, hadde med andre ord en sterk tro på at mennesker kan bygge en fremtid som er rikere, tryggere og mer rettferdig, innenfor naturens bæreevne. Dvs. innenfor naturens evne til å bestå og fornye seg selv.

Under det sosiale toppmøtet World Summit on Social Development i 1995 ble bærekraftig utvikling definert som:

«rammene for våre anstrengelser for å oppnå en høyere livskvalitet for alle mennesker», der «økonomisk utvikling, sosial utvikling og miljøvern samvirker og forsterker hverandre gjensidig.»

Siden Brundtland-kommisjonen la frem sin rapporten «Vår felles framtid» i 1987, har uttrykket bærekraftig utvikling blitt både brukt og misbrukt. Det siste gjelder for en rekke programmer og uttalelser og, ikke minst i reklame om ulike produkter og tjenester. Resultatet er blitt en utvanning av begrepets innhold.

Begrepet brukes ofte av politikere og miljøbevegelser for å begrunne at fattigdomsproblemer og miljøproblemer må ses i sammenheng, og for å argumentere for at kortsiktige økonomiske hensyn må vike plassen for langsiktige miljøhensyn.

Brundtlandrapporten er i dag et førende dokument i forhold til bærekraftig utvikling. Under verdenstoppmøtet om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992 var det en historisk enighet mellom rike og fattige land: Fattigdom og miljøproblemer er nært knyttet sammen. Både rike og fattige land må ta tak i miljø- og fattigdomsproblemene, og de rike landene må støtte fattige land i dette arbeidet med penger, kunnskap og teknologi. Toppmøtet i 1992 utarbeidet en omfattende handlingsplan for bærekraftig utvikling kalt ”Agenda 21”, og opprettet et eget FN-organ kalt FNs kommisjon for bærekraftig utvikling (UNCSD).

Hva inngår i begrepet bærekraftig utvikling?

Selv om innholdet i bærekraftbegrepet har vært gjenstand for diskusjon opp gjennom årene, bygger de fleste handlingsprogrammer omkring bærekraftig utvikling på følgende felles prinsipper:

  • varsomhet ved risiko, usikkerhet og irreversible prosesser,
  • sikker evaluering av naturverdier og bevaring av natur,
  • samordning av miljømessige, sosiale og økonomiske mål i planlegging og handling,
  • folkelig deltakelse i beslutningsprosesser
  • bevaring av biologisk mangfold
  • rettferdighet mellom generasjoner
  • globalt perspektiv
  • forpliktelse til bruk av beste praksis,
  • intet tap av humankapital eller naturkapital,
  • kontinuerlig forbedring og
  • behov for god planlegging.

Eksempel på bærekraftig utvikling på et nasjonalt nivå

Selv om utvinnelsen av olje og gass ikke er noe eksempel på bærekraftig utvikling, er opprettelsen av Norges oljefond et godt eksempel på tankegangen bak bærekraftig utvikling.

Det norske oljefondet bygger på tanken om at når oljeressursene i Nordsjøen er blitt hentet opp, vil fremtidige generasjoner fortsatt nyte godt av disse ressursene vi henter opp i dag gjennom avkastning på alle de pengene vi investerer internasjonalt i eiendom og aksjer idag.

Andre eksempler på bærekraftig utvikling er produksjon av energi fra fornybare ressurser som sol, vind og vannkraft.

Hvordan oppnå bærekraftig utvikling?

For å skape bærekraftig utvikling må verdenssamfunnet jobbe på tre områder:

  • Økologi (Miljø/ressurser)
  • Økonomi (Verdiskapning og ressursbruk)
  • Sosiale forhold (fattigdom og ressursfordeling).

Bærekraftig utvikling

Økologi (miljø)

Miljøring

For å oppnå en bærekraftig utvikling må naturens ØKO-systemet bevares med all dens mangfold og mengder. Dette er viktig fordi de mulighetene dagens og fremtidens generasjoner har til å tilfredsstille sine behov, er avhengig av verdens samlede tilgang på ressurser og hvordan ressursene er fordelt. Bærekraftig utvikling går ut på å forvalte de ressursene vi har, på best mulig måte.

Vi har flere typer ressurser:

  • Fornybare ressurser blir ikke borte selv om vi bruker av dem, for eksempel sol, vind og vannets kretsløp.
  • Betinget fornybare ressurser er ressurser som fornyes hvis vi tar godt vare på dem, for eksempel fiskebestanden og skogen.
  • Ikke-fornybare ressurser er ressurser som vi bruker opp, og som ikke fornyes, for eksempel olje og kull.

For å få en bærekraftig utvikling må vi ta vare på de ressursene som naturen gir oss og ikke ødelegge miljøet eller artsmangfoldet i naturen slik vi gjør idag. 

Dette krever bl.a. at vi må stanse dagens klimaendringene og utnyttelsen av ikke-fornybare naturresere for å kunne skape en bærekraftig utvikling. Hvert år forsvinner f.eks. mer enn fem tusen dyrearter i verden, hovedsakelig fordi regnskogene blir hogd eller brent ned.

At vi ikke bare prøver å bevare naturens mangfold og omfang, men også prøver å stoppe de store klimagassutslippene som idag skaper en global oppvarming og store miljøproblemer er ekstremt viktig med tanke på våre fremtidige generasjoners mulighet til å overleve gjennom å høste fra naturens ressurser.

Størstedelen av dagens utslipp kommer fra rike land, mens miljøproblemene dette skaper i form av flom, tørke og andre naturkatastrofer, rammer de som bor i fattige land hardest. I tillegg truer presset på naturen artsmangfoldet – det biologiske mangfoldet.

Klimagasser oppstår blant annet ved forbrenning av olje, kull og gass. Disse ressursene er ikke fornybare; når du bruker opp alt kullet i en gruve vil det ikke komme nytt kull av seg selv. For å stanse klimaendringene og skape bærekraftig utvikling må verdens land derfor satse mer på fornybare ressurser, som skog, vann, vind.

Økonomi

Økonomiring

Samtidig som vi fokuserer på å bevare ØKO-systemet vi alle er avhengig av, må vi skape et økonomisk system som reduserer ressursbruken og minsker forskjellene mellom rike og fattige mennesker

Størstedelen av verdens befolkning bor i fattige land, mens det er mennesker i rike land som bruker mesteparten av ressursene. Hvis alle mennesker på jorden skulle hatt samme forbruk som mennesker i USA har idag trengr vi minst naturressurser som tilsvarer omtrent 4,4 jordkloder.

For å minke gapet mellom fattige og rike må vi få en likere fordeling av verdens ressurser, og vi må finne måter å redusere forbruket av ressurser som går med i verdiskapningsprosessen. Det betyr at vi må skape et økonomisk system som gir fattige land muligheten til å skape vekst, med mindre ressursforbruk. For at denne veksten skal være bærekraftig må det imidlertid tas hensyn til ØKO-systemet naturen er avhengig av hele veiene. Det kan for eksempel bety at rike land kan betale for at fattige land utvikler en industri som tar vare på miljøet, i stedet for å satse på ikke-fornybare ressurser.

Vanlige mennesker i rike land kan bidra til en jevnere fordeling ved å ha et bevisst forhold til sitt eget forbruk. Hvis vi for eksempel hadde spist litt mindre kjøtt enn det vi gjør i dag, kunne kornet som brukes til å fø dyrene som skal slaktes heller blitt brukt som mat til mennesker.

Sosiale forholdSosiale forholdring

Befolkningsvekst skaper økt press på naturressursene.

I fattige land fødes det langt flere barn per familie enn det gjør i rike land. Dette skyldes delvis at barn er en viktig ressurs for fattige familier – flere barn sikrer at flere kan jobbe for å skape en inntekt. Mangel på kunnskap om, og tilgang til, prevensjonsmidler fører i tillegg til at fattige kvinner ikke kan velge selv hvor mange barn de vil ha.

Befolkningsveksten skaper et økt press på naturressursene, som igjen gjør det vanskelig for fattige mennesker å jobbe seg ut av fattigdommen. Mange velger derfor å flytte inn til byene, der de ofte ender opp med å bo slumstrøk.

Tilgang til utdanning og et helsetilbud er viktig for at folk skal kunne jobbe seg ut av fattigdom på sikt. Studier fra FN viser at kvinner som har kunnskap om og tilgang til prevensjon føder færre barn enn kvinner som ikke har den samme tilgangen. Dermed får familien færre munner å mette, og det blir mindre press på de lokale naturressursene. 

4 nivå for bærekraftig utvikling

For å kunne oppnå målene omkring bærekraftig utvikling på et globalt nivå, må denne utviklingen ikke kun fokuseres på hva vi kan gjøre internasjonalt for å få til en bærekraftig utvikling. Tenkingen og utviklingen må skje på fire nivå som vist i pyramiden under:

Nivåer for bærekraftig utvikling

Internasjonalt nivå

Ettersom luften vi puster i og vannet vi drikker av er felles for alle mennesker på hele jorden, må den bærekraftige utviklingen samordnes på et internasjonalt nivå for å oppnå de ønskede globale effektene. En funksjon FN idag har påtatt seg.

Nasjonalt nivå

På et nasjonalt nivå har den norske regjeringen laget en nasjonal strategi for bærekraftig utvikling, hvor målet er:

«Den overordnete målsettingen for det norske samfunnet, og verdenssamfunnet, er at utviklingen skal være økonomisk, sosialt og økologisk bærekraftig. Grunnlaget for vedvarende bruk av naturen og dens ressurser skal bevares. Innenfor disse rammene skal vi fremme en stabil og sunn økonomisk utvikling og et samfunn med høy livskvalitet, og bidra til at også verdens fattige får mulighet til materiell velferd og økt livskvalitet».

Strategien er fulgt opp i en handlingsplan for bærekraftig utvikling. Denne planen tar for seg sju hovedområder:

1.    Internasjonalt samarbeid for bærekraftig utvikling og bekjempelse av fattigdom.
2.    Klima, ozonlaget og langtransporterte luftforurensinger
3.    Biologisk mangfold og kulturminner
4.    Naturressurser
5.    Helsefarlige og miljøfarlige kjemikalier
6.    Bærekraftig økonomisk utvikling
7.    Samiske perspektiver i miljø- og ressursforvaltningen

Som et ledd i oppfølgingen av denne handlingsplanen er det foreslått noen indikatorer, et nasjonalt indikatorsett, som skal vise oss om utviklingen er bærekraftig. Dette skal gjøre det lettere for dem som styrer, å få en bærekraftig utnyttelse av de ressursene vi forvalter. Vi skal helst bare høste av overskuddet og la være å bruke ressursene fullt ut.

En av indikatorene er for eksempel om vi klarer å holde oss til Kyoto-avtalen når det gjelder utslipp av klimagasser. En annen indikator er hvor mye helsefarlige og miljøfarlige kjemikalier vi bruker i husholdningene. I alt er det 18 slike indikatorer som er angitt på nettsidene til Finansdepartementet.

Næringsliv nivå

Økonomisk vekst betyr at vi må produsere stadig flere varer og tjenester som igjen krever større forbruk av naturressurser og til økt belastning på miljøet. For eksempel trenger vi mer energi for å kunne produsere mer. Energi kan være fornybar, for eksempel vannkraft, eller ikke-fornybar, som olje og gass. Men i alle tilfeller kreves det utbygging og inngrep i naturen på en eller annen måte.

Norsk næringsliv har derfor et samfunnsansvar. Det er ikke bare de som styrer, som må tenke på bærekraftig utvikling. Også i næringslivet må en se på hvordan en kan bidra til bærekraftig utvikling ved å redusere forurensningen og redusere ressursbruken i verdiskapningprosessen.

I en fabrikk kan vi ikke bare se på produksjonen. Vi må se på den forurensningen og ressursbruken verdiskapningprosessen medfører, fra råvare til ferdig levert vare.

I de påfølgende artiklene vil jeg presentere min ØKO-modell som viser hvordan virksomheten bør bygge opp sin forretningside, -modell og -strategi for å oppnå konkurransefortrinn basert på en bærekraftig utvikling.

Familien og personlig nivå

Ettersom det er forbrukerne, dvs. du og meg, som til syvende og sist etterspør produktene og tjenestene som leveres, må tanken omkring bærekraftig utvikling starte med oss. 

I klartekst betyr dette at forbrukerne i større grad må begynne å interessere seg for hvordan produktene er skapt, hvilke ressurser og hvor mye ressurser som er gått med for å lage dem og hvilke sosiale forhold arbeiderne jobber under. Jo mer viktig disse forholdene blir i vår vurdering av verditilbudet, jo flere miljøvennlige produkter og tjenester vil vi også få. Dette fordi leverandørene (tilbudssiden) alltid vil tilpasse sitt tilbud til kundenes ønsker og krav (etterspørselsiden) for å oppnå markedslikevekt

På et personlig nivå må vi bare ikke bare endre våre innkjøpsvaner og vurderingskriterier i kjøpsprosessen, men vi må også endre vår livsstil til å bli mer miljøvennlig. Eksempler på slik livsstil endring vi har sett de siste 10 årene er:

  • Økende grad av kildesortering av avfallet
  • Resirkulering av papir, plastikk og metaller
  • El-biler

 Selv om dette er en god start, er dette bare toppen av isfjellet for hvilken livsstil endring som er nødvendig for et personlig nivå for å få til en bærekraftig utvikling.

Kilder:

  • FNs verdenskommisjon for miljø og utviklings rapport Vår felles framtid (1987)
  • http://www.fn.no/Tema/Baerekraftig-utvikling/Hva-er-baerekraftig-utvikling
  • https://no.wikipedia.org/wiki/Bærekraft
  • http://ndla.no/nb/node/3826?fag=36

Denne artikkelen og resten av artiklene i denne artikkelserien kan lastes ned og leses som en e-bok ved å klikke her !

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
Du leser nå artikkelserien: ØKO-modellen

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Hva er økonomi og økologi, og hvilken sammenheng finnes?ØKO-modellen (ECO-modell) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • ØKO-modellen er fremtiden forretnings- og verdiskapningmodell
  • Hva er økonomi og økologi, og hvilken sammenheng finnes?
  • Bærekraftig utvikling
  • ØKO-modellen (ECO-modell)
  • Hvilke virksomheter passer ØKO-modellen for?
  • ØKO-modellen som et strategisk beslutningsverktøy
  • ØKO-modellen må skape konkurransefortrinn
  • ØKO-modellens 10 forutsetninger
  • ØKO-modellens ressursbruk
  • ØKO-modellens omdømme
  • ØKO-modellens forretningside
  • ØKO-modellens forretnings- og inntektmodell
  • ØKO-modellens verdigrunnlag
  • ØKO-modellens forretningsmål og -strategi
  • ØKO-modellens verdiskapningmodell
  • ØKO-modellen krever en lærende organisasjon
  • ØKO-modellens opplæring og belønningssystem
  • ØKO-modellens arbeidsmodell
  • DEL
    Denne artikkelen er skrevet av Kjetil Sander. En entrepenør og forretningsutvikler som har etablert en rekke selskaper de siste 20 årene. Samtidig som har han lang styre- og topp-leder erfaring. Han er utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH, og jobber til daglig som daglig leder i OnNet. På hobbybasis er han i tillegg ansvarlig redaktør for eStudie.no. Les mer.