Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.

    Denne artikkelen er del 2 av 22 artikler om Psyko-, sosio- & antroplogi >> Psyko-sosial påvirkning
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Arv og miljøEn sentral diskusjon blant forskere i ulike i fag er i hvor grad utviklingen vår blir bestemt av arv eller miljø.

Hva er medfødte egenskaper? Hvilke egenskaper utvikler vi gjennom kontakt med omgivelsene rundt oss?

De fleste vil i dag mene at det er en kombinasjon av arv og miljø som påvirker utviklingen vår. Så da blir et mer relevant spørsmål:

– Hvilke av egenskapene våre blir mest påvirket av arv, og hvilke egenskaper blir mest påvirket av miljøet?

Men før vi svarer på det skal vi først se nærmere på de to begrepene knyttet til det spørsmålet:

 Arv:

I det befruktede egget som vi alle er et resultat av, har til sammen 46 kromosomer, som danner 23 kromosompar. Hvert kromosompar har ett kromosom fra mor og ett kromosom fra far. I disse kromosomene ligger genene våre, som er selve arvestoffet, og som går i arv fra generasjon til generasjon. Den viktigste delen av dette arvestoffet kalles DNA-molekyler.

Et menneske har omtrent 25 000 gener, og det er disse genene som:

overfører arvelige egenskaper fra foreldrene våre til oss.

Genene har ulike oppgaver knyttet til ulike deler av oss.

Hvert gen har sin oppgave. I hovedsak går den ut på å produsere visse kjemiske stoffer, og de skal brukes til å påvirke andre celler og stoffet der. Genene virker derfor ikke direkte på atferden vår, men er grunnleggende for det som skal skje senere. Genene styrer for eksempel utviklingen av muskelcellene, og som vi skal se, er den fysiskmotoriske utviklingen viktig for hvordan vi fungerer, hvordan vår atferd er. Fysisk-motorisk utvikling kan deles i to:

  • Fysisk utvikling – hvordan kroppen utvikler seg
  • Motorisk utvikling – utviklingen av bevegelser og balanse.

Det er nær sammenheng mellom disse to utviklingsområdene, uten at jeg skal komme nærmere inn på dette her. Det som er viktig i denne sammenheng er å huske at det er genene som danner grunnlaget for våre individuelle forskjeller og atferd, uten å styre denne utviklingen direkte. 

Ulike kombinasjoner mellom de 23 + 23 kromosomene er nesten ubegrenset. Derfor er det ikke rart at vi er så ulike! To befruktede egg vil derfor aldri ha de samme arveanleggene. Unntaket er eneggede tvillinger, siden de kommer fra ett befruktet egg som har delt seg i to.

Mennesker utvikler seg fra det befruktede egget gjennom celledelinger. Nesten alle cellene i kroppen har 46 kromosomer, 23 fra far og 23 fra mor. Unntaket er kjønnscellene, dvs. eggceller og sædceller, som har 23 kromosomer hver.

I et kromosompar finner vi det samme genet på samme plass på begge kromosomene, det kaller vi et genpar. Genene finnes i både dominant og recessiv utgave. Når et gen i et genpar slår ut virkningen av det andre genet, sier vi at genet er dominant.

Det ene genet i et genpar vil dominere i forhold til det andre, og det er dette som avgjør hvilke arveegenskaper som dukker opp. Det dominerende genet avgjør hvilke arveegenskaper du får. For eksempel, hvis en av foreldrene har mørkt hår og den andre har lyset, vil den dominant gen bestemmer fargen på den resulterende barnets hår. Et recessivt gen er det «tapende» genet i genparet, dvs. det genet som ikke blir tatt til følge.

rulle-tungeEnkelte ganger vil vi også kunne finne to svake (recessivt) gen i samme genpar, noe som gir seg utslag i andre individuelle egenskaper enn om vi hadde hatt et dominerende og et svakt gen i genparet. Et eksempel på dette er genet som styrer om du kan rulle tunga di sammen til et rør (dominant) eller ikke (recessivt). Har du minst ett dominant gen i genparet, vil du kunne rulle tunga sammen. Andre nokså vanlige eksempler på dominante–recessive arveanlegg er fregner eller formen på øreflippen din.

I disse eksemplene dreier det seg om ett genpar. Men det er i mange tilfeller snakk om flere genpar som bestemmer utviklingen. Se for eksempel på deg selv og din egen høyde. Kanskje er du over gjennomsnittet, kanskje under. Grunnen til det er ikke at du har ett bestemt høydegen, men at det er flere som har betydning. 

Andre egenskaper, som for eksempel hvor høy du er, blir avgjort av mer enn bare ett gen. Det finnes ikke et spesielt høydegen. Høyden avgjøres av samspillet mellom flere gener. Genet for hormonproduksjon spiller inn, likeså genet for beinutvikling og genet som gjelder den generelle utviklingshastigheten din. Det er disse arveanleggene i fellesskap som blir bestemmende for hvor høy du kommer til å bli. I tillegg kommer selvfølgelig en del andre faktorer som ikke er arvelige, f.eks. kostholdet. Kostholdet er en miljøfaktor og kan påvirke lengdeveksten innenfor visse grenser som arven setter.

Men høyden din avgjøres ikke bare av arvelige gener. Miljøet rundt seg spiller også inn, f.eks. kostholdet. Kostholdet er en miljøfaktor og kan påvirke lengdeveksten innenfor visse grenser som arven setter.

Foruten hårfargen og høyden, bestemmer genene din:

  • blodtype
  • vekt
  • hudfarge
  • øyefarge
  • fingeravtrykk
  • IQ (påvirkes også av miljøet)
  • kreativitet (påvirkes også av miljøet)
  • sannsynlighet for å få diverse sykdommer (påvirkes også av miljøet)

Mye atferd knyttet til reflekser, instinkter og temperament er også arvelig bestemt

Miljø

Miljøet er alt det som omgir oss siden egget som danner livet blir unnfanget til vi dør. I de ni første månedene er omgivelsene til fosteret morens livmor. Dette miljøet virker selvsagt inn på fosterets utvikling. Det er ikke uten grunn at gravide kvinner blir sterkt oppfordret til å ikke røyke eller drikke alkohol under svangerskapet!

Når vi blir født møter vi et nytt miljø, nemlig det fysiske (hus, trær leker, mat, luft) og det sosiale. I vår sammenheng er det sosiale miljøet kanskje det det aller viktigste, det at vi hele tiden forholder oss til andre mennesker. Begrepet sosialisering er derfor veldig sentralt i forholdet til miljøets påvirkning på oss mennesker.

Å vokse opp betyr å vokse inn i et samfunn og en kultur med bestemte skikker, tradisjoner, roller, normer og verdier. Sosialisering er å vokse inn i samfunnet, og er en av de sterkeste forklaringsvariablene for å forstå menneskelig atferd.

Sosialisering er en prosess som begynner ved fødselen, der vi tar opp i oss og innordner oss etter det verdi- og livsmønsteret som omgir oss. Dette verdi- og livsmønsteret møter du først som barn gjennom familien din og gjennom andre personer i det nærmeste miljøet. Gjennom sosialiseringen tilegner du deg de kunnskapene du trenger for å kunne fungere i et samfunn. Du lærer deg hva som er rett og galt, hvordan du skal oppføre deg i forskjellige situasjoner, og hva som er forventet av deg i de miljøene der du ferdes. Denne læringen skjer når vi er sammen med andre mennesker.

Et eksempel: Hvis du deltar i en gruppe som arbeider aktivt med naturvern, vil de tankene og oppgavene du møter der – parallelt med at du selv bidrar med ideer og forslag – være med og forme deg. Du utvikler dine ideer og holdninger og finner ut hvilke verdier du står for. Du utvikler deg, lærer og tilpasser deg. Du blir sosialisert

En skiller gjerne mellom to typer sosialisering, primærsosialisering og sekundærsosialisering

Den primære sosialiseringen foregår tidlig i livet sammen med mennesker som står oss nært, særlig familien vår. Du lærer av og tar etter foreldre, søsken og andre rollemodeller. Dette er den viktigste formen for sosialisering og den form for sosialisering som har størst innflytelse på våre holdninger, beslutninger og atferd.

Den sekundære sosialiseringen foregår utenfor hjemmet; på skolen, blant venner, i idrettslag, på fritidsklubber og gjennom mediene. Denne tar mer over etter hvert som barn blir eldre, men primærsosialisering og sekundærsosialisering skjer lenge parallelt.

Alle de menneskene som påvirker oss i sosialiseringsprosessen kaller vi gjerne sosialiseringsagenter. Vi møter nye sosialiseringsagenter når vi kommer over i sekundærsosialiseringen.

Sosialiseringsprosessen foregår i alle samfunn, men ulike kulturer har forskjellige normer og verdier. Det merker vi fort når vi møter mennesker fra andre kulturer. Barn som med flerkulturell bakgunn kan oppleve at de går gjennom ulike sosialiseringsprosesser hjemme og på skolen. Det kan være en utfordring.

sosialisering

I psykologien skiller vi gjerne mellom sosialisering og oppdragelse.

Oppdragelse er:

det vi gjør når vi bevisst og målrettet prøver å forme atferden og personligheten til barn.

Sosialisering er et videre begrep som tar for seg både den målrettede påvirkningen og den som ikke er det. Foreldre har kontroll på noe av påvirkningen et barn blir utsatt for, men langt i fra ikke alt. Etter hvert som barnet blir eldre kan det være frustrerende for foreldre å miste kontrollen over hvilke sosialiseringsagenter som påvirker barnet.

Arv vs miljø

Vi ser at både arv (gener) og miljø (sosialisering) påvirker oss, men forholdet mellom arv og miljø er komplisert. Vi vet rett og slett ikke nok om sammenhengen mellom de to faktorene. Vi kan peke på fire ulike retninger når det gjelder hvordan man vektlegger arv og miljø i ulike fag og forskningsmiljøer:

  1. Arv er viktigst
  2. Miljø er viktigst
  3. Arv og miljø har like stor betydning
  4. Arv og miljø påvirker hverandre

Det er stort sett enighet om at våre ferdigheter og egenskaper er bestemt av både genene og omgivelsene våre. Noen forskningsmiljøer hevder imidlertid at det ene sterkt dominerer over det andre, og i psykologien har det også vært slike sterke meninger. Behaviorismen var et perspektiv i psykologifaget som kun fokuserte på omgivelsene sin påvirkning på mennesker: Alle kan lære hva som helst bare man bruker de riktige læringsteknikkene. Noen former for biologisk psykologi er på sin side mer opptatt av arv og gener, uten at de nødvendigvis utelukker miljøet sin påvirkning på oss.

Den vanligste oppfatningen i dag er at arv og miljø påvirker hverandre. Ny forskning om gener støtter tanken om et slikt samspill mellom arv og miljø. Denne retningen kalles epigenetikk, som er læren om hvordan gener kan forandres uten seg uten at selve DNA-strukturen forandrer seg. Genene kan på en måte «slås av og på» gjennom påvirkning fra omgivelsene.

Det er genene som muliggjør og begrenser evnen til læring, og miljøet som er avgjørende for hva vi (eller andre dyr) lærer.

Kilde:

  • https://wiki.rogfk.no/groups/psykologi1/wiki/c4290/Arv_og_miljo.html
  • http://psykologi.cappelendamm.no/binfil/download.php?did=68674
  • Kjetil Sander, Kompendium i Forbrukeratferd (NMH/BI), 1996
Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
    Gå til neste/forrige artikkel i serien:  << Psyko-sosial påvirkningInstinkter og drifter (Homostasen) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Psyko-sosial påvirkning
  • Arv og miljø
  • Instinkter og drifter (Homostasen)
  • Hormoner
  • Behov – målobjekt – ønske
  • Motiv og motivasjon
  • Sansesystemet (våre 7 sanser)
  • Persepsjon
  • Hjernen
  • Tanker (tenking)
  • Intelligens (IQ)
  • Kunnskap og kunnskapbegrepet
  • Læring
  • Sosialiseringsprosessen
  • Emosjoner (følelser)
  • Emosjonell integligens (EQ)
  • Kreativitet
  • Vaner
  • Stress
  • Religion og atferd
  • Holdninger
  • Personlighet
  • Andre artikler i samme kategori er:

    DEL
    Entrepenør og forretningsutvikler med mer enn 20 års erfaring og 14 selskaper bak seg. Utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH. Jobber som daglig leder i OnNet og er ansvarlig redaktør for IKTnytt.no og Kunnskapssenteret. I tillegg er han styremedlem i 4 andre selskaper. Les mer.