Avkastningskrav


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 1 av 6 artikler om Avkastningskrav
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


    Denne artikkelen er del 20 av 23 artikler om Fundamental analyse
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


    Denne artikkelen er del 8 av 13 artikler om Investeringanalyse
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Fastsettelse av avkastningkravet på investert egenkapital eller totalkapital er viktig for enhver investor og beslutningstaker. Dette fordi valget i stor grad påvirker verdsettelsen av selskapet eller investeringsobjektet.

Siden vi trenger et referansepunkt å diskontere kontantstrømmen mot og måle rentabiliteten til en investering mot trenger vi et avkastningkrav i alle tilfeller hvor vi ønsker å vurdere lønnsomheten og avkastningen til et selskap eller et investeringsobjekt. Det samme gjelder den underliggende internrenten.

Det er derfor viktig at vi på forhånd har definert hvilke avkastningkrav som skal legges til grunn for investeringanalysen, kontantstrømmen og verdsettelsen, slik vi har noe å vurdere og måle kalkylene og resultatene mot.

Hovedregel:

Avkastningkravet skal reflektere risikoen i å investere i dette selskapet sammenlignet med andre investeringer

Avkastningskrav blir av Gjesdal og Johnsen (1999) definert som:

”den forventede avkastningen kapitalmarkedet tilbyr på plasseringen med samme risiko som selskapet”

For enhver investor er avkastningkravet essensielt, da enhver investering må gi en høyere avkastning enn det investoren ville fått hvis de lot pengene stå på en risikofri bankkonto. Gjør de ikke det, er det ingen grunn for å ta en risiko og investere i et selskap eller aksje.

Markedsrenten utgjør dermed den laveste avkastninggraden en investor kan akseptere. Siden enhver investering i et selskap eller aksje er forbundet med risiko på et eller annet nivå og på en eller annen måte, vil de alltid kreve å få en større avkastning fra sin investering i et selskap enn det de ville fått hvis pengene sto i banken.

Hvilket avkastningkrav en investor vil stille i forbindelse med verdsettelsen av selskapet/aksjen avgjøres av hvilken risiko investoren er villig til å ta og hva de forlanger av avkastning tilbake for å ta denne finansielle risikoen.

For å kunne beregne avkastningkravet en investor vil kreve hvis de vurderer en investering i selskapet må vi vite hvilken risiko investoren personlig føler er involvert med å investere i dette selskapet eller forretningsideen. Jo større de opplever risikoen, jo større avkastningkrav vil de sette til investeringen.

Husk at avkastningskravet skal reflektere risikoen ved å investere i dette investeringsobjektet i forhold til alternative investeringmuligheter.

Multippelen er teknisk sett det motsatte som avkastningskravet. Høyt avkastningskrav / lav multippel indikerer høy risiko / lav vekstforventning, mens lavt avkastningskrav / høy multippel indikerer lav risiko / høy vekstforventning.

Små og mellomstore bedrifter (SMB) har normalt vesentlig høyere risiko enn store børsnoterte selskaper. Ved vurdering av SMB-bedrifter anvendes derfor normalt høyere avkastningskrav / lavere multipler.

Hva må vurderes for å avgjøre avkastningkravet?

Når avkastningkravet skal vurderes er det spesielt fire forhold vi må vurdere:

Forventet avkastning: De forventede fremtidige kontantstrømmene for et prosjekt eller virksomheten diskonteres. Verdien av kontantstrømmene kan man finne for eksempel ved å bruke historiske resultat eller veid sannsynlighet for ulike scenarioer. Ved bruk av historiske resultat, bør man være observante på ”unormale år”.

Alternativ plasseringer: Avkastningskravet må ses på som en alternativkostnad for investorene. Det skal gjenspeile hvilken avkastning man kan oppnå ved å plassere pengene på alternative prosjekter. Dette kan ses på som en konkurranse om å trekke til seg nødvendig kapital for å kunne gjennomføre et prosjekt eller få tilført kapital til en virksomhet.

Kapitalmarkedet: Avkastningskravet settes etter lønnsomheten i plasseringer som er risikomessig sammenlignbar. Det medfører at markedet må være åpent, integrert og effektivt, slik at investors alternativavkastning kan bli reflektert.

Samme risiko: Muligheten for avvik i avkastninger i forhold til forventningene vil være med på å påvirke avkastningskravet. Med utgangspunkt i at alle investorer er risikoaverse, så vil høyere risiko gi høyere krav til avkastning.

Markedets risikopremie

Markedets risikopremie (MRP) defineres som:

forskjellen mellom markedsavkastningen og den risikofrie renten.

Størrelsen på markedets risikopremie indikerer hvor stor kompensasjon en investor krever for å investere i markedsporteføljen.

Markedets risikopremie bygger normalt på historiske tall, og måleperioden varierer vanligvis mellom 10 og vel 100 år. Argumentet for en lang analyseperiode er at man får økt stabilitet og jevner ut store svingninger, argumentet for en kort analyseperiode er at økonomien har vært mye mer stabil de siste 10 år, med for eksempel lavere inflasjon og mer diversifiserte investorer. Det er derfor vanskelig å fastsette en eksakt verdi for markedspremien, markedspremien varierer med valg av analyseperiode (Gjesdal & Johnsen, 1999).

Når man vurderer lønnsomhet er det nyttig å ha et estimat på markedspremien for det året man ønsker å beregne og vurdere rentabilitet.

Betaverdien

Betaverdien måler i hvilken grad markedsavkastningen og selskapets avkastning samvarierer, og måler dermed systematisk risiko, det vil si den risikoen som ikke kan diversifiseres bort.

Beta kan finnes på to måter i praksis. Man kan estimere beta for børsnoterte virksomheter på basis av historiske data ved hjelp av en regresjonsanalyse på avkastningen til selskapet og markedet (Bodie et al., 2005).

avkastningskrav

En alternativ metode er å estimere egenkapitalbeta for ikke-børsnoterte virksomheter basert på betaen til komparative virksomheter. I det siste tilfellet bør beta justeres for forskjeller i for eksempel finansieringen av selskapet.

Likviditetspremie

I kapitalverdimodellen antas det at kapitalmarkedet er perfekt – men det er ikke tilfelle i virkeligheten. Man kan anta at kapitalmarkedet er preget av en viss markedssvikt – noe som skyldes ulik informasjon hos investorer og hos virksomheten – eller at investorene ikke ønsker eller har mulighet til å være fullstendig diversifiserte. Informasjonsasymmetrien kan være et insentiv til å legge en premie til egenkapitalkravet.

Dersom aksjen er mindre likvid, eller ikke børsnotert, kan det være aktuelt å legge til en illikviditetspremie til egenkapitalkravet. Illikviditetspremien skal kompensere investoren for at han investerer i en illikvid aksje, og størrelsen skal gi en idé om graden av markedssvikt i den aktuelle aksjen.

Intuitiv metode (evt. m/ scoringmodell)

Under finner du en intuitiv metode for å beregne avkastningkravet, med et praktisk eksempel.

    Risikofri markedsrente (5-10 års obligasjonsrente)
+ Risikotillegg for forretningsmessig risiko
= Nom. avkastningskrav til tot.kap. før skatt
+ Risikotillegg for finansiell risiko
= Nom. avkastningskrav til egenkap. før skatt
–  Skatt:
= Nom. avkastningskrav til egenkap. etter skatt
–  Inflasjon:
= Realavkastningskravet til egenkap. etter skatt :
     (12,6 % – 2,5 %)/(1+0,025)
 4,0 %
 8,5 %
12,5%
 5,0 %
 17,5 %
 17,5*0,28 4,9 %
 12,6 %
2,5 %
 = 9,9 %

 

I neste artikkel skal vi se på hvordan du kan beregne avkastningkravet til egenkapitalen og totalkapitalen med bruk av kapitalverdimetoden (CAPS) som er den mest brukte metoden for verdsettelse og fastleggelse av avkastningkravet.

Denne artikkelen og resten av artiklene i denne artikkelserien kan lastes ned og leses som en e-bok ved å klikke her !

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
Du leser nå artikkelserien: Avkastningskrav

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  Avkastningkrav basert på kapitalverdimodellen (CAPM) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Avkastningskrav
  • Avkastningkrav basert på kapitalverdimodellen (CAPM)
  • Andre avkastningskrav
  • Sharpe-ratio
  • Kapitalmarkeds- og markedsavkastningslinjen
  • Singel-indeks modellen
  • Du leser nå artikkelserien: Fundamental analyse

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << SuperprofittmodellenAvvik fra kapitalverdimodellen – anomalier >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Fundamental analyse
  • Strategiske analyse
  • Rammeverk for den strategiske analysen
  • Rammeverk for regnskapsanalyse
  • Omgruppering av regnskapsanalysen for investororientert analyse
  • Analyse og justering av målefeil
  • Rammeverk for forholdstallsanalyse
  • Rammeverk for fremtidsregnskap
  • Rammeverk for fundamental verdsettelse
  • Nåverdi, neddiskonterer og effektiv rente
  • Nåverdimetoden (kontantstrømmetoden)
  • Kapitalverdimodellens forutsetninger og svakheter
  • Kapitalverdimodellen (CAPM)
  • Egenkapitalmetoden
  • Totalkapitalmetoden (EBITDA)
  • Dividendemodellen
  • Gordons Growth formel
  • Residual Income (EVA)
  • Superprofittmodellen
  • Avkastningskrav
  • Avvik fra kapitalverdimodellen – anomalier
  • Arbitrasjeprisingsteorien (APT)
  • Fama-French tre-faktor modellen
  • Du leser nå artikkelserien: Investeringanalyse

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << KapitalrasjoneringKapitalverdimodellens forutsetninger og svakheter >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Investeringskalkyle
  • Kontantstrømanalyse
  • Nåverdi, neddiskonterer og effektiv rente
  • Nåverdimetoden (kontantstrømmetoden)
  • Annuitetsmetoden
  • Tilbakebetalingsmetoden
  • Kapitalrasjonering
  • Avkastningskrav
  • Kapitalverdimodellens forutsetninger og svakheter
  • Kapitalverdimodellen (CAPM)
  • Egenkapitalmetoden
  • Totalkapitalmetoden (EBITDA)
  • Økonomisk levetid
  • DEL
    Denne artikkelen er skrevet av Kjetil Sander. En entrepenør og forretningsutvikler som har etablert en rekke selskaper de siste 20 årene. Samtidig som har han lang styre- og topp-leder erfaring. Han er utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH, og jobber til daglig som daglig leder i OnNet. På hobbybasis er han i tillegg ansvarlig redaktør for eStudie.no. Les mer.