Andre avkastningskrav


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 3 av 6 artikler om Avkastningskrav
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


andre-avkastningskrav

Minoritetskrav (mik)

Minoritetsinteresser er eierinteresser (egenkapital) i konsernet som representerer under 50 av den totale eierinteressen i datterselskapene i konsernet. Minoritetene har en tend låst inne i konsernet og vil dermed kunne kreve en ekstra premie utover egenkapitalkravet avhengig av grad av illikviditet.

Minoritetsinvesteringer er egenkapitalinvesteringer som ofte er lite likvide. Minoritetskravet beregnes ved å legge til en ekstra likviditetspremie på 2 % til egenkapitalkravet (ekk).

mik = ekk + ekstra likviditetspremie

Netto driftskapital (NDK)

For å finne betaverdiene for det enkelte år i analyseperioden må vi gå veien om beta til netto driftskapital (NDK). I praksis må dette skje med vekting basert på balanseførte verdier, selv om vi i prinsippet burde bruke markedsverdier. Dette kommer av at markedsverdi på netto driftskapital er svært vanskelig å oppdrive og beregne. 

beta-netto

Beta til netto finansiell gjeld antas å være null. Dette siden man kan forvente at risiko fra finansielle eiendeler – og gjeld utligner hverandre og således ikke medfører systematisk risiko.

Gjennomsnittlig kapital

Kapitalen bør beregnes som et gjennomsnitt for å oppnå etterskuddsrenter. Nettoresultatet er nemlig inkludert i den utgående kapitalen, og vil således være en del av både teller og nevner ved beregning av rentabilitet. Derfor trekker vi nettoresultatet ut fra undersiden av brøken. Denne operasjonen gjør at vi oppnår etterskuddsrenter. For at avkastningskrav skal være kompatibelt med rentabilitetsmål må vi derfor også benytte gjennomsnittlig kapital ved beregning av avkastningskrav.

Gjennomsnittlig kapital er beregnet følgende formel:

mod12

Hvis vi ønsker å holde fokus på fremtiden bør vi her velge å benytte oss av normalisert nettoresultater. Rentabilitetsanalysen vil dermed fokusere på normalisert rentabilitet, og derfor bør avkastningskravene gjøre det samme.

Med utgangspunkt i gjennomsnittlig beta til egenkapitalen beregnes deretter beta til netto driftskapital. Ved å akseptere Miller & Modigliani sin teori om at et selskaps verdi ikke påvirkes av hvordan den er finansiert, kan vi anta at beta til netto driftskapital vil være konstant gjennom perioden. Med konstant beta til netto driftskapital kan vi også finne egenkapitalbetaen for hver enkelt periode.

Tabellen nedenfor viser betaverdiene og vekting av kapital det enkelte år:

mod13

Egenkapitalkrav

Vi har nå også nok informasjon til å beregne hvert års krav til egenkapitalen basert på CAPM. Som vi ser er avkastningskravet til egenkapitalen steget noe de senere årene. Dette er hovedsaklig grunnet både økt egenkapitalbeta og økende renter. I tillegg spiller finansiell gearing inn, da vi i analysen av soliditet så at egenkapitalprosenten har falt noe i perioden.

mod14

Netto finansiell gjeld (nfgk)

For å finne avkastningskravet til netto driftskapital må vi gå veien om noen finansielle krav. Dette kommer av at netto driftskapital består av både egenkapital og netto finansiell gjeld.

Netto finansiell gjeld (nfgk) defineres som finansiell gjeld minus finansielle eiendeler. Kravet til netto finansiell gjeld (nfgk) består av vekting av krav til finansielle eiendeler (fek)- og gjeld (fgk). Vekting formelen vi bruker er denne:

nfgk = fgk × FG/NFG – fek × FE/NFG

Teoretisk finnes det finansielle gjeldskrav ved bruk av følgende formel:

fgk = (risikofri rente + adm. tillegg) + βf x risikopremie til markedet + kredittrisikopremie

I praksis brukes ofte en risikofri rente + et kreditt spread når gjeldskravet skal beregnes. Kredittrisikopremie beregnes ved å multiplisere en kredittrisikofaktor med den justerte Nibor – renten etter skatt.

Kravet til finansielle eiendeler bestemmes fra virksomheten selv, mens finansielle kreditorer avgjør kravet til finansiell gjeld. Som tidligere nevnt kan det argumenteres med at beta til netto finansiell gjeld er null. Dermed vil vekting avgjøre beta til den finansielle gjelden på følgende måte:

mod16

Avkastningskravet til netto finansiell gjeld fremkommer som vektet finansielt gjeldskrav fratrukket vektet finansielt eiendelskrav. Eksempel på dette er vist i tabellen under.

tabell3

Finansiell eiendelskrav (fek)

Finansielle eiendeler består av kontanter, fordringer og aksjeplasseringer som hver har sitt eget avkastningskrav. 

Finansielle eiendeler består normalt av kontanter, finansielle fordringer og finansielle investeringer. Kontanter må regnes som risikofrie og har således en beta på null. For finansielle fordringer skal det avsettes for tap, og dersom dette gjøres vil også beta for slike fordringer være null. Beste estimat for beta på finansielle investeringer vil være en. Dette som følge av manglende informasjon om investeringene. Beta for de finansielle eiendelene består således av vekting av de ulike typene av eiendeler.

Hvis vi forutsetter at kontanter har et avkastningskrav lik risikofri rente etter skatt, fordringskravet anses å være lik avkastningskravet til finansiell gjeld og at investeringskravet vil følge markedsavkastningen (rm). Dette gir da følgende krav til selskapets finansielle eiendeler:

fek = v x rf + w x fgk + (1-v-w) x rm

hvor:

v = andel kontanter
w = andel fordringer
(1-v-w) = investeringsandelen

Hvis selskapet har hatt minimalt med finansielle investeringer i analyseperioden vil kontantene utgjøre så godt som alle finansielle eiendeler. Dette medfører at selskapet får en beta på finansielle eiendeler tilnærmet null. Siden kontantandelen er såpass overveldende settes derfor kravet til finansielle eiendeler lik kravet til kontanter. Det vil si den risikofrie renten etter skatt er:

mod17

En beta for finansielle eiendeler nær null vil også medføre det samme for finansiell gjeldsbeta. Det vil si at premie for systematisk risiko vil være neglisjerbar. Kravet til finansiell gjeld består dermed av den risikofrie renten etter skatt med tillegg av en premie basert på selskapets kredittverdighet (krp).

Denne har vi allerede gjort en beregning av under syntetiske ratingen som ble gjort under analysen av risiko. Hver rating har en egen rentepremie tilknyttet seg basert på sannsynligheten for konkurs slik det kunne betraktes hvert enkelt år.

mod18

Kravet til netto finansiell gjeld kan enten finnes ved vekting av kravene til finansielle eiendeler – og gjeld, eller fra CAPM med en netto finansiell gjeldsbeta lik null. 

Avkastningskravet til finansielle eiendeler fremkommer ved å finne den vektete summen av kontantkrav, finansielt fordringskrav og investeringskrav. Siden kontanter er en risikofri plassering benyttes risikofri rente som avkastningskrav. Når det gjelder finansielle fordringer bruker vi det finansielle gjeldskravet. Dette forutsetter at de man låner ut til er like kredittverdige som bedriften selv. For investeringene benyttes risikofri rente tillagt markedspremie som avkastningskrav. Eksempel på slike beregning er vist i tabellen under.

tabell2

Ved å ta utgangspunkt i den risikofrie renten (som er beregnet tidligere), og legge til en risikopremie til markedet (markedets risikopremie multiplisert med finansiell gjeldsbeta) i tillegg til en kredittrisikopremie basert på syntetisk rating, beregnes avkastningskravet til finansiell gjeld.

Et eksempel på hvordan beregning av avkastningskravet til finansiell gjeld er vist i tabellen under.

tabell1

Netto driftskrav (ndk)

Det samlede kravet til selskapet kan nå finnes via vekting. Kravet kan refereres til som netto driftskrav (ndk).

Etter å ha estimert egenkapitalkrav, minoritetskrav og netto finansielle krav, herunder finansiell gjeldskrav og krav til finansielle eiendeler kan vi bestemme kravet til netto driftskapital. Netto driftskapitalkravet  finnes som det vekta kravet til egenkapitalen, minioritetene  og netto finansiell gjeld.

mod20

Vi har nå fått et utgangspunkt for å analysere historisk lønnsomhet ved at vi kan benytte avkastningskravene som sammenligningsgrunnlag for rentabilitetsmål.

Finansielle krav

Vi har nå de opplysninger vi trenger for å beregne finansielle krav. Det noe vanskelig å tolke bare kravet til netto finansiell gjeld, men ser vi dette kravet i sammenheng med de andre finansielle kravene blir dette enklere.

mod19

Denne artikkelen og resten av artiklene i denne artikkelserien kan lastes ned og leses som en e-bok ved å klikke her !

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
Du leser nå artikkelserien: Avkastningskrav

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Avkastningkrav basert på kapitalverdimodellen (CAPM)Sharpe-ratio >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Avkastningskrav
  • Avkastningkrav basert på kapitalverdimodellen (CAPM)
  • Andre avkastningskrav
  • Sharpe-ratio
  • Kapitalmarkeds- og markedsavkastningslinjen
  • Singel-indeks modellen
  • DEL
    Denne artikkelen er skrevet av Kjetil Sander. En entrepenør og forretningsutvikler som har etablert en rekke selskaper de siste 20 årene. Samtidig som har han lang styre- og topp-leder erfaring. Han er utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH, og jobber til daglig som daglig leder i OnNet. På hobbybasis er han i tillegg ansvarlig redaktør for eStudie.no. Les mer.